Flyktet fra krig i Syria til vekterjobb i Norge

I dag smiler og ler Imad Usman. Ikke bare er han trygg, men han har på kort tid greid å etablere seg i et for ham, i et fjernt og ukjent land.

– Nøkkelen til integrering ligger i å kunne språket i det landet du er i, sier han på nærmest plettfri norsk.

Vi sitter sammen på et møterom hos arbeidsgiveren City Security på Ryen. Sammen med oss er blant andre byråd  for arbeid, sosiale tjenester og mangfold, Omar Samy Gamal (SV), Imans sjef Anders Ellefsen og Ingrid Waalen, fagkonsulent introduksjonsprogrammet NAV Vestre Aker.

Sammen lytter vi på Usmans historie, fra borgerkrigen i Syria, til ett år som fruktplukker i Tyrkia, til han endte opp som vekter i Norge hos City Security og Pro Sec.

Les også: Et flertall av flyktningene i jobb etter introduksjonsprogram

Borgerkrig

– Jeg kunne ikke fortsette å bo i Syria. Landet var og er herjet av borgerkrig, og terrororganisasjonene IS og Al-Qaida,  sier han stille.

Flukten gikk først til Tyrkia hvor han bodde sammen med moren og livnærte seg som fruktplukker i litt over ett år.

– Da moren min gikk bort, tenkte jeg at jeg måtte komme meg videre. Jeg hadde en bror som allerede bodde i Norge, og ønsket å dra til ham, sier Imad Usman, som er utdannet agronom fra Syria.

I tre uker gikk han til fots, satt i en overfylt båt i Middelhavet, og ble fraktet med buss, tog og bil før han endelig kom til Norge for fire år siden.

Leste du denne? Forskjellen på å flykte til Grünerløkka og til Alna

Han forteller om en strevsom reise, hvor de overnattet på gata, på tog og busser, på jernbanestasjoner og andre steder på veien.

– Men vi kom fram til slutt, sier han.

– Jeg søkte om og fikk innvilget politisk asyl. I ett år og fire måneder bodde jeg i mottak før jeg kunne flytte til min bror og søster på Røa, sier han til en lydhør forsamling.

– Vi snakker norsk oss imellom, og ser på norsk tv og hører på norsk radio. Vi hjelper hverandre til å bli bedre i norsk, sier han.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Vekk fra Nav

Imad Usman hadde et mål ved ankomsten til Norge at han ikke vill ligge samfunnet til byrde.

Noe av det første ha sa i samtaler med Nav var at han ville være uavhengig og tjene egne penger.

– Jeg ville vekk fra Nav, og vil ikke ha penger fra dem, sier han.

– Jeg ville lære meg språket så raskt som mulig. Men norsk er et vanskelig språk å lære, og jeg kunne bare kurdisk og arbisk da jeg kom til Norge. Den første tiden fikk jeg ikke gått på norskkurs, så jeg gikk på språkcafeer, snakket med folk i butikken, og hørte på norsk radio og tv, sier han.

– Jeg ringte ofte til DNB og stilte dumme spørsmål bare for å kunne øve meg på å snakke norsk, sier han med et smil.

Flyktninger i Oslo: Store forskjeller mellom bydelene (+)

Introduksjonsprogram

– Kommunen/Nav har ansvar for bosetting av flyktninger og for å tilby introduksjonsprogram til nyankomne flyktninger og deres familiegjenforente, sier Ingrid Waalen i Nav i Bydel Vestre Aker til Dagsavisen.

Programmet er toårig, og deltakerne må ha behov for grunnleggende kvalifisering og være i alderen 18 til 55 år for å delta.

Programmet er på fulltid og består av opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og i tillegg arbeids- eller utdanningsrettede tiltak. Målet er at deltakerne skal få kvalifisering og språkopplæring som sikrer at de raskest mulig integreres i norsk samfunns- og arbeidsliv.

Kurset tok han hos Sikkerhetsakademiet, og besto eksamen på første forsøk.

– Det er det ikke alle etnisk norske som engang gjør, sier avdelingsleder i City Security,  Anders Ellefsen til Dagsavisen.

