Nyheter

Reagerer etter skoledirektørens brev til Arbeidstilsynet

Bystyrerepresentant Bjørn Revil (Folkets parti, FNB) reagerer sterkt på at utdanningsdirektør Marte Gerhardsen innkalte Arbeidstilsynet til møte etter uttalelser i Dagsavisen.

Bjørn Revil, gruppeleder for FNB i bystyret.

Seksjonsleder Ida Aagaard i Arbeidstilsynet uttalte i Dagsavisen at det var «grunn til å tro» at det foregikk en underrapportering av vold og trusler i Oslo-skolen.

Underlig

Bjørn Revil synes det er underlig at Marte Gerhardsen kalte inn til et slikt møte.

– Arbeidstilsynet er et offentlig organ, og de skal kunne jobbe uavhengig uten å måtte bli kalles inn på teppet av Utdanningsdirektøren, som igjen er underlagt byrådet, sier Revil til Dagsavisen.

Arbeidstilsynet er et offentlig organ, og de skal kunne jobbe uavhengig uten å måtte bli klast inn på teppet av Utdaningsdirektøren

—  Bjørn Revil, Folkets parti FNB

Revil viser til tallene som har med vold i Osloskolen å gjøre, og han er overrasket over hvor få saker som blir anmeldt til politiet.

Som Dagsavisen skrev i høst, har antall meldte voldshendelser økt fra 1.940 i 2016 til 4.840 i 2019.

Dagsavisen har kontaktet byråd Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) for kommentar til saken, men byrådsavdelingen viser til Utdanningsetaten.

Marte Gerhardsen er blitt forelagt Revils kritikk mot det som ble omtalt som et oppvaskmøte, og svarer slik:

– Vi har ikke kalt inn Arbeidstilsynet på teppet. Vi inviterte Arbeidstilsynet til et møte å få klarhet i hva de mente med uttalelsene, og for å sørge for at vår rapportering er god og korrekt, svarer hun i en e-post til Dagsavisen.

Marte Gerhardsen, direktør i Utdanningsetaten i Oslo.

Få anmeldelser

Revil har engasjert seg i voldsproblematikken i Osloskolen over tid. Da Inga Marte Thorkildsen var skolebyråd, sendte Bjørn Revil henne flere skriftlige spørsmål som gikk på vold i skolen. Blant annet spurte han byråden dette spørsmålet:

«Blir alle straffbare handlinger rettet mot skoleansatte anmeldt? Hvis nei, hvorfor ikke?»

Svaret han fikk var konkret.

»Rektorene skal anmelde alle straffbare handlinger. I 2018 ble 26 innrapporterte volds- og trusselhendelser mot ansatte politianmeldt».

I 2018 var det ifølge Utdanningsetatens egne tall rapportert inn over 4.000 volds- og trusselhendelser mot ansatte i skolen.

– Hadde det blitt utøvd vold mot en av oss politikere eller andre hadde det umiddelbart blitt anmeldt. Hvorfor har ikke lærere det samme vernet som andre, spør han retorisk.

Revil viser til saken om læreren Clemens Saers som ble utfør etter å ha blitt utsatt for vold fra en elev, som skolen visste var voldelig, men som Saers selv ikke visste om.

– Clemens Saers har aldri gjort noe galt, men ble utsatt for alvorlig vold mens han var på jobb. Noe ingen vil ta ansvar for, sier Revil.

Elevmapper

Revil mener Osloskolens systemer for håndtering av vold er for dårlige.

– I dag er det rektorene som sitter på mappene om elevene. Lærerne får ingen informasjon om det er elever de skal passe seg for, sier Revil, som selv har lang erfaring fra skoleverket.

– Det er uklart hvem som skal anmelde. Om det er byråden eller rektor? Det er i hvert fall ikke lærernes ansvar, sier Revil.

– Og i tillegg skal lærerne nå på e-kurs i voldshåndtering. Det er en veldig dårlig løsning, sier han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen