Nyheter

På Tveten gård fikk elever skolemotivasjonen tilbake. Men i år får ingen elever undervisning her

Via en tilfeldighet ble leder av Stiftelsen Opprop, Lene Røisland, gjort oppmerksom på at tilbudet deres til skolelei ungdom nærmest var nedlagt. Selv skolebyråden i Oslo skal ikke ha visst noe om rundskrivet som setter alternative opplæringsopplegg i fare.

– Opprop skulle i dag hatt 24 elever på et lavterskeltilbud, men vi har ingen på grunn av dette plutselige vedtaket som gjør det mye vanskeligere for elever å få plass, sier Lene Røisland til Dagsavisen. Hun forteller at hun fikk vite tilfeldig via bekjente om rundskrivet som var publisert på Utdanningsetatens intranett «Tavla».

I rundskrivet er det presiseringer knyttet til skolenes bruk av såkalt alternativ opplæring, altså at elever kan få undervisning andre steder enn på skolen. Det var Avisa Oslo som omtalte saken om rundskrivet først.

Der heter det blant annet:

«Det må foreligge en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten som blant annet tar stilling til hvilken opplæring som vil gi et forsvarlig opplæringstilbud, herunder organiseringen av opplæringen. PP-tjenesten må ha vurdert hva slags alternativ opplæringsarena som kan være egnet for at eleven skal nå målene for opplæringen, og om bruk av alternativ opplæringsarena vil gi eleven et forsvarlig opplæringstilbud. PP-tjenesten må også vurdere mulighetene for at eleven kan få forsvarlig opplæring på skolen.»

Rundskrivet kan tolkes som en innstramming av mulighetene til å bruke alternativ opplæring for elever som har behov for noe annet enn ordinær skole, fordi hvis PP-tjenesten vurderer at eleven får forsvarlig opplæring ved skolen, så skal eleven ikke få alternativ opplæring.

– Vi har ikke turt å ta inn elever dette semesteret. Men vi planlegger og håper å kunne starte opp igjen på nyåret, sier Røisland.

Byrådsplattform

Dagsavisen møter daglig leder Lene Røisland, «filmlærer» Gjermund Mathisen og Venstres gruppeleder i bystyret, Hallstein Bjercke, hos Stiftelsen Opprop på Tveita. På agendaen for dagen skulle det stått film og skuespill, men kameralampene og kameraene er skrudd av og det er ingen som øver inn replikker eller ordner rekvisitter og kostymer.

Opprop skulle, i dag hatt 24 elever på et lavterskeltilbud, men vi har ingen på grunn av dette plutselige vedtaket som gjør det mye vanskeligere for elever å få plass,

—  Lene Røisland, Opprop

– I byrådsplattformen til SV, MDG og Ap står det blant annet at byrådet vil ta i bruk flere alternative og praktiske opplæringsarenaer, som det vi og andre driver med. Det samsvarer lite med presiseringen fra UDE hvor de strammer inn på skolens mulighet til å gi tilbud til elever utenfor klasserommet, sier Røisland, oppgitt.


– Vi har elever her som kommer subbende og dukknakket med hettegenseren godt lukket igjen. De tør nærmest ikke gå opp trappene her, og alle minst møte blikket til noen eller åpne munnen for å si noe. Vi begynner alltid dagen med å håndhilse på hverandre, en kopp te, og en runde hvor alle forteller om uken siden sist vi møtes. Og det er ikke lov til å ikke si noe. Vi kan gjerne vente en hel dag på at vedkommende, for å sette det litt på spissen, sier Gjermund Mathisen.

– Eller som en jenta sa da hun skulle beskrive hverdagen sin: «alt er bare grått». Hun satte ord på hva de aller fleste av våre elever tenker, og det var sterkt å høre, sier Mathisen.

– Må rydde opp

– Dette må det ryddes opp i, sier Hallstein Bjercke (V) klart og tydelig.

Han tok opp saken i muntlig spørretime i bystyret sist onsdag, og ble overrasket over at skolebyråd Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) ikke visste hva Utdanningsetaten hadde presisert overfor skolene.

– Det jeg lurer på, og som jeg ikke har fått svar på, er hvorfor etaten sender ut dette? Dette er et vedtak mot alle politiske prioriteringer, sier han til Dagsavisen.

Det virker som at i skolen skal du verken være evnerik eller slite, men være helt gjennomsnittlig.

—  Hallstein Bjercke (V)

– Tidligere la byrådet ned talentprogrammet for evnerike elever. Da var dårlig økonomi grunnen. Nå går de løs på tilbudet for de som sliter. Men her er økonomien på plass. Det virker som at i skolen skal du verken være evnerik eller slite, men være helt gjennomsnittlig, sier Bjercke.

Han mener at vi risikerer økt frafall og store konsekvenser for enkeltelever dersom dette vedtaket reverseres.

– Vi må få mangfoldet og friheten tilbake i Osloskolen.

Tidligere kunne skolen selv avgjøre om en elev skulle få plass på programmet. Opplegget var at det skulle gå kort tid fra de ble forespeilet tilbudet, til de kunne begynne. Nå kan det ta rundt tre måneder før de kan tilbys en plass.

– Det er altfor lang tid. De som vi skjønner trenger et slik tilbud trenger det kjapt. Ikke etter tre måneder, og mange utredninger, sier Røisland.

I fjor hadde de 50 elever inne på intervju, hvor de forteller om seg selv og sitt liv, og Opprop vurderer hvor motiverte de er.

