Nyheter

Bekymret for kunnskapshull i Osloskolen: – Trenger krafttiltak

Høyre mener byrådet ikke tar kunnskapshullene i skolen på alvor, og kommer med ti tiltak til osloskolen. Skolebyråden mener de driver med svartmaling av osloskolen.

Stortingspolitiker Mathilde Tybring-Gjedde (H) og Oslo Høyres skolepolitisketals person, Mehmet Kaan Inan er bekymra for kartleggingen av Osloelever.

Snart vender Oslos elever tilbake til skolebenken etter ett år med karantener og rødt, gult og grønt nivå. Stortingsrepresentant for Høyre, Mathilde Tybring-Gjedde, bekymrer seg for at disse elevene vil henge etter.

– Det er mange elever i osloskolen har gått glipp av mye verdifull undervisning under pandemien, og Oslo har ikke en plan for hvordan man skal ta igjen denne tapte læringen, sier Mathilde Tybring-Gjedde.

Flere lærere og rektorer er bekymret for hva som nå vil møte dem, ifølge Tybring-Gjedde. Hun frykter at det er store forskjeller mellom skolene i Oslo.

Lærte lite hjemme

I et forskningsprosjekt omtalt i NRK, fant de dramatiske forskjeller mellom skriveferdighetene til 3. klassinger som hadde vært på skolen i 2019, og 3. klassinger som hadde hatt hjemmeskole da pandemien inntraff.

– Vi ser at hjemmeskole hadde en like stor negativ effekt, som det pleier å innebære å ha en lang sommerferie, kanskje til og med enda større, sa professor i norskdidaktikk ved Skrivesenteret ved NTNU Gustaf Skar til NRK.

Det vil slå ekstra hardt ut fordi Utdanningsetaten og Oslo kommune ikke har skolene den støtten de har trengt, mener Tybring-Gjedde.

– Derfor mener vi at det trengs krafttiltak i osloskolen, en konkret plan og økte ressurser, for å kunne sikre at man hjelper de elevene som har falt etter i fagene, sier Tybring-Gjedde.

15. juni i år satt regjeringen i gang en hurtigarbeidende ekspertgruppe som la fram forslag til tiltak, for å løfte trivsel og læring i skolen etter pandemien.

Disse forslagene til tiltak er gode, ifølge Tybring-Gjedde. Likevel mener hun at osloskolen har særegne utfordringer, som trenger tiltak som settes i kraft så fort som mulig.

Vil ha «krafttiltak»

– Det viktigste er at man følger opp skoler som nå har store utfordringer; at man kartlegger hvordan elevene ligger an i lesing og regning; at man tilbyr ekstra undervisningstimer til de som sliter; og at man gir læreren større rom for å være kontaktlærer i en periode, sier hun.

Utdanningsetaten og grunnskolene slet med å svare på hvor mye fravær Oslo-elevene hadde under pandemien i fjor høst, ifølge VG.

Tybring-Gjedde mener det er helt essensielt å få på plass et system for fraværsoppfølging framover.

Sammen med kollega og skolepolitisk talsperson Mehmet Inan Kaan, har hun utarbeidet ti tiltak for osloskolen som skal legges fram på neste bystyremøte.

I sine tiltak til bystyret foreslår de også at Utdanningsetaten må ha klare retningslinjer for hvordan elevene med høyt fravær skal følges opp.

Les skolebyråd Inga-Marte Thorkildsens (SV) tilsvar lenger ned i saken.

Et vedvarende problem

– Osloskolen har gått i feil retning i tre år på rad. Før pandemien var det flere elever i barneskolen som slet med lesing og regning. De nasjonale prøvene peker i feil retning, sier Tybring-Gjedde.

Hun viser til at regjeringen har gitt Oslo kommune store summer til å arrangere sommerskole og tette kunnskapshull, men mener midlene ikke har nådd skolene.

– Når vi behandlet budsjettet i Oslo bevilget vi mye mer til Osloskolen enn byrådet. Nettopp fordi kunnskapshullene er så store. Mange av tiltakene vi skal legge fram for bystyret er sterkt etterspurt av mange rektorer og lærere vi har møtt og snakket med under pandemien, skriver skolepolitisk talsperson i Oslo Høyre, Mehmet Kaan Inan, i en sms til Dagsavisen.

