Hedret Willy Brandt for hans tid i Arbeiderbladet

Tysklands tidligere forbundskansler Willy Brandt har en lang og ærerik fortid som journalist i Arbeiderbladet. Tirsdag kveld mottok datteren Ninja Frahm Dagsavisens utmerkelse «Aviskona» på vegne av sin far, av Dagsavisens sjefredaktør Eirik Hoff Lysholm.

Oslo

Herbert Frahm, som var hans egnetlige navn, signerte sin første artikkel med pseudonuymet Willy Brandt. «Hvordan ser det ut i Hitler-Tyskland», het artikkelen Arbeiderbladet trykte 11. april 1933.

Tette bånd

Tirsdag kveld hadde Dagsavisen et seminar, hvor Willy Brandts virke i avisen var i fokus.

– Willy Brandt hadde tette bånd til vår avis og redaktør Martin Tranmæl helt fra han kom til Oslo i 1933 til han returnerte til Tyskland som korrespondent for Arbeiderbladet fra rettssakene i Nürnberg etter krigen. Dette er en del av historien om både Brandt og Dagsavisen som fortjener at den ikke blir glemt, sa Lysholm i en artikkel om Willy Brandt i Dagsavisen sist lørdag.

Les også: Willy Brandt skal hedres

– Det er en viktig erkjennelse for oss i Dagsavisen, at avisen spilte en viktige rolle i historien. Det er en grunn til at så mange mennesker kjempet så hard for at avisen skulle overleve. Jeg er glad for at vi er der vi er i dag.  Vi må kunne stoppe opp og tenke at historien har noe å si også i dag. Og det synes jeg Willy Brandt er et godt eksempel på, sier Lysholm til Dasgavisen.

– Vi kan overføre hans historie til dagens historie. Ikke minst om hvor viktig det er å snakke til hverandre i stedet for mot hverandre, sier Lysholm.


Willy Brandts datter Ninja Frahm mottok Dagsavisens utmerkelse «Aviskona» på vegne av sin far tirsdag kveld. Foto: Tom Vestreng

Stolt og glad

Ninja Frahm var stolt og glad over å kunne motta prisen på vegne av sin far. En pris også Arbeiderpartiets leder, Jonas Jahr Støre var med på å dele ut.

– «Aviskona» er en flott  utmerkelse som jeg er glad og stolt over å kunne motta. Dette er en utmerkelse som er knyttet opp mot hans tid i Arbeiderbladet. En utmerkelse som gis til noen som har betydd noe for avisen, og ikke for hans virke som en stor statsmann, sier Ninja Frahm til Dagsavisen.

Les også: Willy Brandts norske arv og miljø

Datteren Ninja Frahm er Brandts barn fra første ekteskap, og er vokst opp i Norge. Men hun hadde alltid kontakt med faren sin i Vest-Tyskland, og hvert år reiste hun til ham på sommerferie til Berlin. Det var ikke før hun ble voksen at det gikk ordentlig opp for henne hvor berømt han var. Egentlig het han Herbert Frahm, og Ninja Frahm har alltid beholdt dette etternavnet.

– Dette er historien om han norske fortid, og som ble så viktig for hans egen utvikling, sier datteren.

Hun var selv en ung jente da han skrev for Arbeiderbladet.

– Jeg husker godt at han skrev for avisen. Ikke bare en gang i blant, men stadig vekk. Selve innholdet har jeg ikke noen minner om, sier hun.

– Det var sterke bånd mellom han og Arbeiderbladet.  Dette har betydd mye for hvordan han senere forhold seg til pressen. Hans satte pris på journalister, og satte av tid til dem. Noe som var naturlig for ham, sier hun.

Også Ninjas datter Janina var med på prisutdelingen. Hun hadde et nært forhold til bestefar Willy som hun var heldig å få oppleve de første åtte årene av sitt liv.

Respekt

Ap-leder Jonas Gahr Støre trakk fram at det ofte ble snakket om Willy Brandt hjemme hos familien Støre.

– Willy Brandt er et av de navnene jeg husker fra min barndom og som mine foreldre snakket om med en veldig respekt og beundring. Denne ruvende tyske og europeiske politikeren som snakket flytende norsk, og som hadde en visjon om et samlet Europa, sier Støre til Dagsavisen.

Støre satte stor pris på at Dagsavisen hedret Willy Brandt med «Aviskona».

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Jeg anerkjenner veldig at Dagsavisen nå  forteller historien på ny. Det at datteren er her, viser at det er ekte mennesker vi snakker om.  I en tid som vår trenger vi historier for å kommunisere viktige verdier. Den rollen tar Dagsavisen på seg, og det synes jeg er flott, avslutter Støre.