Nyheter

Håndhilser ikke på kvinner – mistet jobben

Småbarnsfaren mistet vikarjobben på Ekeberg barneskole. – Kvinnelige lærere opplevde at han avviste hånden deres, forteller tidligere rektor Bente Alfheim.

La oss kalle han «Josef». Josef kikker opp, fører den høyre hånda over brystet og gjør et raskt nikk med hodet. Han har et par grå hår i skjegget, rutete skjorte og kortklipt hår. Mannen, som er i 40-årene, siterer Arnulf Øverland på prikkfritt norsk, men rekker ikke fram hånda når han hilser på den kvinnelige journalisten.

– Folk tror det er fordi jeg ser ned på kvinner, men jeg prøver ikke å være kjip med noen i det hele tatt. Tanken er å skape færre fristelser. Min forståelse av islam er at dette er et forbud fra Profeten – fred være med ham – og da følger jeg det, forklarer han.

Les også: «Politi-imamen» gir seg ikke

Akhenaton Oddvar de Leon i OMOD.

Akhenaton Oddvar de Leon i OMOD. Foto: Hilde Unosen

Svært sjelden

Ved siden av Josef sitter daglig leder i Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD), Akhenaton Oddvar de Leon.

– Det er ytterst få muslimer i Norge som ikke håndhilser. Likevel kan vi bruke denne saken til å heve mangfoldskompetansen blant institusjonene i landet. Uansett hva vi mener er det ikke samfunnsnyttig å ha en person gående på Nav fordi vedkommende ikke håndhilser, sier han.

Han forteller at organisasjonen også tidligere har vært borti saker der håndhilsing har vært problematisk for arbeidsgiver.

Ærlig fra starten

Vi skal et par år tilbake i tid. Josef går på kvalifiseringsprogrammet til Nav hos jobb- og karrieresenteret Podium etter at han i flere år har brukt all sin tid på å pleie et alvorlig sykt familiemedlem. Han bestemmer seg for at han vil bruke sin språkkompetanse til å jobbe med minoritetsbarn, og tar kontakt med flere skoler for å presentere seg selv. Josef forteller at han under hele prosessen var ærlig om sin religiøse praksis.

– For å unngå misforståelser forklarte jeg allerede før jeg kom på jobbintervju at jeg av religiøse årsaker ikke håndhilser på kvinner. Jeg har vært konsekvent i min tydelighet sånn at det ikke kunne oppstå noen misforståelser, presiserer han.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ønsket å inkludere

I april i fjor kom Josef i dialog med Ekeberg barneskole hvor han ble tilbudt praksisplass. Han forteller at håndhilsning ikke var et tema på jobbintervjuet, men at også denne skolen var informert om hans ståsted. Ekeberg skole bekrefter at de var klar over at mannen ikke håndhilser på kvinner, men ønsket han likevel velkommen som praktikant slik at han kunne få den arbeidserfaringen han trengte.

Bente Alfheim var rektor på Ekeberg skole i den tiden Josef jobbet her. Hun husker saken godt, og mener at håndhilsningsproblematikken var oppe til diskusjon flere ganger.

– Vi sa hele tiden at det var et problem, vi sa aldri at vi aksepterte det. Vi var likevel åpne for inkludering, og ville gi ham en mulighet, forklarer hun.

Nav innvender i et brev til Diskrimineringsnemnda at «det er helt ufravikelig for han at han ikke ønsker å bære et fat med leverpostei på fra kjøkkenet og ut til barna på SFO».

At Josef skulle slippe å være den som serverte svinekjøtt til barna fant imidlertid Josef og skolen en løsning på.

Josef ble også tilbudt en 90 prosent stilling slik at han kunne få tid å dra til moskeen sin hver fredag.

Terrorrop og nazihilsen

Josef arbeidet både en-til-en med en elev som trengte ekstra oppfølging og som assistent på aktivitetsskolen (AKS). Han hadde en jobb å gå til, men hverdagen på skolen ble vanskeligere enn han hadde forventet.

– Hverdagen ble tøff og jeg opplevde fysisk vold og rasistiske uttalelser. Jeg holdt ut fordi jeg ønsket å gjøre et så godt inntrykk som mulig, sånn at jeg kunne få tilbud om fast jobb når praksisperioden var over, forteller han.

Standhaftigheten ga resultater, og i juni i fjor fikk han tilbud om et vikariat ut året. Likevel fortsatte utfordringene, og etter at han ble nødt til å skrive ut et skadeskjema på grunn av slag fra et barn fikk han nye arbeidsoppgaver som ekstralærer i en annen klasse. Men også der fikk Josef problemer.

– Elever gjorde nazihilsen og sa «Allahu Akbar!» til meg. Mens jeg fokuserte på å holde ut i det lengste, reagerte en av lærerne på hvordan jeg ble behandlet og skrev en klage til ledelsen på mine vegne, sier han.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Tidligere rektor ved Ekeberg barneskole, Bente Alfheim.

Tidligere rektor ved Ekeberg barneskole, Bente Alfheim. Foto: Privat

Beklager nazirop

Den tidligere rektoren innrømmer at Josef har hatt mange negative opplevelser på skolen, men sier at det er snakk om enkelttilfeller.

