Nyheter

Møkka gror, midden klør, naboer skriker, regnet renner inn og vilt fremmede hamrer på døra

På 14 kvadratmeter bor Dorian Andersen (61) med flere kroniske sykdommer. – Jeg lever i angst og frykt, sier han. Men han får ikke bolighjelp.

Bilde 1 av 4

På 14 kvadratmeter i Prinsensgate i Oslo sentrum lever kronisk syke Dorian Andersen. Det sparsomme interiøret – to kokeplater, et kjøleskap, en seng, et arbeidsbord og stol er alt sammen gammelt og forfallent. Det er ingen stekeovn, ingen mikroovn, ingen TV. Bare et stort vindu gaper mot bakgården og en deprimerende utsikt: En forfallen, fraflyttet bygård som kunne vært hentet fra et krigsherjet område. På regnfulle dager sildrer vannet inn, vinduet er ikke tett, og omgitt av fuktskader. Og husleia?

– 10.000 kroner i måneden, sier Dorian Andersen.

Forskjells-Norge: – Jeg får dårlig samvittighet hvis jeg kjøper meg en kaffe

Musiker

Dorian Andersen er norsk statsborger. Opprinnelig kom han fra Romania. Han kom til Norge i 1993, og har i alle år jobbet som musiker på forskjellige utesteder rundt om i landet. Han var blant annet den siste som holdt konsert på den gamle Ekebergrestauranten før den ble stengt for renovering.

– Ja, du kan skrive: Dorian var en spelemann. Hele Oslo kjente han, sier Andersen og minnes det som var de gode, gamle dager. Under sengen ligger gitaren. Den kan han ikke spille på lenger. Han nøyer seg med å se på gamle konsertopptak på pc-en.

– Jeg hadde et godt liv, tjente penger og hadde en flott livsstil. Kanskje er det dette jeg betaler for nå. Men alle trenger et sted de kan kalle «hjem». Dette minner mer om et fengsel, det mangler bare gitter foran vinduet, sier han.

For to år siden ble han syk, med en aneurisme i hodet som ikke kan opereres og gir 10 prosent risiko for hjerneslag. I tillegg har han fått urinsyregikt, diabetes og høyt blodtrykk.

Å gå ned trappen er blitt besværlig. Mange dager kommer han seg rett og slett ikke ut fordi han har så mange smerter i kroppen.

– Å gå ned tre etasjer er en utfordring, spesielt fordi jeg ikke klarer å holde meg i rekkverket. Det høye blodtrykket er en direkte konsekvens av å leve her i skitt, angst og frykt, sier han.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Utrygg

Hans høyeste ønske er å få en kommunal leilighet, men til tross for flere legeerklæringer har han fått avslag fra Boligkontoret, som anbefaler privatmarkedet.

– Det er nytteløst. Ingen vil leie ut til en med NAV-garanti. Jeg ber ikke om å bo på Ritz, bare om et tak over hodet, helst med heis slik at jeg kan fungere fysisk og psykisk. Jeg blir sykere for hvert år, diabetesen og det høye blodtrykket har bare blitt verre, ikke minst fordi jeg føler angst her. Det er for mange ustabile mennesker samlet på ett sted, sier han, og legger til at han føler mye frykt:

– Folk skriker, banker og knuser ting natta lang. Vannet sildrer inn av vinduet når det regner. Og forrige uke var det en som kastet alle møblene sine ut av vinduet. Jeg er redd for å sove, for av og til hamrer vilt fremmede på døra og vil inn.

Skadedyr

Også renholdet er under enhver kritikk. Tidligere var det én vaskemaskin per etasje i leilighetskomplekset, men etter at de ble ødelagte er de ikke blitt erstattet. Nå må han ned i gården for å vaske klær i et knøttlite vaskerom han deler med alle beboerne.

– På grunn av folks urenslighet har vi midd her, som gjør at du får sår og kløe på kroppen, sier han og viser flere steder der han har klødd seg til blods.

– Det hjelper ikke at renholdet er på bunnivå, og at hundre mennesker deler på to vaskemaskiner. Mange som bor her vet ikke engang hvordan man betjener en vaskemaskin og kan ikke lese instruksene. De bare røsker opp lokket og da går jo maskinene i stykker, sier han oppgitt.

– Jeg vil ikke dømme noen. De fleste som bor her sliter, enten med krigstraumer de ikke har fått bearbeidet, eller de har rusproblemer. Mange vet ikke hvordan man skal oppføre seg i et fellesområde som dette, og da blir det håpløst å fungere.

– På grunn av sykdommen klarer jeg ikke lenger holde i en feiekost eller langkost, og heller ikke vri opp en skureklut. Derfor klarer jeg ikke å holde det ordentlig rent her.

Ved kjøleskapet står medisinskapet. Det er fullt av tabletter og medisiner.

– Jeg klarer ikke en vinter til her. Blir det for ille vurderer jeg å spise alle pillene på en gang.

Forskjells-Norge: Spiser middag én dag i uka

Avslaget

I avslaget Dorian Andersen har fått fra Boligkontoret, bydel St. Hanshaugen, står det at i forskrift om tildeling av kommunal bolig må søker være uten egnet bolig. Og at å være uten egnet bolig vil si at søker er uten bolig uten helsemessig forsvarlig standard, uforholdsmessig standard, har bolig som ikke er nødvendig tilpasset for funksjonshemmede eller at det i tilknytning til boligen finnes forhold som virker truende på søkers velferd. Like under står det: Du får følgelig avslag fordi du regnes å ha egnet bolig.

Siste: Oslo kommune gir nytt håp for kronisk syke Dorian som bor i slummen i Oslo på 14 kvadrat

Mer fra Dagsavisen