Det brune, tunge og wieneraktige interiøret til Tekehtopa kler den nye rustikke bondekostmenyen. FOTO: HILDE UNOSEN

Ny medisin fra Tekehtopa

Noe har skjedd med den gamle traveren Tekehtopa. Og forandringen er unektelig til det bedre.

Oslo

 

4

Café Tekehtopa

St. Olafs plass 2

Tlf: 22203323

Mat:          5

Meny:       5

Miljø:        4

Service:    4

Prisnivå:   5

- Hva skjer!?

Det unge paret i døra greier ikke å skjule hvor overrasket de er. Kanskje skulle de bare ta seg et glass vin, kanskje hadde de planlagt å gjemme seg litt bort fra resten av verden, men alt de ser er en rad med jakkekledde rygger i et summende og latterfylt lokale, der mat bæres rundt i et heseblesende tempo og vinflasker tømmes av travle servitører. Alle ryggene som er vendt mot døra venter rett og slett på bord. Midt i uka?

Svaret på hvorfor det gamle apotekerlokalet på St. Olavs plass, i gården der Hamsun fikk øye på sin Ylajali i «Sult», plutselig er fullt som om de ga bort vin gratis, dreier seg rett og slett om bytte av meny. Mer skal det ikke til før et trivelig vannhull med ett invaderes av gjester som vil noe mer enn å sladre over en halvliter. For all del, Café Tekehtopa har servert mat tidligere også, men Byløvene har ennå til gode å høre at noen har gått dit ene og alene for matens skyld. Inntil nå.

- Ikke et vondt ord om tyrkisk köfte og grillspyd, men jeg kan ikke si jeg savner det, sier Byløven.

Han er ikke alene. Ikke engang stamgjestene gråter over bulguren der de nå sitter og slurper margbein over en lav sko, og skufler innpå med luftig potetstappe. Man skulle nesten tro man var i Danmark, hadde det ikke vært for at menyen også inneholder skrei og klippfiskboller. Så hva skal man velge? Svinenakke og dådyrtartar er også vanskelig å bla forbi. Servitøren anbefaler Gnocci med blomkål, salvie og grønnkål som et kjøttfritt alternativ. Tja.

Byløvenes valg falt på skrei med potetpure og bacon, og entrecôte med potetgrateng, løk og tomater. Ikke bare var det et godt valg, men også svært god mat. Saftig grillet fisk på en seng av brunet løk og med kapers og bacon som kontraster skal garantert bestilles flere ganger. Og det møre kjøttet og en kokende gryte potetgrateng på bordet fikk munnen til å løpe i vann. Serveringen er enkel. Det du ser er det du får. Mer trengs ikke når husmannskosten er full av smak og safter som borger for råvarekvalitet og en meny satt sammen med hjertet i magen.

Tekehtopa har et av byens staseligste lokaler, selv om det framstår som loslitt og litt gammelgoldt i bardelen. Bygningen ble reist i 1872 med herskapsleiligheter i begge etasjer, mens kafédriften har vært slik vi kjenner den i bygget siden 1997, da som Apotheket (les navnet baklengs, så ser du fortsettelsen). Topprestauranten Ylajali og Bar Babylon er tilstøtende herligheter. Det brune, tunge og wieneraktige interiøret til Tekehtopa kler den nye rustikke bondekostmenyen langt bedre enn tyrkisk mat. Maten er rimelig, fra om lag 130 (dagens suppe) til drøye 200 kroner for en hovedrett som smertegrense. Gode og tilpassede viner står side om side med norsk øl, og betjeningen er hjelpsom, om ikke akkurat på tå hev. Nevnte vi eplekompott på dessertmenyen sammen med softis? Og at de serverer sveler på søndager? Det blir ikke bondeheimen av den grunn, så utenom middagsrushet er det absolutt rom for unge som eldre par som bare er ute etter et godt glass vin.