Tilsammen bygde OBOS 3.311 leiligheter på Lambertseter. FOTO: NTB scanpix

Mannen bak Oslos drabantbyer

Arkitekt Frode Rinnan sto bak noen av de mest kjente idrettsanleggene og drabantbyene i Oslo på 50- og 60-tallet. Møt mannen som forandret hovedstaden.

 

Se skisser og bilder av bygninger signert Frode Rinnan i bildeserien over!

Datidens kjendisarkitekt Frode Rinnan, som døde i 1997, formet mange av Oslos drabantbyer slik vi kjenner dem i dag.

Hvis blokkene på Keyserløkka, som han utformet i 1947 på oppdrag for OBOS, var svennestykket, så var drabantbyen Lambertseter selve mesterverket.

Tidligere i høst kom Ivar Sekne (66) med boken «Han forandret Oslo», om arkitekten Rinnan.

LES OGSÅ: «Brakkebygrender» mot bolignød

Drabantbyer

Rinnan satte sitt preg på byen på 50-og 60-tallet.

– Han har utformet bydeler som nevnte Keyserløkka og Lambertseter. Men også Tveita, Haugerud, Oppsal senter, Hovseter, Trosterud og deler av universitetet på Blindern bærer hans signatur, sier Sekne.

Men Rinnan er vel så kjent for mange av Oslos ikoniske idrettsanlegg.

– Han står bak både den originale Holmenkollbakken, Bislett stadion, Jordal Amfi, Frognerbadet og Njårdhallen, sier Sekne.

Vi møtte forfatteren på Lambertseter, hvor han selv vokste opp i en blokk, ikke signert Rinnan, men bygd av Riksrevisjonens boligbyggelag.

– Rinnan ville kun ha blokker i maks tre etasjer. Grunnen var at man mente det ikke ville være bra for gravide kvinner å måtte gå flere etasjer. Det var hans hovedargument, sier Sekne, som møtte arkitekten første gang da han skrev hovedoppgave i sosiologi i 1975.

– Et annet morsomt poeng med blokkene på Lambertseter er at de ble direkte påvirket av Koreakrigen, sier forfatteren og peker rundt seg.

– Mange av blokkene ble bygget i tre etasjer, men da Koreakrigen brøt ut i 1950, påvirket det handelen med utlandet, og stålprisene føk i været. Da ble det billigere å utvide med en etasje. OBOS måtte finne på noe for å få det samme antallet leiligheter innenfor husbankrammene. Derfor ble det fire etasjer, noe Rinnan var sterkt imot, sier forfatteren.

Rinnan var også opptatt av at det skulle være trivelig å bo og la derfor opp til mange grøntområder, lekeområder, ballplasser og hoppbakker i drabantbyene han sto bak.

– Når sant skal sies, så var det Rinnan som klekket ut konseptene, hadde visjoner og så hva som ville komme. Selve detaljtegningene var det arkitekt Olav Tveten og andre av hans ansatte som lagde. Også andre arkitektkontorer tegnet blokkene på Lambertseter. Kreditten må deles, sier Sekne.

For deg med for Oslo: Sjekk våre nye Oslo-sider her!

OL-arkitekten

I konkurranse med blant andre amerikanske Lake Placid og italienske Cortina, fikk Oslo tildelt OL i 1952, med 18 mot 10 stemmer fra IOC. Umiddelbart etter at tildelingen var over i 1947, ga OL-general Rolf Hofmo Frode Rinnan oppdraget med å være OL-arkitekt.

– Rinnan står bak de aller fleste OL-anleggene fra 1952, som Bislett, Holmenkollen, og Jordal Amfi, sier Sekne.

– Ideen til Holmenkollbakken, selve juvelen i Rinnans krone, fant han i sin egen gitarkasse. Han tok opp gitaren, satte den på skrå opp mot veggen og så umiddelbart Holmenkollbakken, sier Sekne.

«Ferdig utformet så den nok mer ut som en fiolin, der den buet seg fra gripebrettet og over «stolen», der skisporene løper som stramme strenger mot kanten», sa Rinnan selv, ifølge boka.

Noe av det siste Rinnans og Tvetens arkitektkontor gjorde, før det ble lagt ned i 1983, var å oppgradere Holmenkollbakken til VM på ski i 1982.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Jordal Amfi

Til seriestart i 2018 skal nye Jordal Amfi stå klar. Den originale hallen, som ble bygget til OL i 1952, er utdatert for lengst.

– Rinnans tanke var at alle skulle se like godt og være nærme isflaten. Han var inspirert av antikkens teater. Selve grunnrisset lagde han da han satt i Sachsenhausen under krigen.

– Mange vil at det ikoniske inngangspartiet til ishallen skal bevares. Hva tror du Rinnan hadde sagt til det i dag?

– Han hadde mislikt sterkt at det råtner på rot og ikke er blitt tatt vare på. Men om han hadde mislikt at det ville bli revet, er vanskelig å vite. Han ville nok ha spurt: «Hva kommer i stedet? Jeg håper det er den samme amfiløsning som jeg klekket ut den gangen, inspirert av romersk og gresk teater».

LES OGSÅ: OL-sjef leder arbeidet med ny Jordal Amfi