Elevorganisasjonen: – Man bør ikke si seg fornøyd med å stenge ned skolen

Smitten fortsetter å øke i Oslo, og sist uke satt over 5000 elever i karantene. Det er særlig den mer smittsomme britiske mutasjonen som sprer seg i skolene, noe som førte til nye diskusjoner om nedstengning. Den påtroppende lederen av Elevorganisasjonen peker på at året har vært tungt for lærerne.

– Lærerne er utrolig overarbeidet og har ikke fått noen form for kompensasjon. Nå trenger vi nye løsninger, for gult og rødt nivå fungerer ikke. Vi må jobbe proaktivt nasjonalt for å finne løsninger som gjør at vi kan være på skolen.

Pressekonferanse

• Byrådet i Oslo har besluttet å stenge ungdomsskoler og videregående skoler, mens elever i 5. til 7. trinn må ha hjemmeskole i enkeltbydeler.
• Det blir hjemmeskole fra 5. til 7. trinn i Grorud, Stovner, Alna, Bjerke, Gamle Oslo, Grünerløkka og Søndre Nordstrand.
• I tillegg er det hjemmeskole for ungdomstrinnet og videregående i hele Oslo.

Det opplyste byrådsleder Raymond Johansen (Ap) på en pressekonferanse mandag kveld.

Udnæs har forståelse for en ny nedstengning av skolene, men minner om at det bør være byrådets absolutt siste utvei for å stanse smitteøkningen i byen.

– Man bør ikke si seg fornøyd med å stenge ned skolen, for så å åpne igjen når smitten er under kontroll. Skolene må jobbe proaktivt for å sikre at alle elever får være på skolen. Alle er enige om at vi lærer best på skolen, og da bør vi jobbe ræva av oss for å sørge for at elevene kan få oppholde seg der, sier han.

[ Psykologens råd til tenåringsforeldre: – Ingen skal isolere seg sosialt (+)  ]

Udnæs understreker at en ny nedstengning er være krevende for elevenes psykiske helse. Redd Barna advarte mandag om at barn og unge blir mer utsatt for vold og overgrep når de er isolert hjemme.

Har lært mindre

Sist uke publiserte NTNU en rapport de har laget på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Funnene viste at elevene har lært mindre under hjemmeundervisningen, og at hjemmeskolen har en tendens til å forsterke skiller mellom elevgrupper på grunn av hjemmeforhold og andre bakgrunnsfaktorer.

– Skolestengninger er veldig alvorlig for den gruppa som trenger skolen mest. Blant foreldrene til elevene som trenger ekstra tilrettelegging, er det 50 prosent som ikke har fått den veiledninga de trenger, mens tallet er 26 prosent for foreldre til de andre barna. Forskjellen er dermed ganske markant, skriver forsker og prosjektleder Joakim Caspersen i en pressemelding.

Påtroppende leder av Elevorganisasjonen Edvard Botterli Udnæs understreker at det er utrolig viktig at skolen under en ny nedstengning sørger for å følge opp de elevene de vet har behov for hjelp.

– De som trenger hjelpen mest er de første som faller av, og som ikke logger seg på Teams. Skolen har oversikt over hvem det gjelder og er nødt til å følge opp, men vi vet at skolen har slitt med å opprettholde kontakten med dem som trenger det mest. Vi vet at terskelen for å kontakte rådgivingstjenesten og skolehelsetjenesten er høy, og at mange ikke kjenner til tilbudet. Derfor er det viktig at skolen kontakter alle elevene, uavhengig av om de er sårbare eller ikke. Dette handler også om forebygging.

[ «Oslos barn fikk døra i fleisen igjen. Når slutter de å glede seg til ting?» ]

Skulle vært foruten muntlig eksamen

Organisasjonen har jobbet for at elevene skal slippe eksamen etter et skoleår med nedstengning, og gult og rødt nivå om hverandre. I februar ble det klart at skriftlig eksamen blir avlyst også i år, men regjeringen besluttet å beholde muntlig eksamen for avgangselevene på ungdomsskolen og videregående.

– Vi skulle helst sett at elevene slapp den muntlige eksamenen. Selv for muntlig eksamen kommer det til å være store variasjoner for gjennomføring rundt om i landet. Vi skulle ønske at alle elever og lærere fikk mer tid til å jobbe med standpunktkarakterene slik at alle får den undervisningen de har krav på, og et vitnemål de kjenner seg igjen i, sier Udnæs.

Frykter tap av motivasjon

Udnæs opplever at lærerne ikke får tid til å prate med hver enkelt elev om hva de trenger for å lære det de skal. Han tror mange elever kjenner seg fremmedgjort i undervisningen, og frykter at det vil gå ut over motivasjonen.

– Skolen er mer enn å åpne en bok og svare på noen oppgaver. Dialogen mellom lærer og elev er utrolig viktig – vi kan ikke ha en forelesningsbasert undervisning. Det er viktig at lærer og elev får sammen snakket om hvordan de lærer best. Jeg tror denne fremmedgjøringen av eleven kommer til å føre til mindre lærelyst og problemer med motivasjon. Det er den opplevelsen mange elever i Oslo sitter igjen med etter ett år med hjemmeskole.

[ Nakstad: Flere innleggelser tyder på at mutert virus gir mer alvorlig sykdom ]

Til NTB beskriver leder av Utdanningsforbundet i Oslo Aina Skjefstad Andersen en krevende og urolig arbeidshverdag for byens lærere, preget av mye usikkerhet.

– Jeg opplever at det har vært et sterkt fokus på elevenes rett til opplæring. Vi er også veldig opptatt av det, men skulle ønske at de ansattes rett til et trygt og godt arbeidsmiljø fikk et større fokus og mer oppmerksomhet. Vi opplever at de ikke har greid å balansere disse hensynene, sier leder Aina Skjefstad Andersen i Utdanningsforbundet Oslo, sier hun.