Tirsdag forrige uke måtte byrådet informere at det ikke lenger var mulig å skjerme barn og unge fra koronatiltak i Oslo. Smittetrykket var blitt for høyt, og barnehager og grunnskolen måtte over på rødt nivå. Fritidsklubber måtte stenge dørene, og innendørs fritidsaktiviteter er forbudt fram til 25. mars.
[ Lærerne er letta, mens idretten i Oslo gråter: Slik mottas Oslo-tiltakene ]
Fra uke 6 til uke 9 var smitteøkningen dramatisk blant ungdom i alderen 16–19 år i Oslo. Smitten økte med hele 600 prosent. Antall tilfeller vokste fra 20 til 120.
– Det er kanskje lett å bli den strenge forelderen som bekymrer seg for at ungdommen ikke må være for sosial?
– Ja, kanskje. Men det er viktig å huske på at ingen skal isolere seg sosialt. Man kan fortsatt møte venner utendørs, med én meters avstand. For de unge voksne tenker jeg at man kan hente fram mange av aktivitetene vi hadde i mars i fjor, som quiz og vinkveld på video. Det er også mye man kan finne på utendørs, men kreativiteten har kanskje visnet litt bort med tiden. Det er på tide å finne den fram igjen, sier psykolog Beate Duus Wetteland.
Hun påpeker at ungdommen hun snakker med har stor forståelse for tiltakene, men er mer utsatt for smitte på skolen, og fordi de har større mobilitet enn den øvrige befolkningen.
– De er veldig samvittighetsfulle og pliktoppfyllende. Dette er en engasjert ungdomsgenerasjon, der mange av dem er aktive i blant annet klimakampen. Det er ikke noe problem for dem å forstå at tiltakene er nødvendig, og de gjør så godt de kan. Men de betaler også den høyeste prisen.
[ «Oslos barn fikk døra i fleisen igjen. Når slutter de å glede seg til ting?» ]
– Vi er ikke stengt
Wetteland jobber som psykolog hos Ung Arena Oslo Vest. De tilbyr samtaler til barn og unge i alderen 12–25 år i bydelene Vestre Aker, Ullern, Nordre Aker og Frogner. Ung Arena har også et senter i sentrum øst, og et i Oslo sør, og dekker nesten alle Oslos bydeler.
Wetteland opplever at mange av ungdommene som ringer inn ikke er sikre på om senteret fortsatt er åpent, eller om det er mulig å komme til samtale.
– Vi er ikke stengt. Man kan fortsatt få hjelp til å få det bedre. Barn og unge kan fortsatt komme til samtale hos oss, vi har gode regler for smittevern. Hvis man ønsker det kan man også få samtale over video eller telefon. Vi har holdt åpent siden april, og bydelen har også flere utekontakter man kan snakke med. Vi har et godt samarbeid med Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), og henvisninger når fram. Det er ikke kollaps i systemet, sier Wetteland.
Hun var selv med å signere et opprop sammen med 244 andre psykologer og psykologspesialister i slutten av februar i år. De var bekymret for det psykiske hjelpetilbudet til barn og unge, og krevde en kriseplan.
– Jeg mener fortsatt at det er nødvendig, samtidig som det er viktig å minne om at systemet fortsatt fungerer og det er hjelp å få. Jeg har ikke opplevd at BUP ikke kan ta imot de vi henviser, eller at barn og unge som trenger akutthjelp ikke får det.
Artikkelen fortsetter under bildet.
[ «Generasjon prestasjon» isolerer seg med helseangst: – De var overbelastet også før pandemien (+) ]
Økning i angst og depresjoner
På senteret for Oslos vestkant, har de sett en økning av symptomer på angst, ensomhet og depresjon.
Wetteland forteller at det er vanskelig å vurdere. Tidligere har hun kunnet se på hvordan ungdommen har det i hverdagen for å avgjøre om det dreier seg om tegn på psykisk lidelse.
– Det er en glidende overgang mellom normale reaksjoner på omstendighetene, og tegn på angst og depresjon.
– Jeg pleier å se etter om ungdommen treffer venner, driver med aktiviteter og kommer seg opp om morgenen. Det er litt vanskeligere nå som de fleste er mer alene, og ungdom som går på videregående skole har hatt rødt nivå av og på i en lang periode.
Hun forteller at mange hun snakker med sliter med tunge tanker fordi de vet at de har gått glipp av så mye de aldri kan ta igjen. De er bekymret for hvordan tapet av ungdomstiden vil påvirke dem som personer i et livsperspektiv. Elever som går siste året på videregående har ikke muligheter til å ta friår, og føler at de ikke kan ta det igjen den gangen samfunnet åpner opp igjen, fordi de må komme i gang med utdannelse og jobb.
Wetteland møter også mange studenter.
– De sitter igjen med de «tunge» sidene ved studietilværelsen som pensum og forelesninger, mens pils og studentforerninger uteblir.
[ Slik har unge opplevd smitteverntiltakene ]
Verdien av en samtale
Psykolog Beate Duus Wetteland, mener det er viktig at unge forstår at det hjelper å komme til samtale.
– Det hjelper å snakke med noen, og mange får det bedre etter et par samtaler. Det har god effekt, og ingen problemer er for store eller for små.
Hun opplever at det har blitt mye større åpenhet og forståelse rundt psykisk helse de siste ti årene. Selv om terskelen for å søke hjelp ikke er like høy, er den fortsatt der.
– Det er nok mange som kjenner på at det krever noe av dem for å ta det steget, og for å møte opp hos oss.
Dersom foreldre ser at ungdommen har det vanskelig, kan det være lurt å foreslå for ungdommen at de kan ringe inn på vegne av dem.
– Ungdommer vil ofte ikke snakke med foreldrene sine, og det trenger ikke bety at noe er alvorlig galt. Foreldre kan ringe inn for ungdommen hvis de ønsker det, og la dem møte opp på egen hånd. Det kan være en fin tillitserklæring å vise ungdommen, at de kan hjelpe til med å finne noen å snakke med, uten at de trenger å være en del av samtalen. Vi oppfordrer alltid ungdom til å snakke med foreldrene sine, men de skal få velge selv hva de vil dele, og når de er klare til å snakke. Det trenger ikke alltid være foreldrene som tar den vanskelige samtalen.
Hjelpetilbud for barn og unge:
- Samtaler for aldersgruppa 12-25 hos Unge Arena Vest, Sentrum eller Sør.
- Fastlegen eller skolehelsetjenesten
- Mental Helse Ungdom og Alarmtelefonen for barn og unge
- Oslohjelpa, familievernkontoret eller Pårørendesenteret
