Navn i nyhetene

Forlater NRK: – Det er litt som å reise ut på eventyr

Det å jobbe med radio var bare en fjern drøm for en ung Ronny Brede Aase. Nå legger han bak seg nesten 15 år i NRK, og gleder seg til nye eventyr i Discovery.

Navn: Ronny Brede Aase (34)

Hva: Programleder i NRK

Hvorfor: Går fra NRK til Discovery.

Hei, Ronny! Gratulerer med ny jobb i Discovery

– Tusen takk. Det blir strålende.

Hvordan føles det?

– Det er litt som å reise ut på eventyr. Det er kanskje den mest beskrivende følelsen. Det er noe helt nytt og noe annet. Så nå er jeg gira, og de er gira. Det er stas. Det føles veldig bra.

Hvorfor valgte du å gå fra NRK til Discovery?

– Enkelt og greit så kom de til meg med en tv-serie som høres kjempegøy ut. Da tenkte jeg at jeg måtte bli med. Også har jeg jo en kjæreste som gikk til Discovery tidligere i år. Når de både kommer med fristende tv-serier, og jeg har sett hvor godt hun har trives hos dem, så var det litt lettere å hive seg på.

Hva var det med tv-serien som fristet?

– Jeg synes det høres kjempegøy ut å være med på å lage. Så da ble jeg fristet. Jeg kan dessverre ikke si noe mer om det ennå fordi det fortsatt jobbes med. Men det er hygge-fokus.

Skal du gi deg med radio?

– Nei, det tror ikke jeg at jeg klarer. Jeg er jo veldig glad i å lage radio så jeg har alle intensjoner om å fortsette med det i tillegg. Men akkurat nå i første omgang skal jeg fokusere hundre prosent på serien. Også kan jeg lage radio senere.

Hva er det som er så gøy med radio?

– Det er umiddelbarheten. At man er til stede sammen. Jeg liker veldig godt den tanken at mange tusen nordmenn hører på ting sammen, mens de gjør forskjellige ting. Det å få lov til å være lydsporet til at folk for eksempel har en fin start på dagen, eller at man kan få folk som har en litt røff morgen til å smile. Det er rett og slett radioens evne til å kunne fargelegge dagen som jeg synes er så vakker. Det er så stas å få lov å gjøre. Å komme hver dag på jobb og vite at nå kan jeg gjøre noens dag litt bedre. Det er en utrolig god følelse. Så det er helt tydelig at jeg ikke kan slutte med radio.

Hva gleder du deg mest til når du starter jobben i Discovery?

– At jeg skal bli kjent med en ny gjeng. Det er nesten sånn første skoledag-stemning. Jeg har enormt stor respekt for Discovery og alt de har laga. Jeg gleder meg til å være “han nye” og få lov til å forhåpentligvis bli kjent med nye folk. Det synes jeg er det mest spennende.

Du avslutter nå en lang karriere i NRK som både radiovert og programleder. Hvordan har livet vært som P3-stjerne?

– Det var alt jeg drømte om og litt til. Alt jeg drømte om var jo å få lov å lage radio, også fikk jeg plutselig lov å gjøre det på morgenen og lage et så svært program. Jeg er fortsatt nær venn med mange av de jeg jobba med. Jeg har fått vennskap for livet. Samtidig synes jeg det å få muligheten til å bare surre rundt og lage radio på P3 har vært helt fantastisk. Det er vanskelig å sette ord på hvor fett det var. Det er en evig minnebok i hodet stappa til randen av fantastiske minner. Jeg føler meg ekstremt privilegert som har fått lov til å gjøre det jeg har aller mest lyst til i hele verden i så lang tid, for så mange mennesker.

Hva er ditt beste minne fra alle årene i NRK?

– Det er flere ting. Når vi ser hverandre igjen etter ferien og vet at nå skal vi i gang med den kule jobben en gang til. Den team-følelsen er bra. Det er noen av mine beste minner. Så har jeg også tusen gode minner knyttet til radio og sendingene og det vi gjør på lufta. Men det kiler ekstra i magen når man kommer tilbake fra ferien og alle er solbrune og alle har en eller annen god historie.

Hvordan har årene i NRK formet deg?

– Jeg har jo vokst opp der. Jeg var 19 år da jeg begynte i NRK. Jeg hadde så vidt hatt en annen jobb som telefonintervjuer ved siden av studiene. Jeg var ekstremt uerfaren, hadde aldri bodd alene, hadde aldri vært i arbeidslivet eller hatt et forhold. Jeg hadde hatt en så trygg og fin oppvekst, så jeg hadde heller ingen erfaring med at alt ikke bare er good times i livet. Jeg tror jeg var ekstremt naiv og ekstremt kresen. Jeg har lært mer om livet gjennom menneskelig relasjoner, jeg har lært mer om mat, har vært med på opp og nedturer og har sett hele spekteret av det å bli voksen. Og nå sitter jeg på andre siden og skal gifte meg neste år og har barn. Jeg har vært der gjennom hele 20-årene. Jeg har blitt kjent med livet som voksen på radio, i de lokalene sammen med folkene som jeg har blitt så glad i. Det har definitivt formet meg.

