Nyheter

Osloskolen om to meters avstand mellom elever: «Helt umulig»

Osloskolene er trolig noen av de trangeste skolene i landet, og det er lite realisme i å skaffe tilleggslokaler på kort tid, skriver Utdanningsetaten i et innspill Dagsavisen har fått kjennskap til.

Elever ved Fagerborg skole i bydel St. Hanshaugen i begynnelsen av mars, før skolene fikk større innstramminger.

Kunnskapsminister Guri Melby (V) har flere ganger nevnt leie av lokaler som et alternativ for skolene hvis de skal dele inn elever i mindre kohorter og mangler plass. Senest 8. mars oppfordret Melby skolene til å leie lokaler.

I Utdanningsetatens høringsinnspill til Utdanningsdirektoratet, journalført 9. mars, som Dagsavisen har fått kjennskap til, skriver etaten at det er lite realisme i å skaffe tilleggslokaler på kort tid.

De lister opp flere forhold som gjør det svært vanskelig:

  • Kommunen har ikke erstatningslokaler som kan tas i bruk.
  • Det er vanskelig å finne områder der paviljonger kan plasseres, i tillegg til tidkrevende og kostbart.
  • Det er lite ledige næringslokaler i områdene rundt skolene, og det er vanskelig å transformere dem til undervisningslokaler av hensyn til blant annet inneklima, støyforhold og lignende.

«Helt umulig»

Fram til påske venter landets skoler på en revidert smittevernveileder for hvordan smittetiltakene i skolen skal utføres under gult og rødt nivå. Utdanningsforbundet er blant flere som har pekt på at dagens veileder ikke har fungerer når det britiske mutantviruset smitter så lett blant barn.

– Jeg forventer at de nye smittevernveilederne tar høyde for at det nye ukontrollerte viruset som smitter mellom barn og unge, og gir oss strengere tiltak. Det vil kunne bety at vi må organisere skolen på en annen måte for å oppnå god nok avstand mellom elevene, sier leder av Utdanningsforbundet i Oslo, Aina Skjefstad Andersen.

«Osloskolene er trolig noen av de trangeste skolene i landet, og det medfører mer hjemmeopplæring når størrelsene på kohortene skal ned og avstanden mellom elevene skal økes», skriver Utdanningsetaten i sitt høringsinnspill.

Videre skriver de at det er helt umulig å tenke seg en løsning der det er mulig å sikre to meters avstand mellom elevene i de skolebyggene Oslo har i dag.

Slik må hverdagen endres

Etaten skriver at det bør åpnes for å fravike fra fag- og timefordelingen som gjelder i dag. I skoleåret 2019/2020 ble dette åpnet for, men skolene fravek kun fra kravet i tre måneder, skriver etaten

– Fag- og timefordelingen er kravet om hvor mange timer elevene skal ha i hvert enkelt fag. Dersom vi fraviker fra det, kan vi redusere kravene i de forskjellige fagene. Da kan vi gjøre en prioritering og stille andre krav til opplæringen. Det vil medføre at vi må redusere eller prioritere bort deler av undervisningen og kravene i enkelte fag. Vi er nødt til å ha et annet fokus nå enn det vi ville hatt i en normal situasjon, sier Skjefstad Andersen

Etaten peker på at det må komme tydeligere krav til valgfag, gym og praktisk estetiske fag der kohortene i utgangspunktet blandes eller har nærkontakt. Særlig gjelder dette elever på videregående fordi de har liten grad av faste kohorter og undervisning på tvers grupper og klasser og dermed mange nærkontakter.

Elever som går på musikk/dans/drama har mange utfordringer med å følge dagens rammeplan i og med at mye av aktiviteten legges opp til mange aktiviteter med nærkontakt.

Aktivitetsskolen (AKS – tidligere SFO) har store utfordringer knytta til praktisk gjennomføring, og må få tydeligere retningslinjer, ifølge etaten.

Rødt nivå er bedre for de sårbare barna

Etaten skriver også at de sårbare barna mest sannsynlig vil kunne ivaretas bedre dersom skolene er på rødt nivå, da det er mindre sjanse for at de havner i karantene og dermed ikke kan være på skolen for å få den oppfølgingen de bør ha.

Denne oppfatningen deler lederen av Utdanningsforbundet i Oslo.

– De sårbare barna har hele veien hatt tilbud på skolen under rødt nivå og hjemmeskole. Mange skoler sier det er enklere å tilrettelegge for de sårbare barna under rødt nivå, fordi man ikke har hatt så mange elever på skolen da. Jeg opplever at skolene virkelig har tatt det på det største alvor å ivareta denne gruppa på best mulig måte, sier Skjefstad Andersen.

Overbelastet av smittesporing

Til Aftenposten fortalte byrådsleder Raymond Johansen tirsdag kveld at de fryktet at testregimet skulle bryte dersom de holdt skolene oppe. Johansen påpeker at de fortsatt er redde for fordi smittetrykket er så høyt. Denne risikoen ble avgjørende da de besluttet å stenge ned deler av skolen, fordi FHI også støtter en nedstengning dersom det er risiko for dette.

Etaten skrev i sitt høringsinnspill den 9. mars at skolene ofte får en stor arbeidsbelastning knyttet til smittesporing og karantenesetting. Dette gir ifølge etaten skolens ledelse mye kvelds- og helgejobbing og skaper utfordringer knytta til bemanning og gjennomføring av undervisning både digitalt og fysisk samtidig.

Det samme har medlemmene i Utdanningsforbundet i Oslo opplevd. Skjefstad Andersen forteller også at rektorer har opplevd at det tar flere timer før smittesporerne får kontaktet elevens nærkontakter etter at den enkelte elev er blitt bekreftet smittet.