Lek for det bedrestilte borgerskap

På slutten av 1700-tallet fordreiv Christianias overklassemenn fritida si med hasardprega kjeglespill.

 

På Langaardsløkka på Briskeby ligger en unnselig, lav og langstrakt trebygning mot Schives gate. En bygning som tidligere riksantikvar Stephan Tschudi-Madsen omtalte som et «kulturhistorisk klenodium» og som holdt på å bli jevna med jorda på 1960-tallet. Bygningen forteller historien om hvordan «det bedre stilte borgerskap fordrev tiden med lek når de inntok sine løkker om sommeren». Det dreier seg om en kjeglebane.

Kjeglespillet, som regnes som forløperen til bowling, kan ha blitt introdusert for nordmenn allerede i middelalderen, men virkelig populært blant Christianias overklasse ble det på 1700-tallet.

Spillereglene finnes i ulike variasjoner. Banen kan være fra 21 til 24 meter lang. Til forskjell fra bowling er ikke banen flat, men svakt konkav og det brukes ni kjegler, ikke ti. Kula er uten hull til fingra, og både kula og kjeglene er av tre. Kjeglene har ulik «verdi». «Kongen» står i midten, og du får 12 poeng hvis du skulle klare å velte bare den. Velter du bare en «Hjørnekjegle», får du tre poeng. Klarer du å slå ned «Dama» som står rett bak «Kongen», aleine, får du 6 poeng. Men velter du flere kjegler i samme kast, får du bare ett poeng for hver «lus». I én variasjon av spillet er det om å gjøre å få nøyaktig 20 poeng. Får du mer, rykker du tilbake til 15.

Til å begynne med foregikk kjeglespillet utendørs, men etter hvert ble det en innendørsaktivitet. Banen på Briskeby ble antakelig oppført utendørs rundt 1777, da løkka het Rolighed. Tak over hodet fikk den noen år seinere.

Til banen hørte også et «punchhus» hvor deltakerne kunne innta forfriskninger mellom slaga. Kan hende var dette en viktig del av «sporten». I boka «Kjeglenes herrer» heter det om en kjeglebane i Bergen: «Der samledes imidlertid ikke blot alle de som vilde have sig en sund Motion, men ogsaa alle de, som vilde have sig en sund Latter». Ifølge tradisjonen framkalte de mange «mere eller mindre fortvivlede Legems-Bøininger nedad Banen» med «de snurrigste Krampe- og Mavepineformer» mye latter og bidro dermed til «Udfoldelsen af ægte bergensk Humor».

Kvinner fikk ikke delta i spillet. Men kan hende fikk de være publikum. I en avisreportasje referert i Byminner 1/1984 var det i hvert fall «publikum nok» når kulene rulla «fra morgengry til midnatt» på «alle kjeglebaner rundt i byen».

På 1800-tallet ble også lavere lag av befolkningen bitt av basillen, og det spratt opp kjeglebaner både her og der. Ifølge artikkelforfatteren Else Boye fantes det ikke ett fornøyelsesetablissement som ikke hadde en kjeglebane eller to. Det skal ha vært kjeglebane i Møllergata og ved det vi kaller Dronningparken, Jernbanetorget og Wessels plass i dag. Den fineste skal ha vært den Thor Olsen bygde i arklåven sin på Sørenga.

Én av grunnene til kjeglespillets popularitet kan ha vært gevinstene. Det fortelles om premier som «sølvbeslåtte merskumspiper», syskrin, «mahogny konsollbord», jaktgevær og «to store, indkjørte Gedebukke med Vogn og Sæler», og sågar ei levende hoppe.

For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre Oslo-sider her!

Dessuten ble det satsa ikke så reint lite penger i spillet. Ifølge Boye minte det mistenkelig om hasard, noe som var strengt forbudt og ofte førte til voldsom krangling. I vårt naboland Sverige skal kombinasjonen av fyll, spill og penger ha utarta til de grader at myndighetene fant å måtte gripe inn og regulere spillet.

Grunnleggeren av Frydenlund bryggeri, Mads Langaard, kjøpte løkka Rolighed i 1874, derav navnet Langaardsløkka. Antakelig var det han som fikk bygd kjeglebanen. Sønnen Knud Christian Langaard fikk oppført villaen i Professor Dahls gate 32 i 1896. Under en seinere eier gikk eiendommen under navnet Youngsløkka.

I 1964 kjøpte Oslo kommune eiendommen og lot Norsk Revmatikerforbund disponere den. Forbundet fikk gehør for planer om å bygge helsesenter og en 8-etasjers boligblokk på tomta. Men tida gikk uten at planene ble realisert, og imens fikk hagen og kjeglebanen skjøtte seg sjøl.

I 1982 ble det arrangert en arkitektkonkurranse, og i 1983 ble det vedtatt å bygge boliger og flere institusjoner, blant annet skoler, i villniset. Planene innebar riving av kjeglebanen, som da var Oslos siste. Men nå hadde verneinteressen våkna blant naboene. Briskeby velforening ble stifta og tok kampen opp for bevaring. Og de lyktes til slutt. I 1991 ble Langaardsløkka verna som spesialområde til bevaring. Kjeglebanen ble restaurert og hagen opparbeida til park.

Skulle du ha lyst til å prøve deg på kjeglespill, kan banen leies av Kulturetaten. Men her finnes ingen automater, så noen av deltakerne bør være villige til være kjeglegutt eller -jente for å stille kjeglene opp igjen.