Hockey-mesternes brutale fall

Furuset hockey var allemannseie. NRK hadde TV-monopol og det fantes knapt en mann i dette landet som ikke hadde hørt om klubben. Alle så jo på «Sportsrevyen». Alle hadde sett lagets store stjerne Bjørn «Botta» Skaare herje med motstanderne. Jeg er født og oppvokst på Alnabru nordøst i Oslo. Og gikk på Furuset skole.

Furuset har vært klubben min så lenge jeg har visst hva en ball er. Fra jeg tok mine første skøyteskjær. Fra før «bobla» kom – den store plastkuppelen som gjorde innearena av hockeyisen, og ble et landemerke på Furuset.

Som guttunge løp jeg rundt i Furusetbobla når det var kamp, og kjempet med andre gutter om brukne køller som ble kastet over vantet av spillerne. De ble limt, satt i press og brukt på løkka.

Glansfull karriere

Jeg spilte både hockey og fotball i klubben, selv om det aldri ble noen storspiller av meg. Verken på fotballbanen eller hockeybanen. Det spilte liten rolle. Det var gøy å være med på Furuset.

Broren min Frank, derimot, fikk en mer glansfull karriere, og spilte i mange år på A-laget til Furuset, og senere i Vålerenga. Han fikk 24 offisielle landskamper, og var blant annet med i OL i Sarajevo i 1984.

Les også: Mannen og mytene: Bottas reise

Min far Henry var også i mange år aktiv klubben, som manager, styremedlem, formann og byggmester. Hvor mange penger han brukte av egen lomme på klubben er det vel ingen som vet. Selv ikke han selv.

Men det er snakk om hundretusener.

Han var også den startet med hockeystatistikk på midten av 80-tallet.

Vår mor Mary så Frank spille i Furusethallen to ganger som A-lagsspiller. Begge gangene ble sønnen hennes kjørt til legevakta i ambulanse etter å ha fått et skudd i munnen, så blodet gjorde isen rød, og vår mor livredd.

Da sluttet hun med det.

Les også: Legende i bokform. En ærlig historie om myten Bjørn «Botta» Skaare

Laget som vant Furusets siste NM-gull i 1990. 1. rekke (foran) fra venstre: Lars Erik Kjær, Roger Lindquist (trener), Petter Salsten, Solveig Dahlstrøm (formann), Jarle Friis, Bjørn Mattisrud (hjelpetrener) og Torbjørn Orskaug. 2. rekke fra venstre: Morten Odden, Petter Eriksson, Audun Moum Larsen, Pål Dahlstrøm, Ole Eskild Dahlstrøm og Rune Kraft. 3. rekke fra venstre: Jan Berg (manager), Bjørnar Sørensen, Erilk Nerell, Jørgen Salsten, Rob Doroshuk, Tommy Jacobsen og Sigmund Ruud (fysioterapeut). Foto: Furuset idrettsforenings fotoarkiv

Furuset vant sitt første av hittil sju NM i 1949, så i 51, 52 og igjen i 54. Da med de legendariske brødrene Leif og Øyvind Solheim i laget.

På 70-tallet ble Furuset mer eller mindre oppløst, før det igjen tok steget opp i toppen mot slutten av tiåret.

Etter 26 års tørke, ble det NM-gull igjen i 1980. Jeg var på tribunen på et røykfullt og mer enn fullsatt Jordal Amfi da Furuset vant kongepokalen for første gang i min tid. Min bror Frank spilte, og pappa Henry var i lagledelsen og hockeystyret. Det var så tett av røyk fra nervøse hockeytilhengere fra begge lag på Amfi'n, at speaker måtte oppfordre folk til å stumpe sigarettene, da enkelte av spillerne fikk pustebesvær. Oppfordringen fra en røykende speaker hjalp ikke så mye.

Ølbonger

Jeg husker fortsatt hvor løst fattern’s ølbonger satt på seiersfesten på Pingvin Club.

Bragden ble gjentatt i 1983. Da med spillerne som var med i 1980, som Bjørn «Botta» Skaare, Sigurd Thinn, Sven Lien, Øyvind Løsamoen, Knut «Kula» Vibekk og nevnte lillebror Frank Vestreng på laget. Samt nykommere som brødrene Lars og Arne Bergseng, Åge Ellingsen og spillende trener Rune Molberg.

Etter dette fulgte noen gylne år, fram til klubben vant kongepokalen for siste gang i 1990.

Siden det har Furuset slitt med sløve skøyter og brukne køller.

