Vi jobber mer ubekvem arbeidstid

For sjuende gang lanserer YS sitt arbeidslivsbarometer som viser hvordan det står til i det norske arbeidslivet. Barometeret viser at nordmenn oftere jobber på kveldstid, i helgene og på søndag. Menn jobber ofte lengre dager enn kvinner.

– Når vi ser hvordan folk jobber, vil jeg si at fleksibiliteten i norsk arbeidsliv er høy. Vi trenger ikke tilpasse lovverket etter utfordringer for noen få: Har vi behov for annerledesjobbing, får man til det igjennom avtaler og reguleringer, sier leder av YS, Jorunn Berland.

LES OGSÅ: Lærere 
ringes ned 
av foreldre 
på kveldstid

Mer kveldsjobb

YS-barometeret viser at:

• 52 prosent oppgir at de noen ganger, ofte eller alltid jobber på kveldstid.
• 43 prosent oppgir det samme når det gjelder jobbing på lørdager.
• 39 prosent jobber på søndager noen ganger, ofte eller alltid.
• 42 prosent jobber noen ganger, ofte eller alltid mer enn 10 timer i løpet av en arbeidsdag.

En fulltidsansatt i 2015 jobbet i gjennomsnitt 41,27 timer i en «normal uke». Dette er en sammenligning fra i fjor, da var gjennomsnittet 40,87 timer.

Fulltidsarbeidende menn jobber lengre enn fulltidsarbeidene kvinner. Mens menn jobber 42,18 timer jobber kvinner 40,08 timer.

LES OGSÅ: Frykter mer søndagsjobbing

Jobb hjemme

YS skiller mellom de som jobber klokkestyrt og de som jobber oppgavestyrt, det vil si at jobben er slutt når oppgavene man skal utføre er ferdig.

De som oppgir å jobbe oppgavestyrt, jobber mer på kvelder, på lørdager og mer enn ti timer i løpet av en arbeidsdag enn de som er klokkestyrt. Mens 51 prosent av de oppgavestyrte sier de jobber på kveldstid, sier 21 prosent av de klokkestyrte det samme.

– Ansatte som er oppgavefokuserte har ofte stor frihet over sin egen arbeidsdag. Det jeg spør meg om, er hvor mye arbeidstid som ligger skjult bak tallene. Noe overtid blir registret, men stadig flere tar med seg jobben hjem og er for eksempel tilgjengelig på e-post. Mange tenker at de vil være à jour med eposten på søndag kveld så de er klare for jobb på mandag, sier Berland og legger til:

– Her vil jeg rope et lite varsku: Hva skjer hvis det går fra å være «greit for deg» til å være en forventning fra arbeidsgiveren? Vil det være lett å kreve overtidsbetaling for dette? Det er en problemstilling vi må være obs på.

LES OGSÅ: Nattarbeidernes dragkamp

Menn jobber mest

Undersøkelsen viser at menn i større grad enn kvinner jobber lengre dager enn kvinner.

– Dette punktet er verdt å merke seg. Vi får aldri et mer likestilt arbeidsliv før vi er likestilt hjemme. Når man ser tallene er det lett å tenke seg at det betyr at når mennene jobber lengre, må kvinnene jobbe kortere for å gjennomføre omsorgsoppgaver som å hente på skole og barnehage, sier Berland.

Ut mot søndag

Siden arbeidstakere allerede jobber mye ulempe, mener YS det er lite behov for å åpne for søndagshandel, slik som regjeringen vil.

– Jeg er ikke overrasket over at det er så mange som jobber søndager. Det kan være ulike årsaker til det, mange jobber i yrker som krever bemanning 24 timer. Men å gå fra det til å åpne butikkene på søndag, er det en milelang avstand, sier hun.

– Når 40 prosent allerede jobber på søndag, da blir det vel ikke store forskjellen om man åpner for søndagsåpne butikker. Nordmenn er vant til å jobbe på søndager?

– Har vi behov for å handle mer enn vi gjør i dag? Om jeg vil ha melk på en søndag, så får jeg det selv om alle butikkene ikke er åpne. Å åpne for søndagshandel er bare for å skape et behov vi ikke har. Samfunnet trenger en felles fridag, sier Berland.

– Men siden så mange oppgir å jobbe søndag, kunne man tro rytmen allerede var i utakt?

– Mange jobber søndager for å få hjulene på en arbeidsplass til å gå rundt. Skal man åpne for søndagshandel, vil det fort komme krav om at andre bransjer enn butikk også må holde åpent. Jeg kan ikke forstå hvorfor vi må lage et behov som ikke er der, sier Berland.

LES OGSÅ: Ny arbeidsmiljølov gir mer søndagsjobbing