Nyheter

Inviterte Arbeidstilsynet til «oppvaskmøte» etter medieuttalelser

To dager etter at seksjonsleder Ida Aagaard i Arbeidstilsynet uttalte i Dagsavisen at det var «grunn til å tro» at det foregikk en underrapportering av vold og trusler i Oslo-skolen, sendte utdanningsdirektør Marte Gerhardsen et brev for å rydde opp.

Den 3. november i fjor publiserte Dagsavisen en større sak som viste en eksplosiv økning i omfanget av rapporterte volds- og trusselhendelser fra Oslo-skoler til Utdanningsetaten i Oslo kommune. Fra 2016 til 2019 økte tallet på slike hendelser fra 1.940 til 4.840.

Ifølge etatens egne tall utgjorde de groveste volds- og trusselhendelsene i underkant av 2.000 saker i fireårsperioden 2016–2020. Av disse sakene ble 141 politianmeldt, mens kun 13 saker ble meldt videre til Arbeidstilsynet.

Da Dagsavisen i en ny sak den 6. november ba Arbeidstilsynet svare på om det store avviket mellom tallet på svært alvorlige hendelser og saker meldt til Arbeidstilsynet, kunne skyldes en underrapportering, svarte seksjonsleder Ida Aagaard:

– Med utgangspunkt i den store forskjellen i antall svært alvorlige hendelser og innrapporterte saker til oss, er det grunn til å tro at det kan være snakk om en underrapportering.

Kniven på strupen

Seksjonslederen ville heller ikke være med på at det store spriket i tallene kunne forklares med at Utdanningsetaten og Arbeidstilsynet definerer grov vold forskjellig:

– Nei, fordi lovkravet i denne sammenheng er helt klar og den må vi begge forholde oss til. Arbeidsmiljølovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og at ansatte skal vernes mot vold og trusler, er det ingen tvil om, fastslo Aagaard.

På spørsmål om i hvilken grad det er brudd på lover og regler dersom skoleeier unnlater å rapportere alvorlige skader til Arbeidstilsynet, lød svaret:

– Ja. Det å unnlate å rapportere er et brudd på meldeplikten, sa Ida Aagaard, seksjonsleder i Arbeidstilsynet.

Svarene falt ikke i god jord hos etatssjef Marte Gerhardsen i Utdanningsetaten som allerede var under sterkt press.

Hun hadde nemlig allerede tre dager tidligere, onsdag den 3. november, fått et brev fra det samme Arbeidstilsynet der de truet Oslo kommune med 20.000 kroner i dagbøter dersom ikke ansatte i Oslo-skolen innen 15. mars 2022 ble sikret opplæring og øvelse for å kunne beskytte seg selv mot truende og voldelige elever.

– Trodde vi var omforent

Dagsavisen har søkt om, og fått, innsyn i brevet fra Marte Gerhardsen til Arbeidstilsynet datert den 8. november 2021 som er signert etatsdirektøren selv og hennes nære medarbeider; divisjonsdirektør Vidar Lødrup.

Under overskriften «Underrapportering av vold og trusselhendelser til Arbeidstilsynet» viser Gerhardsen til Arbeidstilsynet Oslos uttalelse om sannsynlig underrapportering i Dagsavisen den 6. november.

Gerhardsen viser videre til at Utdanningsetaten inviterte Arbeidstilsynet til et møte i juni 2017 (mens Astrid Søgnen fortsatt var etatssjef red.anm.), for gjennomgang/vurdering av innmeldte vold og trusselhendelser, og hvilke saker som skulle vært meldt til Arbeidstilsynet.

Om konklusjonen etter møtet skriver Gerhardsen: «Utdanningsetaten oppfattet at Utdanningsetaten og Arbeidstilsynet var omforent med hva som skulle meldes.»

Direktøren avviser dermed langt på vei Arbeidstilsynets oppfatning om sannsynlig underrapportering.

Ifølge Gerhardsen gjør dette at det nå er nødvendig at Arbeidstilsynet og Utdanningsetaten sammen rydder opp, og skriver: «Utdanningsetaten ser det som nødvendig at vi gjenopptar denne dialogen.»

