Lege Sverre Eika gikk bort søndag 12. september. Denne saken ble først publisert i 2016.
– Skal vi få Norge ned fra overdosetoppen, må vi bruke hele felleskatalogen. I kreftbehandling kan legene velge og vrake i medisiner for å lindre alt som er vondt og smertefullt, sier Sverre Eika, som også har vært medisinsk ansvarlig ved ett av Norges største sjukehjem, med en lindringsenhet for syke og døende.
Eika og flere andre leger opplever at de helt uberettiget blir uglesett, og at det er ansett for å operere i gråsonen av hva som er tillatt, når de skriver ut legale legemidler til narkomane. Dette er medisin som er tilgjengelig for andre pasienter med somatiske og psykiske lidelser og smerter.
250 dødsfall
– Norge topper overdosestatistikken med 250 dødsfall i året. I tillegg har denne pasientgruppen 20 år kortere forventet levetid enn andre. Sveits har i et tiår gått over til å trappe ned narkomane med lovlige medisiner. Der har antall overdoser sunket fra 400 til 30 i året, sier Sverre Eika.
I seks år har han vært lege på 24sju – det døgnåpne helse- og velferdstilbudet til Kirkens Bymisjon på hjørnet av Skippergata/Tolbugata i Oslo. I arkivet har 24sju journaler til nærmere 3.000 pasienter – og følger mellom 700 og 750 brukere i året.
24sju-teamet driver et utstrakt sosialfaglig arbeid. Hit kommer tunge narkomane som lever på gata, har elendig helse, lite nettverk, dårlig økonomi, og liten eller ingen kontakt med familie og nyktre venner. På det knøttlille legekontoret uten vindu, innenfor det lille oppholdsrommet, som også rommer en kafé, behandler han og 24sju-teamet flere hundre pasienter.
– Mine pasienter sliter med psykiske lidelser som angst, depresjon og psykoser. De har kroppslige plager som hepatitt C, hiv, botulisme, lungebetennelser, endokarditter, blodforgiftning, byller og sår. De har astma, kols, epilepsi og blodpropper i beina, underernæring, mangelsykdommer og ofte elendig tannstatus, sier Eika.
– I Norge skal vi både hjelpe og straffe rusavhengige - det er norsk ruspolitikk i et nøtteskall gjennom 20 år. Vi gir dem sprøyterom sånn at de kan få satt sprøyter med illegale og skitne stoffer de ikke veit hva er, stoffer de ikke har råd til å kjøpe med lovlig tjente penger.
Sverre Eika mener at den norske ruspolitikken er preget av en enten-eller-diskusjon om ja eller nei til heroin, subutex og subuxone - og etterlyser en både-óg-tilnærming.
– Vi må også bruke de legale stoffene som finnes midt i mellom: Stoffer som går under fellesbetegnelsen «benzo» - eller benzodiazepiner, tabletter som sobril, valium og rivotril, men også opiater som dolcontin, mener han.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Erstatter narkotika
– Dette er medisiner som individuelt tilpasset og riktig dosert er fullverdig erstatning til illegal narkotika. Folk som er avhengige av opiater må få et opiat som passer dem. De med «benzo-avhengighet» må også få hjelp, da denne avhengigheten ofte sitter dypere enn avhengighet av opiater. Da har man forandret en «kriminell» til en pasient, sier Eika.
Han anslår at det er cirka 2.000 til 3.000 injeksjonsbrukere i Norge, mange av dem injiserer i det skjulte.
– Det vil nok alltid finnes en kjerne av narkomane som ikke vil slutte å injisere, som får et kick av å sette sprøyter. Men de aller, aller fleste vil kunne slutte å injisere ved at vi tilbyr dem legale legemidler, sier han.
– I tillegg til å bedre livskvaliteten og livslengden til rusavhengige, vil vi også få russcenene vekk fra gata. Uten narkomane i gatebildet, vil nyrekrutteringen nesten forsvinne, spår Eika.
Utradisjonell lege
Sverre Eika har en utradisjonell legebakgrunn. Han hadde en tøff oppvekst og vanket i flere av Oslos undergrunnsmiljøer. Han utdannet seg til rørlegger og bilmekaniker, før han studerte medisin og ble lege. Han har forsket på blodsykdommer og stamceller.
– Jeg har fått noen ørefiker i livet. Det gjør kanskje at jeg trives så godt med denne gjengen av pasienter. Jeg liker å jobbe med eksistensielle problemer, og synes det er en ære å få komme mennesker så nært innpå livet og forsøke å hjelpe. Slik var det også med kreftpasienter når jeg fikk følge dem gjennom sykdommen og ofte livet ut. Dette er helt annerledes, men like meningsfylt.
Les også: Dansk heroinsuksess
– Doktor Sverre er blitt en helt
– Doktor Sverre har en helt unik posisjon i rusmiljøet, ja nærmest en heltestatus.
Det sier stortingsrepresentant Ruth Grung (Ap). Hun og andre medlemmer i helse- og sosialkomiteen har møtt lege Sverre Eika og 24sju-teamet på samlinger for å utforme partiets ruspolitikk.
– Doktor Sverre går rett på sak, har topp faglig innsikt og møter alle med respekt og raushet, sier Grung.
Når helse- og sosialkomiteen på Stortinget i dag presenterer sin rusmelding, ønsker Ap å flytte fokus fra justis til helse.
– Det er bingo
– Før jul besøkte vi 24sju for å kjenne på kroppen hvilken virkelighet doktor Sverre snakker om. Det er her han har legekontor. Vi forsto fort hva det handlet om: Oppfølging av rusavhengige som de alvorlig syke de er. Det er mye bra rusbehandling i Norge, men vi konstaterer at det er bingo om du får god og rett behandling. Slik kan vi ikke ha det, sier Grung.
Hun har utfordret helseminister Bent Høie på hvorfor leger som behandler ruspasienter ikke kan bruke «hele Felleskatalogen», men kun må forholde seg til Helsedirektoratets LAR-veileder. LAR står for Legemiddelassistert Rehabilitering for opiatavhengighet. Pasientene får erstattet heroin med metadon eller buprenorfin (Suboxone eller Subutex) og behandlingen er ment å være livslang.
– Ifølge doktor Sverre er det så godt som umulig å komme inn i LAR-systemet hvis du er avhengig av angstdempende eller smertestillende midler. Det fører til at de narkomane som ikke greier å slutte med disse medisinene, forblir på gata, sier Grung.
3.000 utenfor
Sverre Eika og 24sju-teamet anslår at vel halvparten av alle som injiserer heroin, faller utenfor LAR-systemet. Det kan være så mange som 3.000.
– Arbeiderpartiet er tydelig på at ruspasienter skal behandles som andre pasienter. Det er det helhetlige helsebehovet som må legges til grunn, ikke bare LAR. Få har behov for så mye helsehjelp som tunge rusavhengige. Det gjelder somatiske lidelser og ikke minst psykisk helsehjelp, sier Ruth Grung.
– Arbeiderpartiet vil at rusavhengige som tas for mindre alvorlige lovbrudd knyttet til eget rusbruk ikke skal møtes med bøter, dommer og straff, men ivaretas av helsevesenet, sier Grung.