– 24 av dem fikk plass. For de fleste var det først gang de var på et intervju, og kanskje også første gang de ble utvalgt til noe, sier Røisland.

Godkjent

I et svar fra Utdanningsetaten skriver direktør Marte Gerhardsen at hun kjente til og har godkjent presiseringene som skolene har fått.

Presiseringene er i tråd med nasjonale føringer fra Utdanningsdirektoratet, skriver hun i en e-post til Dagsavisen.

Dersom enkeltelever skal tas ut av klassen skal det gjøres en vurdering om dette er til barnet eller ungdommens beste, og vi må sikre at elevene som tas ut av klassen får den undervisningen de har krav på.

—  Marte Gerhardsen, UDE-direktør

– Alle elever i Osloskolen skal være inkludert i fellesskapet, og ha tilhørighet til en klasse. Det er en viktig grunnmur i skolen. Dersom enkeltelever skal tas ut av klassen skal det gjøres en vurdering om dette er til barnet eller ungdommens beste, og vi må sikre at elevene som tas ut av klassen får den undervisningen de har krav på, skriver hun videre.

Å utvikle mer elev-aktive og varierte læringsformer og benytte alternative opplæringsarenaer er et oppdrag til alle skoler i Oslo, forteller hun.

Marte Gerhardsen. Direktør i Utdanningsetaten i Oslo kommune.

– Dette vil gjøre undervisningen mer relevant og engasjerende for elevene våre. I Osloskolen har vi flere alternative opplæringsarenaer som Sjøskolen og Markaskolen, og vi samarbeider med andre som gir gode tilbud til elevene våre. Det skal vi fortsette med, avslutter Marte Gerhardsen.

Dagsavisen har også vært i kontakt med byrådsavdelingen til skolebyråd Sunniva Holmås Eidsvoll (SV). De henviser til Utdanningsetaten, og opplyser at byråden vil oversende et notat til bystyrets kultur- og utdanningsutvalg om saken, slik de har bedt om.

Supplement

– En av de siste filmene vi lagde, «Pia Gynt», ble nominert som årets beste kortfilm på barnefilmfestivalen i Kristiansand, sier Gjermund Mathisen stolt.

Mitt første møte med Ibsen var i Nationaltheatret som 10-åring. Enten sovna du, eller så begynte man å tulle og tøyse. Det var som å starte med en femmil første gang man går på ski.

—  Gjermund Mathisen, Opprop

Han er regissør og manusforfatter. Og en stor Ibsen-fan.

– Mitt første møte med Ibsen var i Nationaltheatret som 10-åring. Enten sovna du, eller så begynte man å tulle og tøyse. Det var som å starte med en femmil første gang man går på ski. Vi bryter Ibsen ned, og Peer Gynt er fantastisk for en niendeklassing, sier Mathisen.

At det er niendeklassinger som har tilbudet er ingen tilfeldighet.

– Dette er et skoleår hvor mange får et dropp i motivasjonen, og er et år hvor man kan forebygge faren for å havne i utenforskap. Det er også et skoleår uten avgangseksamener, sier Lene Røisland.

I stedet for å tvinge seg gjennom skoledagen, og kanskje på sikt droppe ut, har Stiftelsen Opprop et tilbud en dag i uken, hvor de kan jobbe med andre ting, og møte andre likesinnene fra andre skoler.

– Hva er så erfaringene etter åtte år med programmet?

– Vi ser at de som faller gjennom i klasserommet, de som aldri hever stemmen og forsvinner i mengden, blomstrer i et slikt program, sier Lene Røisland.

– Svakheten fra klasserommet, blir en styrke på scene. Elevene lærer å ta plass i trygge rammer, fremfor å være små i et klasserom sammen med 28 andre elever, supplerer Gjermund Mathisen.

Men de sier også at det er vanskelig å måle selvtillit og livsmestring.

– Proba Samfunnsanalyse har intervjuet tidligere elever, og skolene som er med melder tilbake til oss at de merker en endring hos elevene, at de er faglig sterkere og står tryggere i seg selv, sier Lene Røisland.

– Mange av disse elevene er det ikke nødvendigvis skolen som er problemet. Det kan ha stormet på hjemmebane. Gi elevene tid og rom, og begavelsen alle har kan komme. Det handler om hvordan det blir lagt til rette, sier Røisland.

Trengte en pause

Saya er en av elevene som var med på filmprogrammet i 2019/20. Hun ønsker ikke bilde og etternavn i avisa, men sier til Dagsavisen at filmprogrammet gjorde en stor forskjell for henne.

– Jeg var skolelei som veldig mange andre, og følte at jeg trengte en pause fra skolen. Det jeg likte godt var at de var så veldig åpne på Tveten Gård. Det var et fint sted å snakke om problemene mine, og jeg fikk aksept for den jeg var. Jeg ble sett, og jeg så at jeg ikke var den eneste som var skolelei og hadde problemer, sier hun.

– Opprop var en frikobling fra hverdagen, som gjorde at jeg ikke bare sluttet på skolen. Etter året på Tveten går var jeg motivert for å fortsette i tiendeklasse. Og ikke minst er jeg blitt mer utadvendt, sier Saya, som i dag går på videregående og har planer om videre utdannelse.

Hun synes det er trist at hele programmet nå står i fare.

– Alle er skolelei innimellom. Enten du har en diagnose eller ikke. Det er ikke bare enkelt å sitte i time etter time i et klasserom å være konsentrert. For meg har Opprop gjort en stor forskjell, og ført til at jeg har fått motivasjonen tilbake, sier hun.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen







Mer fra Dagsavisen