Bråk om høyhus og småhus: – Kan skape et klasseskille

Hvor høyt skal det være lov å bygge i Oslo, og i hvilke områder? Etter snart 20 år har byrådet fått et nytt forslag til høyhusstrategi foran seg.

– Vi ser at utbyggere gjerne vil ha høyere bygg flere steder i byen, og gjennom ny høyhusstrategi tar vi selv styringen på hvor vi ønsker denne utviklingen, sier byutviklingsbyråd Hanna E. Marcussen (MDG) i en pressemelding.

Det er Plan- og bygningsetaten som står bak forslaget til ny strategi.

I den nye strategien defineres høyhus som bygninger over 42 meter – fram til nå har Oslo i hovedsak åpnet for bygninger mellom 28 og 42 meter. De foreslår også å vurdere bygninger opptil 125 meter rundt Oslo S. I dag er grensa i dette området i praksis 117 meter. Oslos høyeste bygg er i dag Radisson Blue Plaza på 109,7 meter, og Posthuset på 108,1 meter.

[ Alberina (22) kom inn på boligmarkedet. Nå kan hun miste drømmeleiligheten på Ensjø ]

Tilgang på kollektivtrafikk

– Å bygge tettere ved kollektivknutepunktene er bærekraftig fordi folk har lettere tilgang på kollektivtrafikk og at det er enklere å forflytte seg i byen uten bil, sier byråden i pressemeldingen.

Hun mener forslaget til den nye høyhusstrategien er i tråd med Oslos strategi for byutvikling som går på å fortette innenfra og ut, og rundt kollektivknutepunkt.

Samme dag som strategien for høyhus i hovedstaden ble offentliggjort, ble høringen av Oslos småhusplan avsluttet. Småhusplanen vakte oppsikt fordi den skapte trøbbel for mange som ville bygge ut hagen. Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune foreslo nemlig et midlertidig byggeforbud, som ble vedtatt 1. juni. Det betyr i praksis full byggestopp for rundt 28.000 eiendommer i store deler av byen. Med småhusplanen ønsket byrådet å unngå fortetning, og styrke vernet av trær og grønne hager. De foreslo blant annet forbud mot firemannsboliger og mer enn tre hus i rekke.

Både småhusplanen og høyhusstrategien skal etter planen vedtas innen neste valg av byråd og bystyre. Neste valg er i september 2023, men det om planen og strategien blir vedtatt innen den tid kommer an på hvor mange høringssvar som kommer inn og hvor lang tid det tar å følge opp.

[ Vi støtter en ny småhusplan ]

Utvide eneboliger

Arkitekt og leder av Rådet for byarkitektur Tanja Lie mener høyhus og småhus må ses i sammenheng. Hun er kritisk til at høringsforslaget til den nye småhusplanen kan gjøre det vanskeligere å bo flere i samme hus, i flermannsboliger.

– Jeg synes man bør ha muligheten til å utvide hus så flere mennesker kan bo sammen, og dele det som er av grønt og trær, sier Lie.

Hun mener man fortsatt skal kunne beholde store deler av hager og trær, men at flere kan dele hage.

– Når vi nesten bare tillater eneboliger skaper vi verdens mest eksklusive eneboliger, ofte med ett måls hage. Mange av husene ble bygget i en tid der familier hadde hjemmeværende mødre med barn som også var hjemme etter skolen. I dag bruker vi hagen på en annen måte, og ikke like mye. Kjører man en drone over småhusområdene en vakker dag i mai så er det ikke proppa fullt av folk i hagene. Vi kan skape et klasseskille når man skal stue masse folk inn i leiligheter bygd rundt T-banestasjonene, samtidig som man fryser utvidelsen av småhusene, sier hun.

[ Bruk gamle hus om igjen ]

Hun peker på at flere av husene i småhusområdene også ligger helt inntil T-banestasjoner og annen kollektivtransport.

– Da bør man vurdere å ta noen områder ut av småhusplanen og regulerer det til knutepunktområder. Dette er boligpolitikk, og småhusplanen er veldig restriktiv, sier hun.

Hun er også kritisk til at det i større grad legges opp til boenheter med en utleiedel framfor to, tre og firemannsboliger.

Hun er positiv til ideen om å samle boliger rundt arbeidsplasser og kollektivtransport, men peker på at i praksis er det ofte arbeidsaktive familier som flytter ut av sentrum, og da forsvinner litt av effekten med å samle boliger og arbeidsplasser sentralt. Man må legge opp til at også familier med yrkesaktive voksne bor nær kollektivknutepunktene, i sammensatte bomiljøer, mener Lie.

