Nyheter

Oslos populære skoler fyller klasserommene til randen: – Det er rett og slett uforsvarlig

På de mest populære videregående skolene i sentrum er klasserommene stappfulle i enkelte fag. Det bekymrer skoleledelsen, og ikke minst lærerne.

Dette er særlig et problem ved de mest populære skolene som Elvebakken, Ullern og Fyrstikkalleen skole (F21).

I enkelte klasser i de mest populære faggruppene som media og kommunikasjon, og kunst, design og arkitektur var det opptil 38 elever i hver klasse ved skolestart.

Mange flere enn klassedelingstallet som før satte maksgrensa på 30 elever.

Problematisk

Lærer og tillitsvalgt ved Elvebakken videregående skole, Lars Greger Granlund, synes det er problematisk med så mange elever i hver klasserom. De hadde på det meste 35 elever i en klasse ved skolestart og noen klasser med 34 elever.

Elvebakken videregående skole.

– Mange elever betyr at det blir mindre tid for lærerne å følge opp hver enkelt elev, og det blir mer press på oss bak kateteret. Som lærer skal vi bygge relasjoner til elevene, og det blir vanskelig med så store klasser. Det er rett og slett uforsvarlig, sier Lars Greger Granlund til Dagsavisen.

– Mange elever betyr at det blir mindre tid for lærerne å følge opp hver enkelt elev, og det blir mer press på oss bak kateteret.

—  Lars Greger Granlund

Mange elever gir også mer støy i klasserommene.

– Det er heller ingen klasserom som er dimensjonert for så mange elever, noe som også gir et dårlig inneklima. Og etter to år med pandemi, med mye hjemmeskole, fører så store klasser til at det blir mindre sosialt oversiktlig. Etter to år med pandemi, ser vi også at folk blir syke av å være så tett på hverandre, sier han, og kan også fortelle om stappfulle felleslokaler på skolen.

– Det er køer overalt, ikke minst når alle skal ha mat i kantina samtidig. Det er trengsel overalt. Koronaen har også gjort oss mindre sosialt oppdratt, og det er en utfordring, sier han.

Klassedelingstallet

Fylkesstyremedlem i Utdanningsforbundet Oslo, for videregående opplæring, Bendik Indreeide, er enig med sin kollega Lars Granlund i at det er problematisk med så store klasser.

– Den utviklingen vi her ser et eksempel på mener vi at er argument for å gjeninnføre klassedelingstallet. Klassedelingstallet var en fast grense på hvor mange elever som kunne være i en klasse. Tidligere var dette 28 på barneskolen, 30 på ungdomsskolen, 30 på studiespesialisering og 15 på yrkesfag. Klassedelingstallet ble opphevet i 2003, under forutsetning at finansieringen ikke skulle bli dårligere, sier han til Dagsavisen.

Bendik Indreeide i Utdanningsforbundet Oslo.

– På de mest innsøkte skolene er det i praksis blitt slik, at det som før var en maksgrense, nå har blitt noe som ligner mer på en minimumsgrense, sier han.

– Selv om jeg ikke vil påstå at motivasjonen for så store elevgrupper er økonomisk, så er det et faktum at med dagens finansieringssystem for videregående opplæring i Oslo, hvor størstedelen tildeles etter antall klasser, og resten etter antall elever, så er det mindre kostnadskrevende for etaten og Oslo kommune å ha seks veldig store klasser, enn å ha sju litt mindre klasser, sier han videre.

På de mest innsøkte skolene er det i praksis blitt slik, at det som før var en maksgrense nå har blitt noe som ligner mer på en minimumsgrense.

—  Bendik Indreeide, Utdanningsforbundet Oslo

Han støtter opp om de utfordringene store klasser gir.

– Det blir større arbeidsbyrde på læreren og det blir vanskeligere å følge opp hver elev, sier han.

Håndterbart

Rektor ved Elvebakken, Camilla Hauren Leirvik, er ikke glad for overfylte klasserom, men mener at situasjonen er mer håndterbar nå, enn ved skolestart.

Rektor ved Elvebakken vgs, Camilla Hauren Leirvik.

– Det er alltid noen som ikke møter opp eller faller fra av andre grunner. Disse plassene blir ikke fylt opp igjen, og det er ikke så ille nå som i første omgang. Vi er en stor skole, og det justerer seg litt etter hvert, sier hun til Dagsavisen.

Det er alltid noen som ikke møter opp eller faller fra av andre grunner.

—  Camilla Hauren Leirvik, rektor Elvebakken vgs.

Mange elever står på venteliste til de mest populære linjene, men med store klasser i utgangspunktet, er det ikke sikkert man får plass selv om man står på første eller andreplass på ventelista.

– Det er krevende, og gir mange falske forhåpninger. Er det 35 elever i en klasse, som var det meste vi hadde i en klasse ved skolestart, vil vi ikke fylle opp om en elev sier fra seg plassen. Det vil vi først gjøre når vi er nede i 32 elever, sier rektoren.

Lovmessig

Når man søker seg til videregående skole, har man lovmessig rett til å komme inn på ett av de tre programmene man søker på. Og når mange vil på de samme programmene, fylles det fort opp.

– Vi er nå i en situasjon hvor vi har måtte fylle opp noen av utdanningsprogrammene, for at alle skal få oppfylt retten sin, sier Trond Lien, divisjonsdirektør for videregående, voksenopplæring og fagopplæring i Utdanningsetaten.

– Så store klasser er ingen god løsning, men konsekvensen ville vært at noen ikke hadde kommet inn på noe av det de hadde søkt på. Da ville vi brutt loven, sier han til Dagsavisen.

Vi er nå i en situasjon hvor vi har måtte fylle opp noen av utdanningsprogrammene, for at alle skal få oppfylt retten sin.

—  Trond Lien, divisjonsdirektør i Utdanningsetaten

Ved skolestart sto de igjen med rundt 40 elever, som de måtte finne en plass til.

– Vi hadde ikke noe reservekapasitet for de aktuelle elevene. En annen utfordring er forsinkelser i utbygging av skoler. Det gjør at vi mangle kapasitet i flere år fremover, sier han.

Trond Lien, divisjonsdirektør for videregående, voksenopplæring og fagopplæring i Osloskolen.

Utdanningsetaten er klar på at store klasser ikke er noen ideell løsning.

– Vi er i dialog med de skolene det gjelder, for å komme med avhjelpende tiltak. Vi holder å med å skaffe oss oversikt, og se hva vi kan gjøre på kort sikt, sier han.

Etter at Dagsavisen hadde pratet med Trond Lien på telefonen tirsdag, sende han en oppdatert statusrapport på elevantallet.

– Vi har fått tilbakemelding fra to skoler som har startet skoleåret med svært fulle grupper, begge innenfor utdanningsprogram Medier og kommunikasjon: Fra Elvebakken meldes det 30. august at elevtallet er nede i 34 elever per gruppe, og at skolen, i dialog med UDA, avventer litt før det eventuelt settes inn ekstra tiltak. Ullern videregående skole har kun en gruppe Vg1 (første trinn) MK, og der er det nå 36 elever. Ullern tilføres ressurser slik at gruppen kan deles, skriver Trond Lien i en e-post til Dagsavisen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen





Mer fra Dagsavisen