Nyheter

Utredninger: Årsaken til, og løsningen på, alle verdens problemer

EN SLASK I BYSTYRET: Forslag til nytt slagord for Oslopolitikken: Bedre ideer – nye utredninger

Det sies mye vakkert om politikk. Og mye stygt. «Politikk er å ville», for eksempel, er en altfor mye sitert boktittel fra Olof Palme, som antyder at det bare er å stå på. Brette opp ermene. Gå i kamp for det man tror på. Hvis Palme skulle vært mer presis ville han nok omformulert seg.

Politikk er nemlig å bestille utredninger.

Selv i lokalpolitikken, hvor det er kort vei fra idé til vedtak og til fysiske konsekvenser ute i byen. Selv her, i Oslo bystyre, er politikk mest å bestille utredninger.

Ukas bystyremøte, for eksempel. Det er mye politikk. Mange meninger. Men resultatet er stort sett en utredning.


La oss begynne på skolen. På ukas store skolesak. Utdanningsbyråd Sunniva Holmås Eidsvoll har gått ut i VG og sagt at Oslo skal slutte med eksamen. Eller, fullt så bastant var det kanskje ikke. Utdanningsetaten ber regjeringen om å starte et prøveprosjekt med å erstatte eksamen med langtidsoppgaver. Ingenting trigger den moderate høyresida mer enn endringer i testing i Osloskolen. Så det ble selvfølgelig en stor sak i spørretimen onsdag.

– Arbeiderpartiet, MDG og SV fortsetter med å jobbe for å øke forskjellen i Osloskolen, sa Høyres skolepolitiker Mehmet Kaan Inan.

Mehmet

– Vi har et byråd som går til valg på å fjerne fraværsgrensen, fjerne karakterer, fjerne fritt skolevalg, fjerne vurderinger og fjerne eksamen. De har en skolepolitikk som bare handler om å fjerne, sa han.

Byråd Sunniva Holmås Eidsvoll svarte med å si det var veldig skuffende å høre på spørsmålet.

– Vi er nødt til å se på hvordan vi kan utvikle Osloskolen, sa hun.

– Det er ikke bare Oslo som skal teste ut forsøk med nye eksamensformer, la hun til.

Diskusjonen gikk høyt, først og fremst mente opposisjonen at innleveringer av større oppgaver blir en fordel for elever med ressurssterk bakgrunn. Særlig Fremskrittspartiets Bjørn Revil, som sjøl er lærer, reagerte kraftig på planen.

– Som lærer har jeg satt noen tusen karakterer. Jeg blir litt lei meg over stadige slengbemerkninger fra folk utenfor skoleverket om at vi ikke setter rettferdige karakterer, sa Revil.


– Vi er bekymra for at dette kan være et eksperiment som vi ikke veit resultatet av, sa Høyres Afshan Rafiq.

Det er jo, kan man kanskje innvende, noe av poenget med eksperimenter.

Men byråden argumenterer med at eksamen er tilfeldig og urettferdig, at det ikke gir elevene muligheten til å vise fram hva de virkelig kan.

– For å finne nye måter på hvordan dette skal funke, så må vi teste ut. Hvor vi ender opp vet vi ikke, men vi trenger ny kunnskap, sa Holmås Eidsvoll.

Sunniva

Det hele minner jo bittelitt om den evigvarende saken om inntaksmodell for videregående skole. Byrådet er klare på at de er mot dagens ordning. Men akkurat hva de vil ha i stedet, ja det er åpent for diskusjon. Og eksperimentering. Og kanskje en og annen utredning.


Det skal i det hele tatt utredes, og utsettes.

  • Frykten for støy fra festivalen DNA Hardstyle, som straks skal gå av stabelen på Nedre Foss: Vi får se åssen det går og evaluere etterpå.
  • Forslaget om å dele opp kommunale avgifter i flere og mindre regninger: Vi bestiller en utredning.
  • På spørsmålet om anerkjennelse av Holodomor som folkemord, var det faktisk et forslag om å be Regjeringen utrede det hele i stedet. Men forslaget ble så vidt nedstemt.

(Akkurat på det punktet er det forresten verdt å nevne at hele bystyret stemte for å uttrykke solidaritet med Ukraina. Eller, vent. Nesten hele. Danny Chaudrys enmannsgruppe stemte mot, med begrunnelsen at forslaget omtalte Russlands krig som «brutal». Les mer om det i Avisa Oslo)


I det hele tatt er det mye utredninger og lite handling. Mye ull og lite sau. Og lite el.

Bystyret rakk nemlig også å diskutere elbilladere i spørretimen onsdag.

Marit Kristine Vea, Venstres bystyrerepresentant i Oslo, gikk i krigen for hovedstadens elbilister. Selv om kommunen har et mål om å bygge 200 ladeplasser i året, ble fjorårets resultat negativt. Det ble rett og slett færre kommunale elbilladere tilgjengelig for alle i 2022 enn det var i 2021. Det kan du for eksempel lese om her.

– Det er blitt vanskeligere å være elbilist i Oslo, i hvert fall hvis man trenger gatelading, sa Vea, og stilte spørsmål om byrådet er fornøyde med at det blir vanskeligere å lade elbilen sin i Oslos gater.

– Jeg er veldig stolt av at Oslo er verdens elbilhovedstad, sa samferdselsbyråd Sirin Hellvin Stav.

Akkurat den påstanden ble ikke helt forbigått av resten av bystyret. Blant annet mente Venstres Haakon Riekeles at verdens elbilhovedstad er helt nede på 313. plass (av 353) på elbilandelen i nybilsalget blant norske kommuner. Men pytt, pytt.

– Vi ligger godt an, sa byråd Stav


Hun pekte på at elbilladerne rammes av verdenssituasjonen. De hadde 80 ladepunkter klare for utbygging, men komponentmangel rammer hardt. Dessuten er det arealkonflikter og trøbbel med strømforsyning.

Likevel var det en antydning til selvkritikk fra byråden.

– Jeg er ikke fornøyd med de tallene for gatelading i 2022, sa hun.

Så var det Senterpartiets Morten Edvardsen som tok ordet. Han snakket om ladepriser for elbiler, og vinterens lille forsøk på kraftige prisøkninger. Deretter pekte han på et notat fra byrådsavdelinga, om framtidige ladepriser.

Morten

– Fagetaten jobber med en modell for prising som både ivaretar ønsket om kilowattimeprising, ønske om forbruksbasert betaling og et overordna mål om trafikkreduksjon, siterte han.

Det siste der, lurte Edvardsen på, hva skal det bety? At det skal bli ekstra dyrt, for å få folk til å droppe elbilen?

Byråd Stav kunne fortelle at hun ikke har konkludert med hvordan innretningen skal være.

– Det blir en mer rettferdig ordning. Da kan det være at det blir nødvendig å ha en komponent for å sikre at det ikke blir rimeligere å lade enn å parkere ordinært, sa Stav.

Det er nesten så tankene farer til debatten om arbeidslinja. Du veit, den truende fare om at det skal finnes ett eller annet menneske på trygd som har bedre økonomi en det aller fattigste mennesket med jobb. Her frykter man åpenbart det samme: At det skal finnes en ladeplass som er billigere enn en parkeringsplass?

Jeg veit ikke. Men det høres lovende ut.

Uansett skal det utredes. Så blir det nok bra til slutt. Det er bare så vanskelig å ikke glemme hele saka i mellomtida.

Mer fra Dagsavisen