«Kolorerte sigaretter med gullfilter, det var tider, det»

Innehaver Unni Bernhoft hadde håpet at Majoren skulle overleve henne selv, fortalte hun i et intervju til Dagsavisen for to år siden.

– At jeg skulle komme rundt hjørnet her og se at Majoren er borte? Nei, det er helt utenkelig, sa 87-åringen den gangen.

Nå har det likevel skjedd.

– Vi hadde siste dag på tirsdag, forteller Unni Bernhoft. Hun sitter hjemme og løser kryssord da Dagsavisen ringer. Sammen med mannen Bjørn Sand (92) drev hun Majoren tobakksforretning fra begynnelsen av 80-tallet.

– Nå er vi i full gang med å rydde og tømme butikken. Det er mye som skjer. Norsk Tipping kommer og henter tippemaskinen etterpå. Det er en stor jobb å få alt bort etter så mange års drift.

Les reportasjen om Majoren her: Pikkoloen med tobakksforretningen

Åpnet i 1932

Det ble til sammen over 90 år med salg av tobakk, pølser, is og ukeblader i hjørnelokalet på Majorstuhuset, rett ved T-banen, midt i det travle Majorstukrysset. En perfekt beliggenhet. Her har Unni Bernhoft og mannen Bjørn Sand drevet den legendariske tobakksforretningen siden 1986. Og før det igjen, Unnis far, Bias Bernhoft. En av de viktigste bakmennene i norsk revy gjennom århundret. Det var han som åpnet kiosken på hjørnet for 92 år siden.

Men nå er det altså slutt.

– Vi har skjønt det lenge, forteller Unni Bernhoft.

– Siden 2000-tallet har husleia blitt høyere og høyere. En etter en legger ned her på Majorstua.

Det hjalp ikke på at koronapandemien kom.

– Hvem som kommer etter oss, aner jeg ikke. Det er Sporveien som eier bygget.

Det var sånn her det hele startet.

Unnis bestefar var direktør for Holmenkollbanen, og sørget for at sønnen Bias fikk leie det lille hjørnelokalet i Majorstuhuset som sto ferdig i 1932. Bias søster drev parfymeri i lokalet vegg i vegg.

Fra

Majorstuhuset sto klart i

1932. Majoren var allerede på plass i hjørnelokalet

.

Foto: Anders B. Wilse/Oslo Museum

Mentolett rulletobakk

Bias Bernhoft var ikke så mye i tobakksforretningen selv, kunne Unni fortelle da Dagsavisen skrev en reportasje om den legendariske Majoren for to år siden. Det var i stedet noen riktig så hyggelige ekspeditriser som sørget for at vestkantens beboere fikk sin Petterøes extra mild og Mentolett rulletobakk. Bias Bernhoft var mest innom for å hente penger i kassaapparatet, sånn at han kunne sette seg på «Valka» for å finne inspirasjon til å skrive. Han røkte riktignok pipe. Men det var dette revyforfatter Bias Bernhoft var interessert i. Å synge og skrive revyviser.

Da Bias døde i 1986, arvet Unni tobakksforretningen. Hun hadde også arvet farens revytalent.

Les også: Utstillingsdokka i vinduet gråt

Fjols til fjells

Du kjenner henne nok best fra rollen som pikkoloen Rudolf i «Fjols til fjells». Men kun 16 år gammel debuterte Unni som lærerinnen til Pippi på Leif Justers Edderkoppen Teater. På 50-tallet skulle de to spille hovedrollene i filmkomedien «Fjols til fjells», hvor Juster er hotellbestyrer, og Unni Bernhoft spiller rollen som den kvikke og hjelpsomme pikkoloen.

Det hender at folk kjenner henne igjen, det synes Unni i grunnen er veldig koselig. For et par år tilbake kom en ung gutt inn i tobakksbutikken, han hadde hørt at pikkoloen fra den norske filmklassikeren jobbet der.

«Ja, det er meg det», hadde Unni svart gutten.

– Han ble helt forskrekket og løp ut igjen.

Les også: En oppvekst i en vestkantjungel

Gift med Stutum

Ektemannen Bjørn Sand er ikke ukjent, han heller. Han var både skuespiller, film- og revyforfatter, og skrev mange tekster sammen med svigerfaren Bias Bernhoft. Som skuespiller spilte han blant annet i «Norske byggeklosser», men aller mest kjent ble nok Bjørn for sin rolle som «Stutum», den faste innringeren i Totto Osvalds radioprogrammer utover 70-tallet.

Etter at Unni og Bjørn pensjonerte seg, og sønnen Simen Sand overtok driften av Majoren, har de likevel vært å se i forretningen stort sett daglig.

– Det har vært en liten sosial stasjon dette, forteller Unni.

– Folk har vært innom for å tippe litt, prate litt. Det har vært veldig hyggelig.

«Trist som bare f» 

Nå har mange vært innom med blomster og hilsener etter at det ble kjent at Majoren stenger. Og på Facebook deler folk minner om tobakksforretningen:

«Nei og nei, så trist! Takk for pølser, røyk og sjokolade i mange, mange år».

«Kolorerte sigaretter med gullfilter, det var tider det».

«Nok ett landemerke på Majorstuen blir borte».

«Dette var sjokkerende nyheter. Trist som bare f. En epoke er over! Takk for all hyggelig handel!»

Foto: Hilde Unosen 

Les også: Gymmen som overlevde

– Kommer du til å savne kiosken?

– Det har jeg ikke begynt å tenke på. Så lenge jeg og Bjørn har hverandre, så er det det viktigste. Vi begynner å bli gamle nå. Jeg er 87 og Bjørn er 90, sier Unni.

– Hva skal dere gjøre nå, da?

– Gå turer. Det er så mange fine steder å se, og nå får vi mer tid til det. Ikke ligg hvis du kan sitte. Ikke sitt hvis du kan stå. Og ikke stå hvis du kan gå, avslutter Unni Bernhoft, og går tilbake til kryssordet.

Det var på tide å trekke seg tilbake.