I forslaget foreslås det at høyhus kan vurderes i 13 områder i byen: Storo, Økern, Helsfyr, Ensjø, Oslo S (Bjørvika, Bispevika og Vaterland), Sentrum nord (strekningen langs Ring 1 mellom Vaterland og Holbergs plass), Lysaker, Skøyen, Majorstua, Nydalen, Forskningsparken, Bryn og Filipstad. Det er kun Filipstad og Helsfyr som er nye områder, de andre ligger inne i høyhusstrategien fra tidligere.

[ MDG vil ha rivestopp: – Vi har noen klimamål vi skal nå ]

«Lufta er for alle»

Selv om den nye strategien nå åpner for høyhus inntil 70 meter flere steder i byen, har det i praksis blitt bygd flere høyhus over 42 meter allerede. Hele 25 bygninger har fått tillatelse til å bygge høyere enn 42 meter fram til i dag, ifølge Aftenposten. Også langt tilbake i tid ble høyhus av og til tillatt. Et eksempel er Fossheim borettslag i Thorvald Meyers gate 5. Den hvite blokka ved Mølleparken i Oslo er 55 meter høy, og har 19 etasjer. Blokka ble bygd i 1966.

Tanja Lie mener det er på tide at makshøyden utvides så man slipper stadige dispensasjonstillatelser.

Byutviklingsbyråd Hanna E. Marcussen understreker at strategien sier noe om en ny retning for høyhus i Oslo, men ikke nøyaktig hvilke tomter hvor det vil kunne komme høyhus.

– Tror du mange kan bli bekymret for flere høye bygg?

– Jeg tror mange er bekymret, både for skygge på bakkeplan og for vind som kan oppstå mellom høye hus. Når man bygger høyhus er det dessuten utfordrende å få møte med bakken til å fungere godt. Det kan være overveldende å se opp på en veldig høy bygning. Det krever også mye krefter å få et høyt bygg til å stå, så det er et spørsmål om kost/nytte i materialer og konstruksjoner, sier Tanja Lie.

Hun mener det er viktig at høyhus passer inn i omgivelsene.

– Høyhus har kanskje appellert til en litt annen type estetikk enn vi er vant med i byen. De er liksom formet som en banan eller et sverd og det å være blankest står høyt i kurs. Det er ikke ofte så vakkert, og kan fort bli umoderne om ti år. Det er viktig at vi sikrer god arkitektur og ser til gode eksempler i andre land. Høyhus blir landemerker som blir synlige for de fleste i byen. Lufta er for alle er et viktig prinsipp, og alt som er felleseie må pleies med en viss varsomhet og stor omsorg for omgivelsene. Høye hus sees av mange både tett på og fra stor avstand, sier Lie.

[ Her står 203 nye boliger i fare: - Vi er kommet i en fortvilet situasjon (+) ]

Byråden sier det ikke vil være fritt fram for høyhus.

– Tvert imot! Det vil vurderes i hvert enkelt tilfelle og alle høyhus må bygges som foregangsprosjekter med tanke på arkitektur, miljø og bærekraft. Det er viktig at vi bygger med god kvalitet både ute og inne, og at høyhus tilpasses omgivelsene der vi eventuelt tillater dem, sier Marcussen.

For å legge bedre til rette at flere bor sentralt og mindre avhengig av bil, mener Lie utbyggerne må ha fellesløsninger i tankene når de bygger høyt.

– Undersøkelser fra andre land viser at mange småbarnsfamilier kan trives i høyhus sentralt, men det forutsetter at man planlegger for dem. Det kan være fellesarealer sprett litt oppover i etasjene, utnyttelse av taket og et godt møte med bakkeplan, sier hun.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Ny høyhusstrategi på høring

• Forslaget til ny høyhusstrategi skal diskuteres på et åpent møte onsdag 8. juni på Deichman kl. 18-20. Møtet vil også strømmes.
• Frist for innspill er innen 30. august 2022. Oslo kommune oppfordrer alle til å bruke tjenesten «Si din mening» på Oslo kommune sine nettsider.
• Hvilke områder som faktisk pekes ut til fortetting, gjøres i kommuneplanens arealdel. Kommuneplanen er den øverste planen i planhierarkiet i Oslo. Kommunen reviderer kommunenplanens arealdel i disse dager. Denne skal ut på høring i løpet av første halvår i 2023. Gjeldende arealdel er fra 2015.
• Byrådet har ikke tatt stilling til detaljene i høyhusstrategien. Det skjer først etter at høringsinnspillene er vurdert av etaten, strategien er justert og den sendes til politisk behandling. Det er forventet at den er ferdig politisk behandlet i løpet av 2023.

Kilde: Byrådsavdelingen for byutvikling.

---