Les også: – Svært opprørt over løftebrudd

Oslo Hockey

Foran sesongen 1989/90 inngikk Furuset og Manglerud/Star et samarbeid under navnet Oslo Hockey. Det ble en sportslig suksess med NM-gull og seriegull i 1990. Men en økonomisk fiasko. Samarbeidet varte bare i ett år.

Furuset var også i NM-finalen 1993, men tapte da for Vålerenga. Dette var også det siste året Furuset var i et sluttspill. Furuset var i økonomisk krise, og de beste spillerne forlot klubben til fordel for andre klubber.

I 1994 ble det igjen et samarbeid mellom Furuset og Manglerud/Star, nå under navnet Oslo Spektrum.

Den moroa varte i kun to sesonger.

På 2000-tallet pendlet Furuset mellom eliteserien og 1. divisjon. I desember 2008 annonserte klubben at de var på randen av konkurs, at de hadde informert alle spillerne om at de ikke lenger var kontraktforpliktet til å bli i klubben og at lønna var i fare. Furuset rykket ned fra Get-ligaen 2008/09 med bare seks poeng på 45 kamper etter å ha fått ti poeng i trekk for økonomisk rot.

Siden har den gamle storklubben nærmest vært en parentes i norsk hockey.

– Hva skjedde med Furuset?

I Furuset Forum møter jeg fire av personene som kanskje har vært lengst i klubben.

Stein Myhren, Jørn Amundsen, Vidar Noreng og Tommy Juul var alle aktive da jeg kom til klubben. Og de er fortsatt med.

Historiene sitter løst. De er mange. Og de var gode. Og jeg velger å tro at alle er sanne.

De fire har sterke meninger om hvorfor det gikk galt. Men felles for alle: De tror ikke at Furuset noen gang vil bli et topplag i norsk hockey igjen.

– Jeg håper ikke det, sier Vidar Noreng med et smil.

– Det koster altfor mye å være i toppen i dag, og vi vil aldri kunne få det økonomiske grunnlaget her på Furuset, sier han.

Han har vært med i Furuset siden før min tid, og har hatt de fleste roller i klubben. I dag er han daglig leder i Furuset Forum og Furuset IF og er sentral i alt som rører seg i bydelen.

Han får støtte av en annen trofast Furusetgutt. I nesten 50 år har Stein Myhren hatt diverse roller i klubben, i tillegg til lederroller i Oslo Fotballkrets og i Norges Ishockeyforbund.

Selv hadde jeg 68-åringen som trener og lagleder da jeg var lilleputtspiller i Furuset. Høstturene med laget til Heidal i hans Ford Taunus er blant mange og gode Furusetminner.

– Skal vi se helt nøkternt på det, så har heller ikke Furuset penger nok til å være et 1. divisjonslag, sier Myhren.

Fortsatt snakkes det varmt blant hockeyfans om de legendariske oppgjørene mellom Furuset og Vålerenga på 80-tallet.

– Jeg reiser mye rundt som delegat for Norges Ishockeyforbund, og de er et tema uansett hvor jeg er på disse kampene, forteller Jørn Amundsen.

Han ble juniornorgesmester med Furuset i 1975, blant annet sammen med Bjørn «Botta» Skaare. Siden har han vært aktiv i klubben, og har hatt mange roller i styrer og lag. I mange år var han materialforvalter for A-laget.

På slutten av 90-tallet ble gamle Furusethallen jevnet med jorden til fordel for hyller, sofaer og unbrakonøkler hos møbelgiganten IKEA. I bytte bygde IKEA Furuset Forum ved Furuset senter.

Mange mener at sjela forsvant med flyttingen.

– Jeg tror Furusetsjela ble borte med Spektrum Flyers, sier Stein Myhren.

– Da den bobla sprakk, og de flyttet tilbake til Furusethallen, var det ikke mange igjen av dem som hadde vært med tidligere til å drive klubben, sier Myhren.

– Jeg mener at sjela ble borte før det. Kulturen ble borte tidlig på 90-tallet da vi holdt på å rykke ned. Da kom det nye folk inn i styret, som ikke engang visste hva hockey og Furuset var. De som hadde vært med på å bygge opp klubben ble skviset ut, sier Vidar Noreng.

Og påpeker et av Furusets problemer.

Mens klubber som Vålerenga, Frisk Asker og Manglerud Star har hatt kontinuitet siden de kjempet mot Furuset på 80- og 90-tallet, har ikke Furuset greid å holde seg på toppen.

