Nyheter

– Frafallet starter i førsteklasse

Elever som faller ut av videregående skole, tar første steg på veien mot dropout allerede i førsteklasse.

Bilde 1 av 2

Årlig er det 15.000 norske ungdommer som slutter skolen før de har fullført og bestått videregående opplæring.

En rapport fra NOVA tegner et dystert bilde av hvor tidlig elevenes videre skjebne i skoleløpet avgjøres:

  • Blant elever med svakest ferdigheter etter barneskolen ender 9 av 10 elever opp i gruppen med lavest eller nest lavest karaktersnitt på 10. trinn.
  • Motsatt viser det seg at i elevgruppen med best ferdigheter på barnetrinnet, får nær 9 av 10 elever høyeste eller nest høyeste grunnskolepoeng (gjennomsnittskarakter for grunnskolen ganget med ti).

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Sterk sammenheng

– Det viser seg at elever som blir hengende etter i førsteklasse, også er de som henger etter på 3. og 4. trinn. At tallene så tydelig viser at løpet er kjørt så tidlig, er underkommunisert, sier Trond Giske, Aps utdanningspolitiske talsperson og leder av utdanningskomiteen på Stortinget.

I boka «La læreren være lærer» peker den tidligere skolestatsråden på hvordan det nærmest er mulig å forutse hvem som dropper ut av videregående skole allerede på småskoletrinnet.

– Det er en sterk sammenheng mellom barnas resultater på kartleggingsprøver i lesing og regning allerede i barneskolen, hvilket snittresultat de har når de går ut av 10. trinn og hvem som ikke fullfører videregående skole, sier Trond Giske, som mener man har lett etter årsaken til frafallet i videregående skole på feil sted.

LES OGSÅ: – Skolepolitikken har feilet

Skivebom

– Oppmerksomhet og innsats har rettet seg mot ungdomstrinnet og videregående. Vi har laget overgangsprosjekter mellom ungdomsskolen og videregående og Ny Giv-prosjekt for dem som står i fare for å falle fra. Men frafallet har forblitt det samme. Grunnen er enkel: De viktigste årsakene til frafall finner vi ikke i videregående, ikke engang i ungdomsskolen. Frafallet begynner mye før, sier Trond Giske.

LES OGSÅ: Ny resept skal bremse frafallet

Dominoeffekt

NOVA-forsker Anders Bakken bekrefter at det nærmest er en lovmessighet i hvordan én svak prestasjon avler en ny svak prestasjon:

– Vi pleier å si at ingenting forutsier framtidige prestasjoner mer enn tidligere prestasjoner, sier Bakken.

Ifølge skoleforskeren har bortimot alle endringer og reformer som har vært gjort i norsk skole de siste årene, vært begrunnet ut fra ønsket om å bremse frafallet i videregående skole.

Tidlig innsats har vært et av flere viktige grep for å gjøre noe med situasjonen.

LES OGSÅ: Her garanterer Raymond Aps skattemodell

Totrinnsrakett

– I den sammenheng er det viktig å være klar over at tidlig innsats består av to ting: tidlig innsats i tidlig alder, og dernest rask handling så fort man oppdager at et barn sliter, sier Bakken.

Ifølge Trond Giske og hans partikollega og byrådslederkandidat i Oslo, Raymond Johansen, går dette rett til kjernen av Aps plan for norsk skole de neste årene.

– Vi vil blant annet ha flere pedagoger fra 1. til 3. klasse. Dette vil ikke bare være avgjørende for å oppdage problemene når barna er små, men også påvirke om læreren har tid og kapasitet til å gjøre noe med situasjonen raskt, påpeker Raymond Johansen.

Hvis venstresida vinner valget i Oslo, lover han at Aps fempunkts handlingsplan for norsk skole de neste årene umiddelbart skal omsettes til praktisk politikk:

  • En lese-, skrive- og regnegaranti skal sørge for at alle norske elever kommer opp på et akseptabelt ferdighetsnivå innen utgangen av andreklasse.
  • Økt lærertetthet på 1. til 3. trinn ved å ansette flere lærere.
  • Innføre en norm for lærertetthet for 1. til 4. trinn ved at det settes et minstekrav til antall lærere i en kommune basert på elevtallet i kommunen.
  • Sørge for at lærerne får bruke tida i skolen bedre ved å fjerne byråkrati og tidstyver.
  • Lage tydeligere læreplaner med kompetansemål på hvert trinn allerede i førsteklasse.

Tettere oppfølging

– Vi kan ikke sitte med all denne kunnskapen om hvor avgjørende de første årene er, uten å gjøre noe konkret som fremmer muligheten til å lykkes for alle barn, fastslår Johansen.

Han presiserer likevel at det aldri vil være snakk om å flytte lærerressurser fra en skole som sliter til en skole med mindre behov basert på en norm om lærertetthet.

– Normen gjelder for kommunen samlet. Ressursene skal settes inn der behovet er størst, forsikrer Raymond Johansen.

Trond Giske understreker på sin side at det ikke hjelper å sette inn flere lærere hvis lærerne ikke bruker nye og gode arbeidsmetoder – hvilket han mener er en forutsetning. – Bruker du derimot de ekstra lærerressursene på tettere elevoppfølging, viser forskningen god effekt, sier Giske.

LES OGSÅ: Nå skal det bygges barnehager