– Vi er en bransje hvor mennesket er produktet. Og Usman har sklidd rett inn i så måte. Alle som er i kontakt med ham gir ham de beste skussmål, sier Ellefsen.

– Du skal være stolt av deg selv over hva du har fått til, og alle er superfornøyd med deg, sier han henvendt til Imad.

City Security er en av mange bedrifter NAV har en arbeidsgiveravtale med.

– Vi er opptatt av å gi folk en sjanse. Vi er så fornøyd med Imad Usman at vi legger opp løpet etter ham når han tar opp igjen agronomutdannelsen. Vi er redde for å miste ham, sier Ellefsen.

– Målet er å få en master i agronomi. Jeg har vært i kontakt med NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås, og skal ha en prat med dem. En del av utdannelsen jeg har fra hjemlandet får jeg godkjent her, så jeg slipper å begynne forfra, sier han.

Rekordmange

Tall fra Oslo kommune viser at rekordmange gjennomfører introduksjonsprogrammet i Oslo for flyktninger. 714 personer har kommet direkte ut i arbeid og/eller utdanning i 2019. Dette er «all time high» - og en økning fra 64 til 69 prosent mellom 2018 og 2019.

I 2018 ble Oslo også for første gang beste fylke i introduksjonsprogrammet for flyktninger. Nasjonale tall for 2019 utgir IMDi (Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet) senere på året.

De to bydelene som hadde størst resultatøkning i Oslo er begge bydeler som er aktuelle for økning i bosetting framover:

Bydel Nordre Aker: Her var økningen på 28 prosentpoeng mellom 2018 og 2019 - fra 49 til 78 prosent

Bydel Vestre Aker: Her var økningen på 27 prosentpoeng mellom 2018 og 2019 - fra 47 til 74 prosent.

Bydel Gamle Oslo og Bydel Grünerløkka er begge bydeler som over en årrekke har hatt gode resultater. Så også i 2019 da resultatene var 79 og 80 prosent.

–  Det felles målet er at de som gjennomgår intro skal gå over i utdanning, eller i stabil og varig deltakelse i arbeidslivet. Flyktninger skal rett og slett få en reell mulighet til å stå på egne ben, sier byråd Omar Samy Gamal til Dagsavisen.

Han har latt seg imponere og forskrekke av Imads sterke historie.

–  Intro skal ikke handle om å presse folk raskest mulig gjennom kurset og raskest mulig ut i jobb. Det handler om å inkludere mennesker i samfunnet, sier Omar Samy Gamal til Dagsavisen.

–  Dette handler ikke om å presse folk raskest mulig gjennom kurset og raskest mulig ut i jobb. Det handler om å inkludere dem i samfunnet, sier Gamal.

Bindeledd

Nav er bindeleddet mellom deltaker og arbeidstaker, og har ansvaret for å følge opp den enkelte.

– Vi følger opp med å skaffe praksisplasser, arbeidsgivere og skoleplass. Vi ønsker at flest mulig skal komme ut i jobb, og har arbeidsgivere både i det private og offentlige, sier Ingrid Waalen hos Nav.

– Når vi finner arbeidsgivere, prøver vi å finne noe som er opp mot deltakerens tidligere utdanning og interesser, sier hun.

– Hvor mange faller ut?

– De fleste gjennomfører introduksjonskurset på to år, men ikke alle kommer ut i arbeid. Noe trenger bedre tid for å lære norsk, andre igjen har helseutfordringer, og andre har mange barn som krever oppfølging, sier hun.

– Vi kan ikke se alle under ett. Noen, som Imad Usman, tar det raskt. Andre tar det lenger tid for. Det er helt naturlig og det må vi leve med. Men målet på sikt må være å skape en trygg og god arbeidssituasjon og livssituasjon for alle, skyter byråd Omar Samy Gamal inn.

For Imad Usman har fortvilelse og håpløshet i hjemlandet snudd til en fremtid med håp og drømmer.

– Men jeg føler en enorm tristhet når jeg ser de store problemene mitt folk lider under, sier han stille.