Skole! Fri hasj! Park! Og T-bane. Joda, bystyremøtet skal innom det meste

Koronarestriksjoner er over for denne gang. Det gjør at politikerne kan samles og krangle om de små ting, igjen. Og det er jo litt koselig.

For eksempel rakk Frps bystyrerepresentant Camilla Wilhelmsen å tjuvstarte kveldens bystyremøte ved å rykke ut i Vårt Oslo og rase mot lunsjen. Det var nemlig bare to alternativer for gratis mat før møtet i dag. En vegetarisk og en kylling-wrap. Men kylling-wrappen var merka “halal”, og dermed var kulturkrigen i gang.

Seinere var det andre og enda viktigere skandaler som blei kveldens snakkis. Som at Arbeiderpartiets nye gruppeleder Andreas Halse har gått til det dramatiske skritt å kutte ut smågodtbøtta Ap pleier å smøre seg selv og sine venner med. Hvis vi har litt flaks blir dette smågodtkuttet det siste av hovedstadens koronatiltak denne vinteren.

Men litt blodsukker kunne sikkert komme godt med. For kveldens bystyremøte var stappfullt av brennbare saker som skulle behandles. Se bare her:

• Hvordan skal utleie av elsparkesykler reguleres?
• Hvilke skoler skal bygges og repareres?
• Hvor mange T-banevogner skal Oslo kjøpe inn til Fornebubanen?
• Skal det bli park i Nydalen?
• Bør Clemens Saers få erstatning (den saken ble riktignok utsatt)
• Og, ikke minst ...
• Bør det selges hasj på apoteket?

Men før alt dette må bystyret selvfølgelig gjennom det faste første punktet på programmet: Spørretimen!

Den nye inntaksmodellen for videregående skole var første tema. Eller, det er ikke egentlig den nye inntaksmodellen for videregående skole. Det er et forslag, som ikke egentlig er et forslag, men en slags idé til en ny inntaksmodell, som ble presentert i Aftenposten denne uka.

Du skjønner, i dag har vi en karakterbasert inntaksmodell til videregående skole. Den som har best karakterer fra ungdomskolen får velge først hvilken videregående skole hen kommer inn på. Dette mener byrådet forsterker forskjellene i byen. De med best karakterer er gjerne dem som har akademikerforeldre og ikke arbeiderklasseunger fra Oslo øst og sør.

Den nye modellen som har blitt lagt fram er en slags blanding. I den skal halvparten av elevene være de med best karakterer, men resten skal fordeles på elever med forskjellige karakterer. Og dermed skal sjøl en del folk med karakterkort fullt av toere og treere komme inn på både Katta og Elvebakken. Men så enkelt blir det jo ikke.

– Byrådet vil gjøre det enda vanskeligere for de sterke og ambisiøse elevene å komme inn på den skolen de ønsker seg, sa Mehmet Kaan Inan i Høyre.

– Hvorfor vil byrådet innføre en inntaksmodell som vil føre til mer stress, spurte han skolebyråden, Sunniva Holmås Eidsvoll fra SV.

Holmås Eidsvoll måtte dermed starte sitt innlegg med å klargjøre at dette ikke faktisk er byrådets forslag. Det er bare en modell de har laget, og som de har simulert. Hva nå det betyr. Men ingen av partiene har landa på dette som et forslag de faktisk vil innføre. Det er vel bare en slags prøveballong. Men en prøveballong som fungerer glimrende til å ta enda en runde på den politiske krangelen om hvordan inntak til videregående skole i Oslo kan funke.

– Jeg håper det er politisk vilje til å ta en debatt om dette. Høyre har avfeid å ta den debatten, sa byråden.

– Vi er veldig opptatt av alle forslag som kan gjøre Osloskolen bedre, kontra Kaan Inan.

Og så hamra han, og en rekke kolleger på høyresida løs på prøveballongen fra SV.

Kaan Inan mente forslaget går ut over folk med bakgrunn fra andre deler av verden. Høyrekollega Bjørgulv Vinje Borgundvaag mente byråden vil straffe folk for foreldrene sine. Frp-representant Aina Stenersen mente det er jenter som straffes med den nye modellen. Høyre-leder Anne Haabeth Rygg mente elever fra Groruddalen og Søndre Nordstrand er de som nå må svi.

Mens Ola Kvisgaard, også han fra Høyre, antydet at hovedproblemet med denne modellen er at den legger til rette for flere privatskoler. Hele debatten tok en halvtime. Og det var første spørsmål i spørretimen. Da kan vi bare grue oss for hvor lang debatten blir når det faktisk kommer et forslag.

Neste spørsmål kom fra Rødts Ylva Holm Torsteinson. Hun lurte på hvordan kommunen har kunnet kjøpe inn busser fra et selskap som også bygger T-bane fra Jerusalem til ulovlige bosettinger på Vestbredden i Palestina.

[ Oslos nye busser knyttes til okkupert Palestina ]

Dette er jo litt rart, fordi byrådet i plattformen sin går inn for boikott av selskaper som driver business i strid med folkeretten på okkupert område.

