Nattarbeidernes dragkamp

Av Sofie Prestegård og Marie Melgård

– Regjeringen bør tenke seg godt om før de overkjører KrF i spørsmålet om ny arbeidsmiljølov, advarer partileder Knut Arild Hareide (KrF) fra en talerstol foran 15.000 streikende utenfor Stortinget.

28. januar står Norge stille i to timer når arbeidstakere på over 200 steder i landet går ut i politisk streik mot regjeringens svært omdiskuterte forslag om å endre arbeidsmiljøloven – et uvanlig drastisk skritt fra fagbevegelsen. De så på lovforslaget som en krigserklæring.

Mens arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) blir buet av scenen etter sin «Jeg har en drøm»-tale utenfor Stortinget, sitter hele Venstres stortingsgruppe et faktisk steinkast unna og vedtar sitt forhandlingsmandat. De vil støtte regjeringens liberaliseringer. De mest dramatiske endringene på ni år.

Men LO øynet håp. De oppfattet Hareides tale som en garanti om at KrF ikke vil støtte det de ser på som en «rasering av norsk arbeidsliv» – med generell adgang til midlertidige ansettelser.

LES OGSÅ: Erna Solberg: – Jeg ser ett tydelig Frp-ansikt

– Verre enn jeg trodde

– Jeg lyttet spesielt nøye til hva Hareide hadde å si den dagen, og tenkte: «Dette blir verre enn jeg trodde», sier leder for arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, Arve Kambe (H) om KrFs appell.

Oppgaven hans var å få alle de fire borgerlige partiene med på å sikre en lovendring som kan stå seg over tid, og som ikke blir reversert med det første. Også han våget seg foran de sinte massene for å tale.

– Det var inspirerende å stå der. Jeg var trygg på at de endringene vi ville gjennomføre var riktige, og det var en fin opplevelse å kunne fortelle saklig om hvorfor. Samtidig var det også en klar påminnelse om at de endringene vi skulle forhandle om i Stortinget var store deler av fagbevegelsen tydelig imot, sier Kambe i dag.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Fredssone

Klokken 10.00 tirsdag 10. februar er Kambe vert på sitt eget kontor. Foran de fire politikerne ligger nå rundt 20 møter og titalls skisser til løsning.

Dagsavisens utsendte foreviget det første møtet, og oppmerksomme lesere merket seg EU-flagget som hang på veggen bak forhandlerne.

– Spesielt KrFs Kjell Ingolf Ropstad fikk mye tyn på sosiale medier knyttet til det.

KrF er det eneste av de fire borgerlige partiene som har tatt et klart standpunkt mot EU.

– Så før andre forhandlingsmøte tok jeg ned flagget. Dette skulle være en fredelig sone, forteller Høyre-politikeren.

Et forlik om arbeidsmiljøloven var en seier spesielt regjeringspartiene trengte.

Tross det konstruktive utgangspunktet tok det ikke lang tid før idyllen slo sprekker: Fersk kaffe ble byttet ut med sur automatkaffe i pappkrus og bevertningen ble redusert til tørr nøttemiks.

LES OGSÅ: Ny arbeidsmiljølov gir mer søndagsjobbing

Tung tåke

Stemningen ble for alvor utfordret da Frp-nestleder Per Sandberg ga KrF ansvaret for at unge nordmenn slutter seg til terrorgrupper som massakrerer kvinner og barn. Tiraden ble tema ved møtestart. Noe både KrF og Venstre reagerte på.

– Det var som det la seg en tåke over forhandlingene, sier Kambe.

Men tåka lettet.

– Det handlet om at vi hadde en utrolig god personkjemi. Da tåler man slike trøkker.

Nydalen 2

Men det borgerlige samarbeidet i sin helhet trengte en ny start. Mye sto på spill. Etter en turbulent budsjetthøst avlsløst av full krig om asylbarn, hang mistillit og samarbeidsbrudd i luften.

3. mars dro de fire partilederne tilbake i Nydalen.

– Etter Nydalen 2 kjente jeg presset på en helt annen måte enn jeg noensinne hadde gjort før. Forhandlingene om arbeidsmiljøloven var første mulighet til å vise at alle de fire partiene kunne komme til enighet om en stor reform. Hvis ikke ville det bli et fullstendig mageplask, sier Kambe.

Han tok en timeout alene på kontoret, ryddet bort alt, og tok fram to blanke ark.

– Jeg prøvde å tenke helt nytt om hvordan vi kunne komme fram til en løsning, sier han.

