Lenas ferieparadis: – De tror at alle her er narkomane

Hele den lange vinteren sitter Lena Kristoffersen (53) hjemme i ettromsleiligheten sin på Ammerud i Oslo. Alene. Hun har ingen kjæreste. Ingen barn. Hun er ensom og uføretrygdet. Det eneste hun ser fram til, er å dra ut på Langøyene. Pakke teltet. Campingbordet. Dyna. Grillen. Fuglematen til småfuglene.

Å bli der hele sommeren.

Depresjonen og de negative tankene forsvinner nesten helt her ute i Oslofjorden. Angsten roer seg.

Hver eneste sommer i over 20 år har Lena bodd her ute. Hele sommeren, til den siste ferja går. Ferie for en som ikke har råd til å dra på ferie.

Nye regler

Men nå er det mest slitsomt.

De nye reglene kom i fjor. Langøyene gjenåpnet etter å ha blitt rustet opp for over 500 millioner kroner. Størstedelen av beløpet ble brukt til å sikre avfallsdeponiet etter at søppel begynte å komme opp i overflaten, mens 180 millioner kroner er brukt til å ruste opp øyas fasiliteter.

[ Vil bruke 81 millioner kroner mer på Langøyene ]

Lena Kristoffersen og venninna Shandi Olsen pakket campingutstyret og dro over. Det var ny gresslette, ny kiosk, nytt sanitæranlegg. Og nye regler. Ingen telting i strandsonen. Og etter sju dager måtte man pakke sammen for å tilbringe et døgn på land.

Hensikten med den nye regelen er at flere skal få ta del i dette gode, sa Bymiljøetaten til avisa Vårt Oslo i fjor sommer.

Da var en av de faste teltgjestene blitt hentet av politiet.

– Vi føler jo at de er ute etter å kvitte seg med de faste camperne, forteller Lena, mens vi spaserer over gressletta. Ett år er gått siden fjorårets rabalder.

– Hvis det ikke hadde vært nok teltplasser her, hadde jeg skjønt det. Men det er masse ledige plasser. Hvem er det egentlig vi er i veien for? Hvem er det vi plager?

To-dagers

Én ting var fjorårets sjudagersregel. Men i år fikk Lena Kristoffersen og venninna Shandi Olsen beskjed om at de måtte forlate øya etter kun to dager.

– Jeg knakk helt sammen og begynte å grine, forteller Lena.

– Det ødela alt.

Hun kom tilbake på øya tirsdag denne uka, etter å ha vært på fastlandet et døgn, som reglene tilsier. I hele sommer har Lena Kristoffersen fått være på øya i bare to døgn, før hun har måtte pakke teltet og dra alt pikkpakket hjem igjen til Ammerud. Grillen. Dyna. Kasserollene. Teltet.

– To dager? Jeg tror ikke de som sitter og bestemmer drar på ferie til Syden eller Karibia i to dager? De kunne jo prøvd det selv.

Hun har fått senebetennelse av alt slitet. Blitt stressa, irritabel. Over at ting som er blitt lovet, ikke har blitt noe av.

Først nå, etter å ha ventet over halve sommeren, fikk camperne nylig beskjed om at det etter to døgn skal bli mulig å søke om forlengelse.

– Jeg fikk beskjeden da jeg satt på ferja til byen. Jeg ble så lettet. Jeg danset av glede, forteller Lena. I stedet for å dra tilbake til 30 kvadratmeter på Ammerud, kunne hun bli med ferja tilbake til Langøyene.

Nå får hun mest sannsynlig være i ni dager. Så sant det er plass, og camperen ikke tidligere er bortvist på grunn av ordensproblemer, så kan Bymiljøetaten innvilge teltplass en uke til.

– Nå kan jeg søke om en uke til, så lenge jeg ikke bråker.

[ Langøyene - dumpingplassen for søppel og byens fattige ]

Dårlig rykte

For det er ingen hemmelighet at Langøyene har slitt med dårlig rykte. Bråk, fyll, rusmisbruk blant teltturistene har skremt bort barnefamiliene. I 2005 skrev Aftenposten at tyverier og narkosalg er blitt et problem i campingparadiset. Den gang var det 40–50 faste campere på øya. Lena har selv blitt utsatt for tyveri, og låser alltid teltet med hengelås før hun går noen steder.

Men dette var et problem tidligere, sier Lena.

– De tror at alle her er narkomane, men det er vi ikke. Det miljøet er borte. Nå er vi ikke mer enn 7–10 faste campere igjen her.