– Han forteller om nazihilsener og terror-rop?

– Hvis han sier at det har skjedd så har det nok skjedd. Jeg vet at elever har oppført seg uakseptabelt mot ham, men det er enkelttilfeller som vi har fulgt opp, sier Alfheim og legger til at hendelsene er dypt beklagelige.

Alfheim forteller at hun mottok klager fra Josefs lærerkolleger som følte seg krenket av at han ikke ønsket å ta dem i hånden.

– Tilbakemeldingene kom fra kvinnelige lærere etter at de opplevde at han avviste håneden deres. Jeg kan ikke se hvordan vi kan forsvare verken overfor ansatte, foreldre eller elever at han ikke hilser, og at han da representerer det skolen står for, konkluderer hun.

For da vikariatet nærmet seg slutten kom den knusende beskjeden fra skolen. Ekeberg skole ønsket ikke at Josef skulle fortsette å jobbe hos dem, med mindre han endret sin praksis og begynte å håndhilse på begge kjønn. Josef ble skuffet og oppgitt fordi han hadde holdt ut med voldelige episoder og rasisme til ingen nytte. Han syns det er frustrerende at han har brukt så mye tid og krefter på et arbeidssted som kanskje aldri hadde planer om å ansette ham i en fast stilling.

Les også: Du kan bryte loven hvis du legger ut bilder av andre (Dagsavisen+)

Sammenlignes med Hodne

Tidligere rektor ved Ekeberg skole og Akhenaton Oddvar de Leon i OMOD er begge enige i at sakens utfall er svært viktig.

– Det er en veldig interessant sak, jeg har jo aldri vært borti noe tilsvarende. Utfallet vil jo skape presedens, sier Alfheim.

– Det å nekte noen varer og tjenester på bakgrunn av religion er en kriminell, straffbar handling. Hvis vi ser på Hodne-saken (frisøren som ble dømt for å nekte å klippe hijabkledde Malika Bayan, journ.anm) må vi spørre oss om dette er en liknende sak, men det er opp til andre å vurdere, sier de Leon.

Les også: – Riktig at han mistet jobben

Tror ikke på dem

Josef tror ikke på at Ekeberg skole ikke ville ansette han fordi han ikke håndhilser på kvinner. Han avviser at det har kommet klager på ham, og har en teori om at skolen bruker problemet med hilsning som et påskudd for å bli kvitt ham i stedet for å rydde opp i problemene med elever med rasistiske holdninger. Han kjenner seg ikke igjen i det Alfheim forteller og hevder at han i løpet av det halve året han jobbet på skolen aldri kom i noen situasjon der det ble forventet å ta noen dame i hånda.

– For det første har det ikke vært aktuelt med håndhilsning, det er jo kontaktlæreren foreldrene forholder seg til, ikke meg. På AKS har jeg aldri opplevd at noen har villet håndhilse. De fleste foreldrene er jo mest opptatt av å hente eller få levert barna sine, forklarer han.

Josef har klaget saken og skolen inn til Diskrimineringsnemnda. Skolen har svart i et brev til nemnda at et «krav om å kunne håndhilse på personer av begge kjønn er en forutsetning for alle som skal arbeide i det norske skolesystemet».

– Vi som skole og jeg som leder kan ikke si at vi aksepterer at det ikke hilses på kvinner, for det måtte jo jeg da akseptert. Det kan jeg ikke. Ved å ansette ham så sier jo jeg og skolen at det er greit. Hvordan skulle jeg forklart det overfor elever for eksempel, som vi har et oppdrageransvar for? spør Alfheim.

I dag er Josef sykemeldt på grunn av påkjenningen saken har hatt. Og selv om han har en familie å forsørge og ingen jobb, angrer han ikke på at han avslo tilbudet om å endre sin religiøse praksis.

– Jeg har opplevd mye tøft i livet, blant annet med alvorlig sykdom i familien. Det som har gjort at jeg har holdt hodet over vannet har vært min tro. Den troen kan jeg ikke bare skru av og på, den er en sentral del av meg og det som holder meg gående, forklarer han.

Kommentar: Charterfeber

Nei fra Nav

Problemene til Josef stoppet ikke med avslaget på videre arbeid ved Ekeberg barneskole. For da han søkte om sosialstønad fra Nav, fikk han avslag. Nav mener at Josef har «takket nei til videre arbeid» og at han og kona dermed «ikke har gjort det de kan for å skaffe familien inntekt». Til slutt fikk han likevel innvilget redusert livsoppholdssats fordi de har barn. Josef mener skolen ikke har gitt ham et reelt valg for å beholde jobben, og har derfor også klaget Nav inn til Diskrimineringsnemnda. Nemnda opplyser at de sannsynligvis vil behandle de to klagene i oktober, og at den endelige avgjørelsen vil være klar i november.

– Jeg skulle ønske at flere levde opp til Arnulf Øverland sitt dikt. «Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv», avslutter Josef.

Les også: Granittgrenda Groruddalen

Mer fra Dagsavisen