Millionunderskudd på krisesenter i Oslo

– Status nå er at vi ligger an til å gå med et underskudd på mellom 2,5 og 3 millioner kroner.

Det sier daglig leder ved Oslo krisesenter, Inger-Lise Walmsness Larsen.

Les også: Politiet melder om grovere vold etter koronalettelser

De har gjort det de kan, og søkt ulike refusjonsordninger. Men i dag ligger regnskapet an til å ende med røde tall for krisesenteret i Oslo. Og fordi tilbudet er lovpålagt kan de heller ikke kutte i tilbudet. De må bare få det til.

Inger-Lise W. Larsen er daglig leder ved Oslo krisesenter. Foto: Vidar Ruud/NTB

– Fraværet på grunn av karantene og regler for når man skal holde seg hjemme er enormt. Det gjør at vi trenger flere ekstravakter, og folk blir slitne. De ansatte gjør en kjempejobb. Men vi henger i stroppen, og må ha midler for å ha den bemanningen vi trenger, sier Larsen. Det koster penger. Og det gjelder også de andre krisesentrene her til lands. Det har gjort at Krisesentersekretariatet nå slår alarm.

Savner øremerkede midler

– Under koronakrisa har det vært mye offentlig fokus på å styrke arbeidet med vold i nære relasjoner. Men når vi leser statsbudsjettet er dette vanskelig å kjenne igjen, sier Idun Moe Hammersmark, som er leder for Krisesentersekretariatet, som organiserer krisesentrene her til lands.

Koronapandemien har gitt landets krisesentre merkostnader, forteller Idun Moe Hammersmark.

– Vi ser ikke at det nevnes noe om kompensering av dette, sier hun. Merkostnadene dreier seg om alt fra økt renhold til ekstra bemanning på grunn av karanteneregler.

Idun Moe Hammersmark er leder for Krisesentersekretariatet, som organiserer krisesentrene i hele landet. Foto: Krisesentersekretariatet

– Det kom en ekstra bevilgning til sårbare barn og unge i revidert nasjonalbudsjett før sommeren. Der var krisesentrene heller ikke med. Vi ser heller ikke noe øremerket tilskudd i statsbudsjettet. Det hadde vært på sin plass, i hvert fall når krisesentrene er trukket fram som samfunnskritisk virksomhet, det er et lovpålagt tilbud i kommunene, og politikerne har trukket sentrene fram som viktige under koronapandemien, sier Hammersmark. Krisesentrene kan ikke kutte i tilbudet sitt, fordi de er lovpålagte.

Da Krisesenterloven ble innført i 2010 fikk kommunene ansvaret for å finansiere det lovpålagte tilbudet. Krisesentrene skal altså finansieres gjennom rammetilskuddet til kommunene, og det fører til at budsjettene varierer fra kommune til kommune.

– Budsjettene er stramme. Det er kritisk at krisesentrene ikke løftes fram med midler i statsbudsjettet. Mange snakker høyt om krisesentrene, men vi ser lite resultater i budsjettene, sier Hammersmark, som også legger til at sentrene er viktige som kompetansesentre i kommunene, og i samarbeidet med andre instanser, som Nav, barnevern og politi.

Oppblomstring

Det har vært mye snakk om frykten for en oppblomstring av familievolden i forbindelse med koronatiltakene som har ført til langt mer tid hjemme for mange familier. Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress, NKVTS, har laget to kartlegginger av vold i nære relasjoner under koronapandemien. Den ene ble gjort i april under de strengeste smitteverntiltakene.

Les også: Alle familievernkontor er koronastengt. Nå slår Barneombudet alarm 

Den andre ble gjort i sommer, og publisert i slutten av september. I begge disse undersøkelsene, der alle landets krisesentre er spurt, svarer hvert tredje krisesenter at de opplever at voldutøvere bruker koronatiltakene som en del av voldsutøvelsen, for eksempel for å begrense partnerens muligheter til å gå ut, eller lignende.

Kartleggingene tegner også et bilde av at det under de strengeste tiltakene var bekymringsfullt stille hos krisesentrene. Etter oppmykingen økte antall henvendelser igjen. Noen krisesentre rapporterer om at voldsutøvere i større grad ruser seg eller er påvirket av koronapandemien økonomisk, mens flertallet rapporterer om at de opplever at volden er uendret fra før koronapandemien.

Strukket seg langt

Flere krisesentre trekker fram i NKVTS’ kartlegging at de har satt pris på den offentlige anerkjennelsen av deres funksjon. Men at de har håndtert krisa godt, fordi ansatte har strukket seg langt, og dermed er blitt slitne. Det holder altså ikke med kun anerkjennende ord.

Les også: Rapport: Overdrevne koronatiltak har rammet sårbare barn

Idun Moe Hammersmark fra Krisesentersekretariatet mener det er positivt at regjeringen i statsbudsjettet velger å styrke politiet for å bekjempe vold i nære relasjoner, og at de går inn for en utredning om eventuell lovendring i bruk av omvendt voldsalarm, også er positivt. Det er i tillegg viktig at det etableres et forskningsprosjekt om oppfølgingen av voldsutsatte etter opphold på krisesenter, sammen med hvordan kommunene håndterer ansvaret for krisesentre som lovpålagt tilbud, påpeker hun.

– Vi er også glade for at vi får på plass et nasjonalt samisk kompetansesenter for barnevern, familievern og krisesentertilbud, siden det samiske krisesenteret ble lagt ned i 2019, sier hun. Men hun er bekymret for det øvrige arbeidet med vold i nære relasjoner.

– Viktigheten av å kunne kontakte krisesentrene er alltid der. Vi er fortsatt ikke ferdige med koronapandemien, og vet ikke det endelige resultatet av den. Det vi vet er at vi tidvis mangler oversikt over situasjonen. Mange er fortsatt på hjemmekontor, og fortsatt er det mange som ikke får det smutthullet de trenger for å ta kontakt med krisesentrene eller andre hjelpeinstanser. Vi har hjelpetelefoner, som Vold- og overgrepslinjen 116 006,  som må profileres og finansieres enda mer, og vi trenger en skikkelig nasjonal satsing på arbeidet med vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, avslutter Hammersmark.

Har du behov for hjelp? Her kan du ta kontakt:

Aktuelle hjelpetelefoner og nettsider:

Dinutvei.no

Plikt.no

VO, vold og overgrepslinjen (116 006)

Alarmtelefon for barn og unge (116 111)

Foreldresupport (116 123)