[ Slaveøya i Oslofjorden ]

Enkel standard

Hun viser meg teltplassen sin for den neste uka. Forteller at tidligere hadde hun hustelt, men etter at de nye reglene kom, måtte hun kjøpe et lettere telt. Det gamle ble for tungt å drasse fram og tilbake. Hun har isoporkasser med tørrmat og kjølevarer. Campingbord med blåblomstrete voksduk. Kubbelys og ukeblader. En tjukk oppblåsbar madrass med dyne og pute. Her står to gamle barnevogner som brukes til transportetappen.

– Hva gjør du her ute dagen lang egentlig?

– Snakker med småfuglene. Lager litt mat. Prater med de andre som telter her. Hører på radio. Tida bare flyr.

Vi går ned til sjøen. På veien viser Lena de gamle teltplassene, de med sjøutsikt, nå er det ikke lov å telte så nær strandsonen. To vektere er på jobb, og sørger for at folk følger reglene.

– De er jeg veldig glade for, altså. Det er ikke vekterne som skaper problemer for oss faste.

Hyttedrøm i det fjerne

Ikke langt unna ligger hytteøyene. Lindøya, Bleikøya og Nakholmen. Lena speider utover.

– Jeg skulle gladelig solgt ettromsleiligheten min for en hytte der ute. Ikke at jeg hadde fått råd, uansett.

– Hva betyr Langøyene for deg?

– Det betyr alt.

– Hvor hadde du reist hvis du ikke kan dra hit?

– Ingen steder. Hvor skal jeg dra hen da? Legge meg utenfor blokka?

Det Lena håper på, er at reglene skal bli endret til at de kan få være i ni dager, for så å flytte til en ny sone.

– Da hjelper vi bare hverandre med å flytte, og så slipper vi stresset med å ta alle tingene våre hjem. Det hadde virkelig gledet hjertet mitt.

Hun tar av seg solhatten, vrenger av seg den blomstrete sommerkjolen og vasser uti fjorden. Det er 21 grader i vannet. Sol fra skyfri himmel.

– Vi som er her, er fattige, sjuke og uføre. Dette er den eneste øya for oss som ikke har så mye. Hvorfor skal ikke vi også få tre-fire uker med ferie? Hvorfor kan de ikke ta hensyn til de svake i samfunnet som ikke har så mye, for de av oss som ikke har vært så heldige?

Forskriften

Dagsavisen har vært i kontakt med Bymiljøetaten, og pressekontakt Monica T. Olsen, skriver dette i en e-post om reglene for telting:

– Siden Langøyene ligger i Nesodden kommune er det de som eventuelt må vedta en ny forskrift. Det foreligger en forskrift fra 2007 som sier at overnatting ut over to døgn krever tillatelse, men at tillatelse vil bli gitt så lenge vedkommende overholder reglene. Vi er derfor usikre på om det er nødvendig med en ny forskrift, og vi er i dialog med Nesodden kommune om dette.

Inntil videre er det Friluftsloven og den gjeldende forskriften som folk må forholde seg til, forteller Olsen.

– Det vil si at det er lov å overnatte inntil to døgn på samme sted, men det kan søkes om tillatelse fra Bymiljøetaten til å campe ut over to døgn. Det er satt opp skilter på øya som informerer om dette. Vi beklager at informasjon kom opp noe sent, skriver hun, og legger til:

– Langøyene er en by-øy til glede og rekreasjon for innbyggere i Oslo og andre besøkende. Det er mange som ønsker å dra ut til Langøyene for å campe og noe vi også ønsker å tilrettelegge for. Vi har ryddet egnede steder for å sette opp telt og vi har tilrettelagt områder der man kan henge opp hengekøyer.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

FAKTA OM LANGØYENE

• Opprinnelig to frittstående øyer som vokste sammen da plassen ble brukt som søppeldeponi.
• I 1920 hadde øya 155 fastboende og egen skole. Barnerike, fattige familier ble plassert her av kommunen.
• Her dyrket de poteter, tomater og asparges til tross for at de bodde like ved søppelfyllingen, hvor det krydde av fluer og rotter.
• Også beboerne på Bekkelaget og Nordstrand fikk somrene «forpestet av lukt, sur røyk og myriader av fluer fra søppelfyllingen på Langøyene».
• Badeplassen åpnet for publikum i 1952, etter at søppeldeponiet ble stengt i 1948.
• Telting har siden den gang vært lov på øyas nordlige del.
• I 2013 begynte gammelt søppel å komme opp i dagen.
• Langøyene gjenåpnet i 2021, etter en utbedring på over 500 millioner kroner.

Kilde: Wikipedia

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen!