Nyheter

Oslo-budsjettet: Kun smuler igjen av skolematen til de yngste

Byrådet i Oslo har lovet hovedstadselevene et gratis skolemåltid i løpet av skoledagen. Årets budsjett viser at det ikke vil gjelde om lag 50.000 elever på barnetrinnet.

– Det er absolutt blant ungdomsskole og videregående det er størst behov, og vi har lagt fram gratis AKS for 1. til 4. trinn, og der får de mat, så vi har prioritert innafor et litt strammere budsjett, sier byrådsleder Raymond Johansen til Dagsavisen i forbindelse med pressekonferansen i Oslo rådhus, der neste års Oslo-budsjettforslag fra byrådet ble lagt fram onsdag.

– Men kan barneskolen komme seinere?

– Vi må se på det. Vi har ikke lagt inn det nå, sier Johansen.

Byrådsplattformen

Ifølge byrådets politiske plattform 2019–2023 har byrådspolitikerne i hovedstaden store ambisjoner på vegne av Oslos elever – også når det gjelder skolemåltid: «Skolemat skal gjøre det lettere for elevene å holde konsentrasjonen oppe, og sørge for mer læring og ro i klasserommet. Byrådet vil sørge for at elever i Osloskolen får et gratis, kjøttfritt måltid i løpet av skoledagen» slås det fast.

Byrådslederen vedgikk allerede før budsjettet ble lagt fram at nødvendigheten av et stramt budsjett, gjør at byrådet ikke vil innfri alle løftene på skolemat fra egen politisk plattform.

– Vi prioriterer hardt, det må vi. Blant annet kommer vi ikke til å levere på alt som står i byrådsplattformen om skolemat. Det betyr ikke at ikke skolemat er viktig, men det er en av de stramme prioriteringene vi må gjøre, uttalte Johansen nylig til Aftenposten.

I høst startet arbeidet med å rulle ut en skolematordning for elever i videregående skole. Etter planen skal ungdomsskoleelevene komme etter neste høst. Hva de om lag 50.000 elevene på 1.–7. trinn vil få, er altså høyst usikkert. I realiteten betyr dette at kun tre av ti elever i grunnskolen har utsikter til å få skolemåltidet elevene er lovet.

Raymond Johansen

Flinkere til å smøre matpakka

Høyres gruppeleder i bystyret, Anne Haabeth Rygg, synes det er snodig at barneskolebarna ikke er blant elevene som får gratis skolemat.

– Veldig rart. Jo eldre man blir, jo flinkere blir man til å smøre matpakka selv. Hvis man først skal bruke skolepenger på mat og ikke undervisning, så burde man begynt med de yngre. Men vi mener man burde bruke skolemidlene på undervisningen, sier Anne Rygg.

Elling Tufte Bere er seniorforsker ved avdeling for helse og ulikhet ved Folkehelseinstituttet, og var nylig med å utgi en ny rapport om skolemat. Sammen med kolleger har han satt seg inn i forskning på området, og sier dette til Dagsavisen:

– Skolematen har et kjempepotensial både i forhold til kosthold og helse, og med tanke på konsentrasjon og læring. Mye tyder på at måltider i skolen også kan ha en positiv effekt på det sosiale, og kanskje forhindre fravær og frafall, sier Bere.

En studie fra USA viste blant annet også at barnas skoleprestasjoner økte da skolen byttet matleverandør til en leverandør som leverte sunnere mat.

Levekårsutfordringer

Seniorforskeren mener et viktig poeng med skolemat er at man når hele populasjonen og ikke minst de elevene som trenger det aller mest.

– I en by med store levekårsutfordringer og stor sosial ulikhet, er det sannsynlig at et næringsrikt skolemåltid vil være mye viktigere for noen elevgrupper enn for andre, mener forskeren.

Samtidig viser Folkehelseinstituttets forskningsgjennomgang at det mangler grundig og relevant forskning på skolemat som er direkte sammenlignbare med norske forhold. Dette er også noe av bakgrunnen for at Folkehelseinstituttet har inngått et samarbeid med Oslo kommune for å følge utviklingen med innføring av skolemat i hovedstaden.

– Målet er at vi skal kunne si noe mer konkret om skolematens betydning for norske elever. Dette handler ikke bare om kosthold og helse. Et felles skolemåltid vil potensielt også kunne påvirke skolemiljø og samhold blant elevene. Men dette vet vi ikke nok om. Uansett vil det trolig være viktig at skolene lager et måltidsopplegg som er målrettet for formålet ved den enkelte skole. Skolemat kan nok ikke løse alt, sier Elling Tufte Bere i Folkehelseinstituttet til Dagsavisen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen