Sjetteklasseelevene Sofie Arneberg, Silje Holm Hansen og Une Olaussen er alle opptatt av miljø og klima.
Kildesorterer
– Vi kildesorterer hjemme, vi prøver å spise mindre kjøtt, og ikke bruke klær som slipper ut mikroplast når de vaskes, sier Sofie Arneberg til Dagsavisen.
– På skolen lærer vi også mye som vi prøver å lære foreldrene våre, sier Silje Holm Hansen.
En kongle er skolens symbol, som man finner igjen i fane, logo, skolesang og ringelyd.
Les også: Greta Thunberg: – Dette er en seier
Klima og miljø er noe som opptar de unge i dag.
– Vi har plommetrær på skolen. Her har vi høstet plommer og laget vårt eget plommesyltetøy, sier de tre jentene stolt, og viser fram glassene med syltetøy.
– Disse er helt økologiske, og viser at det går an å lage kortreist og god mat i nærmiljøet. Detter syltetøyet er mye bedre enn det som vi kan kjøpe på butikken, legger de til.
De har også startet sin egen lille urtehage, som på sikt skal bli en del av skolehagen.
Men selv om ungene er opptatt av at jorda skal være et godt sted å leve, frykter de for framtida.
– Jeg er redd for at vi ikke skal få nok mat å spise, og at vi skal dø, sier Une Olaussen.
– Barn og unge i dag blir utsatt for informasjon om klimaendringer og miljøproblemer hele tida. I sosiale medier og på TV. Media ikke alltid er pedagogiske og barna leser ikke alltid hele saken, sier klimapedagog Peter Tindberg til Dagsavisen.
Les også: Her begraver de isbreen
– Vi ser ofte at ungene er mye mer engasjerte i klima og miljø enn hva foreldrene er. Det er også litt av bakgrunnen for at vi startet dette prosjektet. Vi ser at barnas engasjement for klima og miljø er veldig stort. Men det er et komplekst tema som de trenger hjelp til å forstå. Vi ser at behov for kunnskap om dette temaet er stort. Ikke noe vi minst har sett på skolestreikene hvor hundretusener av elever verden over engasjerer seg i saken, sier Tindberg.
Han har vært ansatt ved skolene i flere år som lærer, men jobber nå bare som klimapedagog.
Han er opptatt at elevene skal få et mer balansert bilde av virkeligheten.
– De får med seg skumle bilder av en brennende jordklode og skumle begreper som er dystopiske vinklet. Det gjør at de får med seg bruddstykker av sannheten, men sitter igjen med en følelse av at nå går det skikkelig dårlig, sier Tindberg.
Frykt og kaos
– Selv om det går dårlig med kloden vår må ikke det være budskapet til ungene, for da vil de synke ned i frykt og kaos. Det er det motsatte av det vi ønsker. Vi vil at elevene skal være engasjerte og ha tro på framtida, sier rektor Anton Rygg til Dagsavisen.
– Når vi har presentert dette prosjektet på foreldremøter, har vi sagt at mange av disse elevene skal leve i det 22. århundre. Det er ganske lenge etter FNs klimamål for 2030. I mer enn 70 år etter det skal de leve på denne planeten, og derfor er det viktig å skape et engasjement for natur og de problemstillingene som er, sier Rygg.
– Hun ene jenta, Une, sa at hun er redd for å dø. Og det er ikke spesielt for henne. Mange er redde for at jorda skal gå under om 10–20 år. Vi prøver å nyansere bildet, og lærer dem at alt ikke bare er svart/hvitt. Men når de bare leser overskrifter blir det, sier Peter Tindberg.
Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!
Rektor Rygg mener ansettelsen av en klimapedagog er et radikalt tiltak i skoleverket.
– Vi har skapt noe nytt, og vi er stolt over hva vi har fått til. Hovedgrunnen til at vi gjør dette er at vi må ta noen grep i den verden vi lever i og skape et mer nyansert bilde. Elevene blir utsatt for mye skremselspropaganda, og de blir redde, sier rektor Anton Rygg.
– Vi gjør dette fordi vi oppriktig mener at vi må gjøre mer enn bare snakke. Vi må skape engasjement fordi de unge må gjøre ting annerledes enn vi gjør ting i dag, sier Anton Rygg.
Prosjekter
Klimapedagog Peter Tindberg jobber med elevene både i klasserommet og ute i naturen.
– Jeg har opplegg for de ulike trinnene. Vi jobber i små grupper og har både teori og prosjekter ute. Blant annet så har 1.-trinnet adoptert Ljanselva, hvor de skal passe på elva og skogen, samt lære om natur og miljø, sier Tindberg.
– I oktober skal hele skolen være med på et klima- og miljøprosjekt som vil vare i flere uker, sier Tindberg.