«Kommunikasjon i det offentlige rom»

Mot slutten av brevet går direktør for Norges største etat i rette med Arbeidstilsynets uttalelser i pressen under overskriften; «Kommunikasjon mellom Arbeidstilsynet Oslo og Utdanningsetaten».

Marte Gerhardsen skriver:

«Utdanningsetaten ønsker å invitere Arbeidstilsynet Oslo til møte som gjelder ovennevnte tema. Utdanningsetaten er positiv til en nærmere avklaring av Arbeidstilsynet Oslos kommunikasjon i det offentlige rom og kontakt mot Utdanningsetaten.»

Dagsavisen har bedt Arbeidstilsynet svare på flere spørsmål i tilknytning til denne saken, deriblant om partene har møttes slik etaten ba om.

I en e-post til Dagsavisen bekrefter Arbeidstilsynet at det ble avholdt et digitalt møte den 9. desember, da Arbeidstilsynet ikke hadde mulighet til å stille på det opprinnelige tidspunktet.

Til stede under dette møtet var Utdanningsetaten tungt representert med; direktør Marte Gerhardsen, divisjonsdirektør Vidar Lødrup, HR-direktør Maria Luisa Retamar og seksjonssjef HMS og beredskap, Maria Tandberg. Fra Arbeidstilsynet deltok avdelingsdirektør for avdeling tilsyn Stig Magnar Løvås, seniorinspektør Gunn-Kari Engen samt seksjonsleder Ida Aagaard.

På spørsmål om hva som kom ut av møtet, skriver seksjonsleder Ida Aagaard:

– Både påstander om mulig underrapportering og krav til meldinger om arbeidsulykker ble diskutert. Begge etater fremla sine synspunkter knyttet til dette. Prosessen går nå videre fram til fristen 15. mars 2022.


- Pålagt en viss åpenhet

– Etaten synes ikke å like Arbeidstilsynets «kommunikasjon i det offentlige rom» med referanse til Dagsavisens oppslag. Hva er Arbeidstilsynets kommentar til dette?

– Vi ble kontaktet av Dagsavisen i etterkant av et nyhetsoppslag og stilt en rekke konkrete spørsmål knyttet til den opprinnelige saken. Vi har ikke på eget initiativ fremmet denne saken i media, men ved mediehenvendelser og innsynsforespørsler er vi pålagt en viss åpenhet i forvaltningen, fastslår Ida Aagaard og legger til:

– Det som er viktig for Arbeidstilsynet er å ha dialog med Utdanningsetaten og sikre at det utarbeides et godt system for etatens ansatte knyttet til vold- og trusselproblematikk.

– Hvordan reagerer du på tonen og innholdet i utdanningsdirektørens brev?

– Vi vektlegger innholdet i det som kommuniseres med oss og opplever å ha en konstruktiv dialog med Utdanningsetaten.

Dagsavisen har gitt direktør for Utdanningsetaten, Marte Gerhardsen, anledning til å svare på om det stemmer at hun er kritisk til Arbeidstilsynets uttalelser i Dagsavisen, og måten det er kommunisert ut i offentligheten på.

Ville klargjøre

I en e-post til avisen svarer etatsdirektør Gerhardsen:

- I etterkant av uttalelsene i media var vi opptatt av å få klarhet i hva Arbeidstilsynet mente med det de sa, og sørge for at vår rapportering er god og korrekt.

På spørsmål om direktøren kan utdype det hun skriver om at partene var «omforent» – altså enige, om hvilke saker som skulle meldes til Arbeidstilsynet etter møtet i juni 2017, svarer Marte Gerhardsen:

- Vi er opptatt av at rapportering fra oss skal gjøres riktig. Vi hadde derfor i 2017 et møte med Arbeidstilsynet og hovedvernombudet i Utdanningsetaten der vi gikk gjennom meldte saker. Da kom vi i fellesskap fram til at det var én sak som skulle vært meldt og fire saker der det var tvil om de burde vært meldt. De fleste sakene var altså håndtert riktig av skolene våre.

- Innebærer dette at etaten oppfattet Arbeidstilsynets uttalelse om sannsynlig underrapportering som urettferdig eller ubegrunnet?

- Nei, det innebærer det ikke. Som sagt ønsket vi klarhet i hva Arbeidstilsynet mente, sier direktør Marte Gerhardsen til Dagsavisen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen