Nyheter

Avskjedsforestillingen ble en bunnkamp

(Vålerenga - Tromsø 0-0). Den siste seriekampen som Vålerenga spilte på Ullevaal, kan glemmes først. Vi får for klubbens skyld håpe at en ny arena kan heve trøkket på alle områder.

Bilde 1 av 4

KOMMENTAR

ULLEVAAL STADION (Dagsavisen): For en uke siden skrev vi at de tre kommende kampene ville definere høsten for VIF. Etter 0-2 for Strømsgodset, 1-0 over Elverum (cup) og 0-0 mot Tromsø er det foreløpige svaret at Vålerenga spiller i et fargeløst vakum. Mye halvgjort og nesten på mange områder. Ikke noe topplag. Ikke noe bunnlag. Men fortsatt et cuplag.

Tromsø kom til Ullevaal som et bunnlag. Medvirkende til den plasseringen var 0-4 til pause for Vålerenga på Alfheim i vår. Det skulle ikke gjenta seg denne kvelden. For her sto det 0-0 etter 45 magre minutter som inneholdt to halvsjanser til hvert lag, de største signert VIFs Bård Finne (skudd fra 17 meter utafor), og Tromsøs Thomas Lehne Olsen (heading utenfor). Begge forsøkene hadde gitt scoring hvis ballen hadde gått innenfor stengene.

Men det gjorde det altså ikke og vi fikk se Vålerenga fortsette i samme spor med mye balltrilling uten sjanseuttelling. Den siste pasningen var nesten uten unntak for upresis. Tromsø fikk sine sjanser på noen farlige balltap fra VIFs side. Og både Aron Sigurdarson og Gjermund Åsen har kvaliteter til å ta vare på slikt. Under den nye treneren Simo Valakari har Morten Gamst Pedersen fått en mer sentral rolle. Man kan si mye positivt om Gamst, noen tempodriver er han ikke lenger, men pasnings- og dødballfoten hans er det få i Eliteserien som matcher. Derfor var det angst blant Klanen da han gikk ut for å slå den siste corneren fem minutter på overtid. Tromsø var ved siden av Rosenborg den eneste motstanderen som ikke lot Vålerenga ha ballen hele tida på Ullevaal. Men framover var det nesten like dødt både i blått og rødt.

Skulle pausen markere veiskillet i denne kampen? Først ble det høflige avskjedsord fra Vålerenga og A/S Ullevaal stadion for nærmere 20 års samarbeid, så ble den nye spissen Fitim Azemi presentert. Dessverre for syk til å spille kampen, men frisk nok til å se den. På tribunen satt også Herman Stengel som ikke var i troppen antagelig fordi han ikke har skrevet under ny kontrakt med VIF. Sjøl avviste han det etter kampen. Slik er spillet i toppfotballen. For der satt også VIF-investor Tor Olav Trøim og så at dette laget manglet framdrift.

Les også: Stengels situasjon: http://www.dagsavisen.no/oslo/deila-om-stengels-skjebne-har-aldri-frosset-ut-noen-1.1009904

Vålerenga prøver og prøver, men akkurat nå er ikke dette laget et "must" å se for Oslofolk. Angrepsspillet halter i en rytme som ikke er der. Da prøver spillerne på egenhånd, men den felles skjebne at alle kjører seg fast. Intensiteten og aggressiviteten var bedre i april og mai. Noe er gjort, men den nye spissen fikk vi dessverre ikke se. Nå får Fitim Azemi sin hjemmedebut på en flunkende ny arena i stedet.

Derimot fikk keeper Adam Larsen Kwarasey sin hjemmedebut i avskjedskampen på Ullevaal og han signerte ut med to solide redninger etter pause og en frekk avdribling før. Som takk ble han kåret til banens beste. I mangel av offensive fortellinger får vi ta med oss det positive fra forsvaret. For redningene kom i den perioden da tabellens bunnlag skjønte at de faktisk kunne vinne denne spesielle kampen på Ullevaal. Klanen stemte i med "Samid Ædnan" da Tromsø gikk i angrep, men urkreftene sangen handler om var helt fraværende hos Vålerenga også.

Duellen framsto mer og mer som en bunnkamp, pipingen etter pause bekreftet frustrasjonen. Det handlet om Tromsøs somling ved skader og dødballer, feilpasningene som ødela flotte muligheter for brudd og mange merket seg ropene etter Herman Stengel. Antagelig også Ronny Deila. Deila var skuffet, men ville ikke krisemaksimere. Laget har tapt en eneste fotballkamp siden 21. mai. Men utålmodigheten blomstrer rundt ham. Og han vet det. Akkurat nå kan laget vippe alle veier. Neste økt er Lillestrøm på Åråsen.

Var det vissheten om at Lyn tok initiativet til byggingen av Ullevaal stadion på 1920-tallet, som gjorde at VIF inviterte til denne tamme avskjeden? Da dommer Tom Harald Hagen blåste av den siste seriekampen her, var det en unison pipekonsert fra de over 10.000 på tribunene. De var lokket dit for å være med på en avskjedfest, ikke begravelse. Ullevaal er historie som VIFs hjemmebane. Velkommen Vålerenga kultur- og idrettspark. Der kan det ikke bli dårligere fotball enn dette. Men det kan bli en heftigere atmosfære der et publikumstall på ti tusen ikke forsvinner i betongen. Ullevaal stadion er det landslaget som skal ta seg av.

KAMPFAKTA

Vålerenga – Tromsø 0-0

Ullevaal stadion: 10.049 tilskuere

Dommer: Tom Harald Hagen, Grue.

Gult kort: Christian Landu Landu, Tromsø.

Lagene:

Vålerenga (4-3-3): Adam Larsen Kwarasey – Robert Lundström, Jonatan Tollås Nation, Enar Jääger, Simen Juklerød – Daniel Berntsen (Magnus Lekven fra 46.), Christian Grindheim, Abdi Ibrahim – Daniel Fredheim Holm (Aron Dønnum fra 68.), Bård Finne (Ernest Agyiri fra 78.), Ghayas Zahid.

Tromsø (3-6-1): Gudmund Kongshavn – Magnar Ødegaard, Simen Wangberg, Ulrik Yttergård Jenssen – Hans Norbye (Jostein Gundersen fra 84.), Christian Landu Landu, Gjermund Åsen, Morten Gamst Pedersen, Aron Sigurdarson (Mour Samb fra 63.), Lasse Nilsen – Thomas Lehne Olsen (Slobodan Vuk fra 81.).