HVEM: Sigurd Grande
HVA: Avdelingsdirektør i Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune
HVORFOR: Oslo kommune ber folk om å spare på vannet.
Yo! Hvorfor er det så lite vann?
– Vi har hatt en relativt tørr høst, og ikke særlig mye nedbør i vinter. Da har vannmagasinene våre i Nordmarka hatt en lavere fyllingsgrad enn det vi ønsker.
Vannmagasinene, er det … innsjøer, da?
– Ja, det er 28 sjøer, som sammen med Maridalsvannet utgjør råvannskilden vår. På denne tiden av året skulle vi hatt vesentlig mer vann i disse vannene. Og masse snø i marka.
De er ikke akkurat borte enda, vannene?
– Det er fortsatt mye vann. Men normalt burde fyllingsgraden vært 84 prosent, nå er den 68. Det er ikke noen krise, men hvis været fortsetter blir det verre og verre. I løpet av våren kan vi komme til neste aksjonsnivå, hvor vi må gjøre ytterligere tiltak. På et tidspunkt blir det så lavt i magasinene at vi ikke greier å fange det inn. Da har vi trøbbel.
Helt krise er det altså ikke ennå. Men det blir verre?
– Ja, på ett eller annet tidspunkt blir utfordringen større. Hver dag kan være begynnelsen på en ny tørke. Sånn er vi nødt til å tenke. Vi må sette i gang tiltak tidlig.
Hva er neste skritt?
– Det er å strupe Akerselva ytterligere. Normalt slipper vi gjennom 1500 liter vann i sekundet til Akerselva. Nå har vi redusert den til 1000 liter. Ved neste tiltaksnivå, så reduserer vi den til 750 liter. Det vil bli veldig synlig, men jeg tror vi greier å opprettholde det økologiske mangfoldet i elva. Blir det enda mindre kan det gå ut over fisken.
Dere har jo også bedt folk om å bruke mindre vann. Har det gjort noe utslag ennå?
– Nei, vi har ikke sett noen effekt på forbruket ennå, dessverre. Neste tiltak blir jo å be folk begrense bilvask og hagevanning og den type formål. Et annet tiltak vi gjør er å pumpe vann inn fra nabokommunene. Ti prosent av forbruket, kan vi hente inn fra naboene våre i Asker og Bærum og Nedre Romerike. Men det er jo ikke nok til hele byen.
Kan dere følge med på hvor mye vann folk bruker?
– Nei, Oslos husstander har ikke måler på vannforbruket, vi greier ikke å følge enkeltabonnentene. Men det pågår en utredning om man skal innføre vannmålere.
Bør vi det, da?
– Det er jo ganske inngripende. Vi har omtrent 50.000 abonnenter. Hvis alle de skal installere vannmåler, så er det jo en del kostnader ved det. Og det trengs et stort system for å samle data. Mange andre kommuner har det, men Oslo har aldri gjort det. Sikkert av gode grunner. Men det ville jo gjøre at hver huseier blir mer bevisst på forbruket. De som betaler for forbruket sitt vil jo normalt begrense seg mer.
En dag får vi jo ny reservevannforsyning også, får vi håpe?
– Ja, første januar 2028, da har vi satt i drift den nye parallelle vannforsyningen. Da er dette problemet løst.
Og da er det kanskje litt unødvendig med et svært vannmåler-prosjekt?
– Det kan du godt si. Argumentet for, er jo at da får du rett betaling. I dag betaler man for arealet på bygning. så en stor bygning med få beboere vil betale mer enn en liten bygning med mange. Så det vil kanskje bli mer riktig.
Jojo, men de som bor i store hus med få folk, de kan betale litt mer, ass.
– Tja, det blir jo politikk, da.
[ Oslos gater er fulle av is. Men kommunen strør, tonnevis. ]
Nå, noen faste spørsmål: Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Vi har en bok som heter Under byens gater. Om Oslos vann- og avløpshistorie. Den bruker jeg veldig mye, for å forstå hvorfor ting er som de er.
Er det mange spennende hemmeligheter under byens gater?
– Ja, det er flere mil med tunneler og kulverter. Men det er selvfølgelig ikke tilgjengelig, og vi ønsker ikke å vise fram dette til allmennheten.
Ahh, dere er redd for eventyrlystne i kloakken?
– Ja, det er jo farlig. Disse kulvertene kan jo plutselig bli fylt med vann. Det er gass, det er rotter. Det krever veldig mye tid, planlegging og HMS-tiltak hvis man skal gå ned i dem.
Men du har vært der?
– Ja, jeg har selvfølgelig sett en del tunneler. Men jeg har ikke gått langt inn. Vi har fagfolk som gjør det. Det er spennende, men farlig og må planlegges.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?
– Da jeg var ung, så streiket jeg mot lørdagsfri. Jeg gikk på gymnaset, og mente at vi trengte de timene til å jobbe, Haha, det hadde jeg ikke gjort i dag. Men dette var jo på det radikale syttitallet.
Hahaha, mot lørdagsfri? Det høres ut som Unge Høyre på sitt verste.
– Nei da. Det var tverrpolitisk, på Ski Gymnas. Når jeg forteller det til ungdommene her, så sperrer de øynene opp.
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Jeg tror det hadde vært hyggelig med kona. Vi skulle prata om barnebarna, og hva vi skulle gjøre etter at vi kom ut av heisen.
Og så kunne du fortalt røverhistorier om flom og katastrofer!
– Nei, det er hverdagskost, det. Det tar vi ikke da.
[ Oslopolitikk handler ikke bare om vann. Det går også i hasj, park og T-bane. ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
