Kultur

Willy Brandt skal hedres

Allerede i 1933 advarte tenåringen Willy Brandt mot Hitler-Tyskland i artikler i Arbeiderbladet. Nå vil avisen hedre den avdøde tyske politikeren og fredsprisvinneren med utmerkelsen «Aviskona».

Bilde 1 av 0

– Det blir selvsagt en ære og en glede å kunne motta denne utmerkelsen på min fars vegne, sier Willy Brandts datter Ninja Frahm til Dagsavisen. Tirsdag neste uke kommer hun til Dagsavisen for å motta statuetten «Aviskona». Den gis til mennesker som har gjort en ekstra innsats for avisen, og den berømte tyske politikeren og fredsprisvinneren Willy Brandt får den for sitt mer ukjente virke som journalist i Arbeiderbladet på 30-tallet.

Les også: Willy Brandts norske arv og miljø (Dagsavisen+)

Avisen tok sjansen

Dagsavisens redaktør Eirik Hoff Lysholm vil overrekke Aviskona til Ninja Frahm på et faglig seminar, der Ap-leder Jonas Gahr Støre, Dagsavisens tidligere utenriksredaktør Erik Sagflaat og forsker og tidligere diplomat Sverre Jervell vil holde innlegg om Willy Brandts bidrag til Arbeiderbladet og det moderne Europa.

– Willy Brandt hadde tette bånd til vår avis og redaktør Martin Tranmæl helt fra han kom til Oslo i 1933 til han returnerte til Tyskland som korrespondent for Arbeiderbladet fra rettssakene i Nürnberg etter krigen. Dette er en del av historien om både Brandt og Dagsavisen som fortjener at den ikke blir glemt, sier Lysholm.

I løpet av sitt liv fikk Brandt styre både Berlin og Vest-Tyskland. I 1971 fikk han Nobels fredspris for sin rolle som brubygger mellom Øst- og Vest-Europa. Datteren Ninja Frahm er Brandts barn fra første ekteskap, og er vokst opp i Norge. Men hun hadde alltid kontakt med faren sin i Vest-Tyskland, og hvert år reiste hun til ham på sommerferie til Berlin. Det var ikke før hun ble voksen at det gikk ordentlig opp for henne hvor berømt han var. Egentlig het han Herbert Frahm, og Ninja Frahm har alltid beholdt dette etternavnet.

– Fint for Dagsavisen å kunne sole seg litt i glansen av en så berømt, tidligere medarbeider?

– Når du sier slikt, så vil jeg gjerne trekke fram et annet poeng: At det er beundringsverdig at Arbeiderbladet faktisk tok sjansen på å trykke en artikkel skrevet av en ukjent, tysk 19-åring som bare hadde vært fire dager i Norge, sier Frahm.

Helt uten risiko var det nemlig ikke da Arbeiderbladet bestemte seg for å hyre inn Brandt som journalist. De borgerlige norske myndighetene var skeptiske til det de så som utenlandske kommunister, og Arbeiderpartiets ledelse brukte mye tid og krefter på å beskytte Brandt slik at han kunne bli i Norge.

Det var derfor Herbert Frahm signerte sin første artikkel med pseudonuymet Willy Brandt. «Hvordan ser det ut i Hitler-Tyskland», het artikkelen Arbeiderbladet trykte 11. april 1933. Noen måneder før hadde nazisten Adolf Hitler overtatt makten i Tyskland, og artikkelforfatteren var klar: «Det er hårdt, men vi må lære oss til å se kjensgjerningene i øinene, og det er en kjensgjerning at fascismen har seiret i Tyskland».

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Forbudt parti

Brandt var egentlig en ung politiker, sendt ut fra sitt venstresosialistiske parti SAP for å påvirke norsk arbeiderbevegelse og fortsette sin illegale motstandskamp mot Hitler. Hitler var i ferd med å stramme skruen og forvandle Tyskland til et nazistisk diktatur. Riksdagen var oppløst, all opposisjon forbudt, og særlig sosialistiske og sosialdemokratiske politikere som Willy Brandt levde farlig. De ble sett på som fiender av det nye regimet, og kunne bli arrestert og internert uten lov og dom. Hitler hadde selvsagt forbudt Brandts daværende parti Sozialistische Arbeiterpartei (SAP) og Sozialdemokratische Partei Deutschland (SPD), som Brandt senere skulle bli leder for.

Vondt varsel

Få i Norge forsto trusselen fra Hitler-Tyskland på dette tidspunktet, i 1933, og Brandts første artikkel ble et tidlig og vondt varsel i norsk presse om det som senere skulle ryste Europa og verden. I 1939 startet en verdenskrig, der Norge selv ble okkupert av Hitler-Tyskland 9. april 1940.

Les også: Willy på veggen

Døde i 1992

Willy Brandt ble i Norge fram til 1945, men beholdt sin nære kontakt med landet. Han snakket og skrev flytende norsk resten av livet, og kunne alltid snakke med datteren Ninja på norsk når de møttes. I 1992 fikk han en kreftsykdom, som han døde av. Han ble 79 år gammel.

– Jeg gleder meg til å komme og motta Aviskona, sier Frahm.

– Ekstra hyggelig er det at min datter Janina også blir med meg til prisutdelingen. Hun hadde et nært forhold til bestefar Willy som hun var heldig å få oppleve de første åtte årene av sitt liv. Hun har to barn, Johanne og Edvard, så Willy Brandts etterkommere lever videre i Norge.

Willy Brandt

* Født 18. desember 1913 i Tyskland, død 8. oktober 1992. Gift tre ganger, fire voksne barn, av dem en datter i Norge.

* Tysk sosialdemokrat, journalist, forfatter og politiker i Tyskland og Norge.

* Tidligere borgermester i Berlin, utenriksminister og senere kansler i Vest-Tyskland, fredsprisvinner i 1971.

* Tirsdag mottar han utmerkelsen «Aviskona» posthumt i Dagsavisen, for sin innsats i Arbeiderbladets spalter på slutten av 1930-tallet. Hans datter Ninja Frahm vil ta imot i hans sted.

Mer fra Dagsavisen