LES OGSÅ: Familier settes i tidsklemme

Søndagsforlik strandet

Var det mulig å komme til et større kompromiss om arbeidsmiljøloven, ved å slenge inn søndagsåpne butikker, samt om kemnerkontorene skal være statlige eller kommunale, i potten?

Da det var en knapp uke igjen av forhandlingene hadde de borgerlige parlamentariske lederne et møte der forslaget om en større forlikspakke ble tatt opp. KrF er sterkt imot søndagsåpne butikker. Skrotet regjeringen dette, kunne partiet strukket seg. Høyre-leder Erna Solberg var villig til å åpne for et bredt forlik. Frps Siv Jensen var det ikke. I Frp-leiren skapte det stor irritasjon at forslaget i det hele tatt ble fremmet. Igjen var forhandlingene låst.

– Jeg var pessimist på dette tidspunktet, sier Kambe.

Høy temperatur

Innspurtsmøtet onsdag 11. mars strakte seg inn i natten.

– Alt skjedde den natta og morgenen etter. Hodet var slitent, man var presset og temperaturen ble høy, forteller en kilde.

Det store spørsmålet var om KrF ble med på forliket. De hadde allerede tapt slaget om søndagsåpne butikker. Hvilke seirer kunne veie opp for deres ja?

Det er da de blåblå partiene legger fram en ny skisse, som er mer liberaliserende på punktet om turnusordninger enn Erikssons. KrF hadde ikke mer å gå på. Hos de blå partiene hamret pulsen. Skulle KrF igjen være på utsiden av et forlik?

Døra på Kambes kontor smalt igjen. KrFs forhandler forsvant ut i natten. Beklagende meldinger ble sendt hans vei.

– Smertet

– KrF ga seg på mye. Også de blå strakk strikken til det smertet. Det kom et punkt hvor man måtte vurdere hva som var viktigst: å få gjennom endringene det faktisk var flertall for, eller en bred enighet? sier Kambe.

Den natten var han oppe til halv tre for å sy sammen en endelig skisse de fire kunne enes om. Tidlig torsdag morgen møttes KrF og Høyre for å sikre enigheten. KrF fikk blant annet gjennom en rekke begrensninger for midlertidige ansettelser, at loven skal evalueres, begrensninger på søndagsarbeid og at tjenestemannsloven skal ses på med sikte på endringer.

Kambe dro videre med nyheten til statsministerens kontor for å informere statsminister Erna Solberg. Til slutt gikk avtaleteksten til Venstres Sveinung Rotevatn, som hadde tatt første fly til Oslo den dagen.

LES OGSÅ: Moxnes: - En gavepakke til arbeidslivskriminelle

Flott på Fauna

Få timer senere presenterte fire trøtte, men glade, dresskledde politikere den første borgerlige evighetene på en liten evighet.

– Vi sto i et dilemma: Skal vi stå og se på at de andre går lenger enn vi ønsker, eller skal vi være med og påvirke. Vi valgte det siste, sa Ropstad.

Også Frps Erlend Wiborg erkjenner at forhandlingene til tider var krevende.

– Dette er et stort, komplekst og viktig område som berører mange. Jeg er derfor fornøyd med resultatet alle fire partier kom fram til, sier Wiborg.

De røykte ikke fredspipe, men forhandlerne og rådgiverne fikk spise på Michelin-restauranten Fauna, på Høyres regning. Det var på tide å løsne på snippen, og glemme tøffe tak. For hvem teller vel de tapte slag på seierens dag?

Mange sier nei til den nye loven

30 kommuner og bydeler ønsker å følge de «gamle» bestemmelsene om midlertidige ansettelser.

Det viser en gjennomgang FriFagbevegelse og Dagsavisen har gjort.

Det er altså mange som ikke vil benytte seg av hele eller deler av de nye bestemmelsene i arbeidsmiljøloven.

Foreløpig har 30 kommuner, tre Oslo-bydeler og tre fylkeskommuner vedtatt dette, eller vil vedta dette innen kort tid.

Partiet Rødt dro i gang kampanjen i desember i fjor – før endringene ble vedtatt av de borgerlige partiene. Rødt inviterte lederne i Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne med på laget, skriver Fri Fagbevegelse.

En av dem som var tidligst ute, var Ronny Kjelsberg, gruppeleder for Rødt i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Der ble vedtaket gjort
11. desember.

– Alle kommuner og fylker der det er flertall på venstresiden, burde gjøre dette vedtaket, sier Kjelsberg til Fri Fagbevegelse.