Byrådets svar var ikke akkurat klokkeklart:

– Sporveien har informert meg om at styret i Unibuss har gjort en grundig vurdering av Solaris. Som en del va den vurderingen har de gjort en «integrity due diligence». Den ble vurdert til å være god. Det er viktig for meg. Jeg har fått tilbakemelding om at dette har man vurdert, svarte Sirin Hellvin Stav.

Framføringa av svaret var omtrent like uklart og nølende som innholdet.

– Men hvilke rutiner har selskapene, fulgte Holm Torsteinson opp med.

Da tok finansbyråd Einar Wilhelmsen ordet:

– Siden 2017 har det vært tatt inn et krav om at når vi handler varer og tjenester, så skal menneskerettigheter følges. Så gjelder det å operasjonalisere dette i det enkelte kjøp. Det kan være krevende. Det kan være kompliserte, globale leverandørkjeder. I hvert enkeltkjøp må man gjøre en grundig vurdering.

Ok, det er mulig alt dette er sant. Men det er jo litt pussig at et byråd som ikke vil handle med selskaper som driver forretning på okkupert område ser ut til å gjøre nøyaktig det. Og ikke en gang være i nærheten av å svare på hvorfor.

Til gjengjeld sa Wilhelmsen at byrådet skal revidere Oslomodellen. Så det kan jo være det blir litt mindre flaut neste gang dette skjer.

Men til siste runde i spørretimen var i det minste byrådet godt forberedt. Lars Petter Solås fra Fremskrittspartiet ville fyre løs på byrådets budsjettoverskridelser. Det siste er Fornebubanen, som gikk på en skikkelig smell for et par uker siden. Tidligere har vi også sett brannstasjonen på Bryn (som aldri blei noe av, fordi det ble alt for dyrt) og vannforsyningssaken, som kosta byen en samferdselsbyråd.

Da var det byrådsleder Raymond Johansen som skulle svare. Han fortalte at han allerede ved framlegelsen av revidert budsjett i høst hadde gjort det klart at det kunne bli prisøkninger.

- Vi har god kontroll over økonomistyringen. Ikke det motsatte. Fakta har makta. De aller fleste byggeprosjekter Oslo kommune har blir levert på pris, sa en svært bestemt Raymond.

Høyres Per Trygve Hoff angrep videre. Han fortalte om en rapport fra Kommunerevisjonen, om prosjekter som har sprekki på pris.

- På hvilken måte har finansbyråden eller byrådet fulgt opp denne rapporten, spurte han.

- Alle som har prøvd å bygge en platting det siste halve året har vel sett hva som har skjedd med prisene, sa finansbyråd Einar Wilhelmsen, på vegne av alle de stakkars folkene i byen som leier inn entreprenørselskaper for å legge litt plank på plenen sin.

- Herregud, for en fjert i horisonten, sa Høyres Anne Haabeth Rygg, i et langt ressonement om at man egentlig burde holde budsjettene hemmelig for entreprenører, så man ikke skal få anbud som bare akkurat holder seg innafor summene bystyret setter av til byggeprosjekter.

Og da våkna Raymond:

– Du beskriver så fantastisk godt en del av hovedproblemet. Det sto fire partiledere ute på et jorde på Fornebu. Vi skal bygge Fornebubanen og det skal koste 4,5 milliarder kroner.

For å demonstrere hvor umulig det er å ikke bryte kostnadsramma for Fornebubanen trekker Raymond fram de kraftigste retoriske verktøyene har har i skuffen. Både store armbevegelser, bestemte gestikuleringer og, ikke minst, fingeren i kjeften må tas i bruk for å forklare ståa. Og det virker jo, på sitt Raymondske vis.

Ellers skjedde det jo noen litt artige ting i bystyremøtet denne lange onsdagskvelden.

• Venstre foreslo at kommunen skal begynne å selge hasj. Ja, og annet av det de kaller lette rusmidler. Det fikk jo ikke flertall i bystyret. Og hvis det hadde fått flertall, så hadde åpenbart ikke Oslo fått lov av regjeringa. Altså, det sier seg jo sjøl. Men i det minste fikk vi en gøyal konstellasjon i bystyresalen. Partiene som stemte for punktlegalisering var nemlig Venstre, MDG og Folkets Parti, tidligere kjent som FNB, eller bompengepartiet.
• Ordfører Marianne Borgen har etter seks år ikke greid å huske navnet på alle byrådene.

• Aps Ubah Aden glemte hele innlegget sitt.

• Og MDGs Arne Olav Haabeth holdt kanskje tidenes minst informative innlegg fra bystyrets talerstol:

«Det er mange, mange ting jeg kunne sagt om regjeringens budsjett. Men det skal jeg la være. Takk.»

Og da kveldens bystyremøte endelig var ferdig, ganske nøyaktig 22.06 om kvelden, ja, da var det nok flere som tenkte at alle burde være som Arne.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen