Innenriks

Ny resept skal bremse frafallet

Et unikt samarbeid mellom Nav og videregående skoler får ungdom som risikerer å falle fra i videregående skole inn på sporet igjen.

Hva er årsaken til at tre av ti ungdommer aldri fullfører videregående skole, og hva kan gjøres for at flere skal stå løpet ut? Spørsmålet har gitt grå hår i hodet på flere enn én minister. Gjennomføring av videregående skole handler nemlig ikke bare om senere jobbmuligheter, men om utsiktene til å få et bra liv i sin alminnelighet, viser forskning.

Samtidig er det solid dokumentert at årsaken til dropouts er sammensatt. Manglende motivasjon er bare én faktor. Faktisk er det flere som opplever psykiske eller sosiale problemer som årsak til at de slutter, enn mangel på motivasjon.

- Ny kunnskap om hvorfor elevene faller ut av skolen har gitt en sterkere erkjennelse av at frafall er noe skolen ikke kan bekjempe alene, sier rektor Tora Mørstad på Hellerud videregående skole i Oslo.

 

Eget ressursteam

Sammen med Stovner videregående skole har Hellerud siden i høst styrket det lokale arbeidet mot frafall med en lokal Nav-veileder.

Fire dager i uka har Birgitte Heim arbeidsplassen sin på Hellerud videregående skole. Sammen med avdelingsleder for elevoppfølging, fem rådgivere, en miljøarbeider, en minoritetsrådgiver og snart en psykolog, utgjør hun et eget ressursteam som har som sin viktigste oppgave å se hele eleven.

- Mange ungdommer sliter med vanskelige hjemmeforhold, dårlig bosituasjon, trang økonomi, sykdom eller sosiale problemer. Vår oppgave er å hjelpe dem å løse flokene så tidlig som mulig - og kanskje før de oppstår slik at de kan ha fokus på sin egen skolegang, forteller Birgitte Heim i Nav.

- Hele poenget er at vi hjelper elevene så tidlig og så konkret som mulig, sier Arnfinn Stautland, ansvarlig for elevoppfølging og fraværsarbeid ved Hellerud videregående skole.

 

Lovende resultater

Det er allerede mange videregående skoler i flere fylker som praktiserer modellen Osloskolen nå tar i bruk. Nybrottsarbeidet ble gjort i Halden allerede på begynnelsen av 2000-tallet.

Som en følge av Reform 94, der alle fikk rett til videregående opplæring, så skolene også at elevgrunnlaget ble mer sammensatt og krevende.

- Plutselig skulle skolen håndtere problemer som den verken hadde tradisjon, kompetanse eller fullmakter til å løse. Vi innså raskt at dette ville ta mye fokus og ressurser fra undervisningen om vi ikke knyttet til oss andre faggrupper, sier Torstein Wroldsen, rådgiver ved opplæringsavdelingen i Østfold fylkeskommune.

Kort tid etter ansatte Halden-skolen en barnevernspedagog som fikk sin kontorplass inne på skolen. Dermed kunne skolen jobbe forebyggende på elevenes egen arena uten å måtte gå veien om kontorer og etater. Samarbeidet med andre etater ble enklere og mindre byråkratisk.

Etter to års utprøving viste evalueringen en rekke lovende resultater: Sosialkontoret så at problemer ble løst på et lavere nivå, mens rådgiverne ved skolen i større grad kunne konsentrere seg om sosialpedagogisk rådgiving og yrkesveiledning.

- Elevene opplevde flere tilstedeværende voksne som brydde seg, og som hadde tid til å lytte til hva de hadde å si. De ble møtt på et menneskelig plan i tillegg til det faglige, sier Wroldsen.

 

Hele livssituasjonen

I 2010, ti år etter at prøveprosjektet i Halden startet, kunne fylkespolitikerne konstatere at Halden hadde lavere frafall enn andre videregående skoler i fylket. Siden 2013 har Halden-modellen vært i bruk ved samtlige 11 videregående skoler i Østfold.

- Når jeg ser hvilke problemer teamene løser, og hva det gjør for elevene, er jeg ikke i tvil om at det har effekt, sier han.

Det er et synspunkt Arnfinn Stautland på Hellerud støtter.

- Når vi vet at omtrent halvparten av frafallet i videregående skole skyldes andre forhold enn det skolefaglige, sier det seg selv at den totale livssituasjonen er avgjørende for elevenes mulighet til å fokusere på skolearbeidet, sier han.

Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) har nylig fått i oppgave å evaluere erfaringene med NAV i skolen. Et hovedpoeng i dette arbeidet vil være å se på den helhetlige effekten, og ikke bare tallfakta knyttet til frafall.

Mer fra Dagsavisen