Svært uenig

Skolebyråden Inga Marte Thorkildsen er forelagt kritikken fra Tybring-Gjedde og Oslo Høyre. Hun sier at Utdanningsetaten er i full gang med arbeidet, og at det er satt av penger i revidert til en flerårig innsats i Osloskolen.

– Vi skal vurdere alle tiltak som kommer, og noe av det de foreslår er vi allerede i gang med. Men jeg har tre store innvendinger mot Høyres politikk i kjølvannet av pandemien, sier Thorkildsen.

– For det første ser de ikke at reparasjonsarbeidet kommer til å koste mye penger over flere år, men de velger å kutte i satsingene og heller gå for enda flere kartlegginger og testing. Men det er ikke flere tester elevene trenger nå, de trenger ivaretakelse og forsterka opplæring over tid!

Skolebyråden mener Oslo høyre ikke skjønner hvor viktig det er å skape trygghet og inkludere alle barn og elever.

– Når de igjen foreslår dramatiske kutt i Aktivitetsskolen og tar fra gjennomsnittsfamilien tilbudet om gratis AKS, så vil vi nok en gang komme dit vi var da Høyre styrte; vi får en «forskjells-AKS» hvor mange barn ikke vil ha råd til å delta. Det er det motsatte av tidlig innsats.

Med byrådets ordning får alle førsteklassinger i Oslo gratis deltidsplass. Det samme gjelder andreklassinger i ti utvalgte bydeler (inkludert Frogner og St. Hanshaugen på vestkanten), og for tredje- og fjerdeklassinger i åtte utvalgte bydeler.

Oslo Høyre ønsker derimot at husholdninger med en samlet inntekt på inntil 1 million kroner får tilbud om gratis kjernetid i AKS på 1.- 4. trinn.

«Svartmaling»

– For det tredje driver de en svartmaling av Osloskolen som bare bidrar til demotivasjon. Ja, vi har mange problemer, og vi har vært spesielt opptatt av å gjøre noe med de store forskjellene mellom skolene og de mulighetene elevene våre får, sier Thorkildsen, og legger til:

– Vi har også en liten nedgang på nasjonale prøver, men vi ligger fortsatt høyest av alle. Enda viktigere er det at vi har historisk høye gjennomføringstall, og grunnskolepoengene har aldri vært høyere enn nå, sier Thorkildsen og viser til SSBs statistikk for karakterer ved avsluttet grunnskole for 2020.

I tillegg viser hun til at Osloskolen i 2019 klatret 16 plasser på Kommunebarometeret.

– Vi får stadig flere til å velge yrkesfag. Det jobbes veldig bra der ute!

----

Disse tiltakene foreslår Oslo Høyre for osloskolen:

  • Tilby ekstra undervisningstimer for elever som har behov for det, med fokus på lesing og regning.
  • Utdanningsetaten må få et system for å registre Osloelevenes samlede fravær. Oslo må innføre klare retningslinjer om hvordan alle barne- og ungdomsskoler skal følge opp elever med høyt fravær. Skolene må ha en oppfølgingsplikt og dra på hjemmebesøk til elever med høy fravær.
  • Innføre en egen Osloprøve for å kartlegge hvordan elevene ligger an i lesing og regning, rett etter sommerferien.
  • Opprette egne innføringsfag i norsk, matte og engelsk for elever som begynner på videregående med karakteren 2 i disse fagene.
  • Innføre sommerskolegaranti i 2022.
  • Utdanningsetaten må lage en strategi for hvordan man kan gjenskape det sosiale fellesskapet, og følge opp skolene.
  • Arrangere egne sommerskolekurs for skolestartere med svake norskferdigheter.
  • Innføre midlertidig tolærerordning på skoler som har hatt større utfordringer i løpet av pandemien, og øke tid til kontaktlærerrollen.
  • Arrangere et byomfattende leseløft.
  • Bygge laget rundt elevene. Omorganisere spesialundervisning og innføre et kompetanseløft i spesialpedagogikk.

----