Du har blitt kåret til årets programleder tre ganger, og vunnet årets radionavn fem ganger. Du er jo en folkekjær programleder. Hvorfor tror du at du har blitt så populær?

– Jeg tror at vi har fått det til fordi vi har vært hundre prosent ærlig, alltid. Jeg har gått på radioen og vært meg selv hver dag. Samme med «Eit fett liv»-serien. Det var et ønske om at hvis jeg først skal bruke meg selv så må jeg gjøre det ordentlig. Jeg håper at det er det som har fungert i P3-morgen også. I P3-morgen tror jeg fasiten er at vi var en gjeng som trivdes sammen og hadde det gøy. At vi var en gjeng som lagde fire timer radio om dagen, men som tok en pils på fredag sammen uansett. Vi hadde det skikkelig fint og jeg håper at det var det som skinte i gjennom på lufta.

Hvis du ser tilbake på karrieren din så langt. Er det noe du ville ha gjort annerledes?

– Nei, det tror jeg ikke. Hva skulle det vært? Nei, virkelig ikke. Når jeg ser tilbake kunne jeg kanskje vært litt mindre redd for å få sparken de første årene. Da gikk jeg rundt med en følelse av at jeg kom til å bli avslørt. At de kommer til å skjønne at jeg ikke duger til dette. Men uten om det har jeg bare kost meg. Jeg har hatt et helt fantastisk arbeidsliv så langt.

Når visste du at det var radio og underholdning du ville drive med?

– Det må ha vært når jeg var sånn 8-9 år og oppdaget radio. Jeg var syk og hjemme fra skolen også satte mamma på P3. Jeg husker at jeg fatta interesse og tenkte «hva er dette for noe?». Det var så episk og morsomt å være hardcore fan. Jeg har alltid være fast P3-lytter. Da tenkte jeg at det har jeg lyst til å drive med, men det var bare en fremmed drøm. Noe som jeg tenkte kunne vært kult, men jeg tenkte aldri at det kom til å skje.

Hva er målene fremover?

– Nå er målet å kose meg ordentlig på jobb med å lage fjernsyn for Discovery. Men først etter at jeg har gjort ferdig siste delen av pappapermen min. Som er helt ekstremt koselig. Og nyte livet med Tuva og barnet vårt. Det er de eneste målene jeg har fremover, og det tror jeg at jeg skal få til.

Så over til våre faste spørsmål. Hvilken bok har betydd mest for deg?

–Beatles av Lars Saabye Christensen. Den skildra et annet ungdomsliv på en annen tid på en veldig kul måte, som jeg ikke hadde lest før på den tiden. Jeg har ikke turt å se filmen, jeg har vært så redd for at det skulle ødelegge inntrykket. Også har jeg slukt enormt mange bøker av Haruki Murakami. Jeg synes han er så rå. Han har skrevet en liten bok som heter «det jeg tenker på når jeg tenker på løping» om hans vei til å løpe maraton. Den boka var så gøy å lese. Jeg leste den i forbindelse med at jeg skulle løpe Oslo halvmaraton. Den ga meg en ekstra driv.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å kunne dumpe ned på en uteserving med gode venner i sola, ta et par øl og spise mat som er overraskende god og kjenne på at man føler seg helt fri. Og det at jeg kjenner på at meg og Tuva får til småbarnslivet. Det er to forskjellige sider av skalaen, og jeg håper at livet kan romme begge deler.

Hvem var din barndomshelt?

– Dan Børge Akerø. Jeg husker at han var en rå programledertype som alltid var god. Jeg synes han var så kul og gjorde liveshows som om det var ingenting. Også husker jeg at jeg våkna på morgenen og hørte på Kari Slaatsveen på P3. Hun var også et forbilde med den myke stemmen hennes som skapte trygghet selv på de gråeste av dagene.

Hva misliker du mest med deg selv?

– Jeg misliker at jeg ikke er handy på noen som helst måte.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller i mot?

– Jeg tror at jeg alltid vil demonstrere for retten til å leve som man vil. I forbindelse med pridemarkeringen i år hang jeg og Tuva opp et prideflagg foran huset vårt som noen valgte å brenne på nattestid foran inngangsdøra vår. Da tenkte jeg at jeg vil for alltid ha et behov for å demonstrere for at vi skal behandle de folka vi omgås med respekt. Uansett hvem det er, hvor de kommer fra eller hvem de elsker. Det er mye dårlige holdninger overfor andre mennesker som florerer. Det føles kanskje som at jeg slår inn åpne dører, men da noen brente flagget vårt ble jeg minnet på hvor viktig det er å fremdeles prate om og markere dette.