Nyheter

Helseansatte frykter konsekvensene av Oslos hasteavtaler

Personer uten helseutdanning, frivillige, samt bruk av private helseaktører er blant faktorene som gjør at Oslo skal kunne teste oppmot 35.000 mennesker i uka. Nå frykter ansatte konsekvensene.

Bilde 1 av 4
Det skal opprettes testsentre flere steder i byen. Her er drive-in-testing på Aker sykehus.

Det skal opprettes testsentre flere steder i byen. Her er drive-in-testing på Aker sykehus. (Stian Lysberg Solum/NTB SCANPIX)

Av Bente Rognan Gravklev
– Vi er bekymret i denne krisa for hvordan helsetjenestene utvikler seg: Hva blir den nye normalen? Når spillereglene settes til side? Det har allerede vart i et halvt år, og vil vare lenger, sier leder i Fagforbundet Helse, Sosial og Velferd, Stine Westrum til Dagsavisen.
Sammen med Stig Berntsen, hovedtillitsvalgt i Helseetaten, sto hun bakerst i lokalet under tirsdagens pressekonferanse, der helsebyråd Robert Steen (Ap) og byrådsleder Raymond Johansen (Ap) la fram planen for hvordan Oslo skal kunne teste opp mot 35.000 mennesker i uka for koronasmitte.
Leste du denne? Krangler om koronatesting

Under press

Byrådet har vært under et sterkt press etter at smitten blomstret opp, og kapasiteten både for testing og hos koronatelefonen ble fullstendig sprengt. For å møte de nasjonale helsemyndighetenes krav om å kunne teste fem prosent av befolkningen i uka, har Oslo-byrådet nå inngått avtaler med private helsetilbydere som Aleris og Volvat, og de vil ta i bruk frivillige og andre medarbeidere uten helsefaglig bakgrunn til å drive med testvirksomhet. Årsaken er at andre helsetjenester ikke skal belastes for hardt.
Fagforbundet er imidlertid svært kritiske til hvordan Oslo har kastet seg rundt for å utvide kapasiteten. De mener de tillitsvalgte i liten grad har vært involvert lokalt, og at Oslo kommune burde tilbudt heltidsstillinger til de som jobber deltid i kommunen, framfor å gå til private eller å ta i bruk frivillige.

[ Slik skal Oslo kunne teste 35.000 i uka ]

Forsvarlighet

– Dette handler om forsvarlighet. Vi er urolige for forsvarligheten i dette når vi settes på sidelinja. Når dette varer over tid, svekker det fagbevegelsen, sier Stig Berntsen. Han forteller at helsepersonell i Helseetaten har fått tilbud om å oppjustere stillingsbrøken, men han forventer mer.
Stig Berntsen, hovedtillitsvalgt i Helseetaten, og Stine Westrum, leder for Fagforbundet Helse, Sosial og Velferd er kritiske til prosessen i Oslo kommune.

Stig Berntsen, hovedtillitsvalgt i Helseetaten, og Stine Westrum, leder for Fagforbundet Helse, Sosial og Velferd er kritiske til prosessen i Oslo kommune. (Bente Rognan Gravklev)

Foto: Bente Rognan Gravklev

– Det gjelder ikke andre deltidsansatte i etaten. Når de går vekk fra at det må være helsepersonell som driver med testing, så bør også de andre ansatte i etaten få tilbud om heltidsstilling. I tillegg har vi rekordhøy arbeidsledighet i kommunen. Det er nok av folk å ta av, uten at man må gå til private eller ta i bruk frivillige som undergraver vårt lønnsarbeid, sier han.

Hasteavtaler

Westrum stiller seg undrende til at kommunen har inngått hasteavtaler med private aktører, når det finnes deltidsarbeidere som kan tenke seg å jobbe heltid.

– Og det er da ikke slik at de private selskapene sitter klar med haugevis av ansatte. De må også ut og rekruttere folk. Da ender vi i den paradoksale situasjonen der Oslo kommune og for eksempel Aleris skal konkurrere om å få de samme folkene til å jobbe for dem.

I Oslo kommune jobber de fleste helsearbeidere deltid, ifølge Fagforbundet. De mener økt stillingsbrøk burde vært første tiltak, før man tok i bruk private aktører.

Les også: Smitteutbrudd ved omsorgsbolig på Alna

Kom brått på

Helsebyråd i Oslo kommune, Robert Steen, sier til Dagsavisen at han har hatt en dialog med Fagforbundet Oslo om dette, samt med Sykepleierforbundet, og at forbundene har vist forståelse for situasjonen.
Oslo 20200811. Helsebyråd Robert Steen under en pressekonferanse i Oslo Rådhus om koronasituasjonen i Oslo. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Pressekonferanse med Oslo kommune om koronasituasjonen Robert Steen under pressekonferanse tirsdag på Bryn brannstasjon. (Vidar Ruud/NTB scanpix)

Foto: Heiko Junge/ NTB SCANPIX

– Vi har en plan for utvidelse av stillingsbrøk og å få inn andre yrkesgrupper, sier han.

– Hvorfor utvides ikke stillingene før dere går til private aktører?

– Vi har ikke hatt dette kapasitetsbehovet før nå. Dette kom brått på oss, og vi måtte snu oss rundt fort, sier Steen, som blir supplert av direktør i Helseetaten, Hilde Hamre.
– Helseetaten gir tilbud til deltidsansatt helsepersonell om å øke stillingen sin løpende for å utnytte den ledige kapasiteten, sier hun.
Om at frivillige skal bruke som testpersonell, sier Hamre:
– Frivillige kan drive med testing. Hvis de er personlig egnet, og får en opplæring hos oss.
Hun viser til medhjelperparagrafen i Helsepersonelloven som åpner for at ufaglærte kan bidra så lenge det er under oppsyn.
I tillegg til frivillige, vil kommunen også benytte seg av andre kommunalt ansatte, og en spesiell yrkesgruppe har Robert Steen tenkt på:
– Flyverter og flyvertinner har en viss helsefaglig bakgrunn. Og de flyr jo ikke så mye om dagen. 

– Kan jeg føle meg trygg på det, da?

– Ja. Vi hadde en seanse her der Raymond Johansen utførte en test under oppsyn. Det gikk fint, smiler Steen.
Plastsøppel: Nå kan disse bli lilla... kanskje (+)

Rigga feil

Westrum og Berntsen fra Fagforbundet er ikke fornøyd med det de hører om frivillige og ufaglærte.

– Det er for lite helsepersonell, åpenbart. Og det ser vi nå når kriseberedskapen lages slik at ikke-helsepersonell skal drive med helsetjenester. Det viser at man har rigga feil i Oslo kommune. Og at lønna arbeid skal erstattes med frivillighet, er uakseptabelt. Vårt arbeid skal ikke ut på dugnad, sier Stig Berntsen.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Mer fra Dagsavisen