– Mye av årsaken ligger i at Furuset ikke har tatt vare på sine spillere etter at de ga seg som aktive. Det er ingen av de jeg spilte med som fortsatte i klubben. De bare forsvant ut døra. Nesten uten så mye som et takk. I de andre klubbene har det vært en helt annen kultur for å ta vare på folk og kontinuitet, sier Tommy Juul.

– Det er et tankekors hva som har skjedd i Furuset. Ingen som er igjen. Se på MS. De har greid det, sier han.

– Furuset greide aldri å bygge en skikkelig organisasjon. Alt var basert på frivillighet. Det gikk ikke da, og det er sjanseløst i dagens toppidrett, sier Myhren tankefullt.

– Skal vi noen gang komme tilbake på topp i Norsk ishockey må vi bygge organisasjon først.  Og junior avdelingen i Furuset er på god vei tilbake til de høyder vi er vant til, sier Amundsen.

Furuset har i alle år vært kjent for å være storprodusent av hockeyspillere. Da hockeyskolen ble drevet i gamle Furusethallen, var det langt over 100 håpefulle som lærte det grunnleggende.

– Storhamar kan takke Furuset for suksessen. Da de begynte å bli gode, hentet de vel to fulle femmere fra Furuset, sier Jørn Amundsen lakonisk.

Les også: – Nødvendige planer for Furuset

Furuset var en av de første klubbene i Norge som nøt godt av en rik onkel, som stadig vekk spyttet inn penger.

– Jeg husker da jeg var materialforvalter, og det var smått med penger, dro jeg opp på Grorud jernvare til Bjørn Olaf Bratz. Her fikk jeg en konvolutt med penger av sekretæren hans. Tilbake fikk hun kvitteringer for det jeg kjøpte, minnes Jørn Amundsen.

– På den tida var det virkelig blest om Furuset, og det var en klubb som det ble snakket om. Også utenfor Oslo. Selv NRK kom på treninger for å lage innslag til «Sportsrevyen». Det har ikke skjedd siden, sier han med et smil.

– Så var det dette med Furuset-sjela da. Ble den solgt til IKEA?

– Vi solgte ikke sjela til IKEA. Sannheten er at vi ikke hadde noe valg. Vi satt med et slitt og umoderne anlegg, som vi ønsket at Oslo kommune skulle overta for en krone. Slik at de kunne overta driften. Men de ville ikke, sier Stein Myhren.

– Se på Vålerenga. Se hvilke fordeler de har fått av kommunen i alle år. Ingen andre klubber har vært i nærheten av hjelpen de har fått, sier han videre.

– Savner dere gamle Furuset?

– Vi får aldri tilbake det sosiale vi hadde i den gamle hallen og i Furuset-kafeen, sier Tommy Juul.

Han var med på laget som vant NM-gull i 1980, og har siden vært en av Furusets viktigste støttespillere.

– Jeg er vel den eneste Furuset-spilleren som har vært spillende materialforvalter. Det var i ’81, året etter at jeg ga meg, sier Juul.

Les også: Tar Furuset inn i framtida

– Der må jeg rette på deg. Jeg hadde en kamp som reservekeeper på Jordal, mens jeg var materialforvalter, ler Jørn Amundsen.

Det gamle klubbhuset til Furuset, med kafeen i første etasje var et sosialt samlingspunkt helt fram til det ble revet.

– Her var det ikke bare Furusetspillere som kom for å ta en matbit og en kopp kaffe. Her møttes spillere og hockeyinteresserte på tvers av klubbene. Det langbordet vi hadde på kafeen var beryktet og var «skyggestyret» i norsk hockey, sier Jørn Amundsen.

– Furuset IF som sådan, har tapt mye sosialt på det som skjedde den gangen, da vi flyttet til Furuset senter. Men ikke bare det. De forskjellige gruppene i klubben ble splittet opp. Så kan man i ettertid diskutere om det vi gjorde var riktig. Men gjort er gjort, og vi hadde vel egentlig ikke noe valg, sier Stein Myhren.

Furuset er en bydel med en bredt sammensatt befolkning, og har beboere fra en lang rekke nasjoner.

– Vi må bare innse at ishockey er ikke det folk her oppe først søker til. Da jeg gikk på skolen hadde vi egne klasselag i hockey. I dag er det bare et fåtall etnisk norske på Furuset skole, og de har helt andre interesser. For oss betød hockey mye. For dagens Furuset-beboere betyr det nærmest ingenting. Det er en helt annen verden. Etter hvert er det mange unger fra nærskolene som går på skøyter i Furuset Forum og har stor glede av det, men å lose de over til ishockey har til nå vært vanskelig, sier Vidar Noreng.

Les også: Priser unge Furuset-ledere

Annonse foran Furusets NM-gull nummer fem i 1980.

– Tidligere hockeyspillere i Furuset har valgt å flytte til andre bydeler og nærkommuner med sine familier. Mange har bosatt seg på Lørenskog, og da er det naturlig at de velger klubber i sitt eget nærmiljø, sier Noreng som selv har blitt boende på Furuset. Og ikke kan tenke seg et annet sted å bo.

– Her er jeg ikke enig, sier Jørn Amundsen.

– Jeg bor på Mortensrud, og min sønn Andreas var bestevenn med Mathis Olimb, som da spilte i MS. Selv om Manglerud var nærmere, var det aldri noe tema for Andreas å spille i andre klubber enn Furuset. Det er slutt på den geografiske tankegangen i Oslo-området, sier Amundsen.

– Hallo. Vålerenga er som møringer. De fisker, og de som de ikke har bruk for, slipper de ut av nota igjen, sier Stein Myhren humoristisk.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Nostalgi

For oss som husker gamle Furuset er det en nostalgitripp å rusle rundt i Furuset Forum. I taket henger landslagsdraktene til en rekke Furuset-spillere. Murstein fra det gamle klubbhuset er satt opp igjen som en vegg i et møterom, og som en del av en bar. Et hjørne er viet Furusets største spiller gjennom tidene, Bjørn «Botta» Skaare, med bilder og utstyr han brukte. Og en rekke bilder, fra den spede starten i 1914, lagbildene fra NM-gullene i 80, 83 og 90, og fram til i dag pryder veggene.

Vålerenga er en merkevare. Furuset var det.

– Alle som flyttet til bydelen med «je og itte» som en del av dialekten holdt med Vålerenga. For det var det laget de kjente, sier Amundsen.

Tennis

Selv om A-laget er i bunnen av 1. divisjon, og sannsynligvis aldri vil komme videre, er Furuset en veldrevet idrettsforening.

– Furuset Allidrett er i dag en stor bidragsyter til barn og ungdom som står litt på siden av primæridrettene. Denne gruppen fanger opp barn og ungdom i nærmiljøet, sier Stein Myhren.

Men selve flaggskipet i dag er tennis. De siste årene har klubben avlet flere norgesmestere blant jentene.

– Tennisen fostrer talenter nesten på høyde med det ishockeyen gjorde i sine glansdager, sier Stein Myhren.

Fakta om Furuset IF

Stiftet 14. januar 1914 Klubben er en del av Furuset Idrettsforening og er populært kalt «FIF», også kalt «Ulvene fra Groruddalen».

Klubbens hjemmekamper spilles i Furuset Forum, som har en tilskuerkapasitet på 1 200.

Furuset har vunnet sju NM-gull, og åtte seriemesterskap i ishockey.

Klubbens mest kjente spiller er Bjørn «Botta» Skaare.

Andre kjente spillere er Knut og Per Oddvar Walbye, Tommy Jakobsen, Petter og Jørgen Salsten, Pål og Ole Eskild Dahlstrøm, Sigurd Thinn, Sven Lien, Øyvind Løsamoen, Frank Vestreng, Geir Hoff, Kristian Forsberg, Anders Myhrvold, Leif og Øyvind Solheim, Lars og Arne Bergseng, Rune Molberg, Åge Ellingsen og Mats Roselli Olsen og Øystein Jarlsbo.

Klubben befinner seg i dag i 1. divisjon ishockey for herrer, de rykket ned fra GET-ligaen 2008/2009-sesongen.

I dag har Furuset grupper innen fotball, ishockey, tennis, allidrett og håndball.

Klubben ble stiftet av offiseren og flygeren Ole Reistad som «Jarlen» i 1913, som i 1914 ble til Furuset IF.

Ole Reistad var barndomsvenn med en annen Furuset-gutt, Trygve Lie, som var utenriksminister og FNs første generalsekretær.

Ole Reistad deltok under sommer-OL for Norge i 1920 i Antwerpen med 14.-plass i femkamp. Han var norsk flaggbærer i vinter-OL 1928 i St. Moritz og ledet det norske laget i militært patruljeløp under OL i St.Moritz. Det var under dette løpet at Reistad før en lang utforkjøring kom med ordren som siden er blitt et standardutrykk: «Samling i bånn, gutter».

Furuset IF  har et nært samarbeid med Bydel Alna. De er aktive i lokalmiljøet og driver en rekke prosjekter, blant annet Alnaskolen for unge ledere.

Kilde Wikipedia