Da sirkuset var finkultur

Levende rovdyr og mennesker fra Afrika var blant attraksjonene som ble vist fram på Tivoli i gullalderen.

Christiania Tivolis gullalder ble innleda da danske Bernhard Holger Jacobsen overtok driften i 1887. Starten ble noe dramatisk fordi hovedbygningen brant ned i 1888, men det ga også anledning til fornyelse. Jacobsen fikk revet mange gamle, forfalne bygninger og reist nye, staselige, blant annet en sirkusbygning omtrent midt i dagens Olav Vs gate.

Det fantes ikke noe norsk sirkus på den tida, men hovedstaden ble stadig besøkt av omreisende, utenlandske trupper.

Grunnen til at det ble investert i en egen sirkusbygning, skal ha vært at sirkus ble regna som en høyere form for underholdning enn for eksempel den folkelige varieteen, hvor det var alkoholservering.

Saken fortsetter under bildet.

Bokken Lasson og Vilhelm Dybwad starta Chat Noir i 2. etasje i Tivolis portbygning i 1912. Lokalene var dekorert av Lassons nevø Per Krohg. I 1919 flytta scenen til Brødrene Hals’ konsertlokale.
Foto: Thorkel Jens Thorkelsen/Oslo museum

Bokken Lasson og Vilhelm Dybwad starta Chat Noir i 2. etasje i Tivolis portbygning i 1912. Lokalene var dekorert av Lassons nevø Per Krohg. I 1919 flytta scenen til Brødrene Hals’ konsertlokale.

Les også: Kristianias kulturliv foregikk lenge bak lukkede dører

Ifølge et innlegg i Moss Tilskuer var Cirkus ved åpninga «en Bygning, hvoraf Hovedstaden kan være stolt», et «Anlæg, paa hvilket der med Rette kan anvendes et ofte misbrugt Ord, at det er virkelig storstadsmæssigt».

Korrespondenten til Hedemarkens Amtstidende var like begeistra: «Den nye Cirkusbygning paa Tivoli er et Pragtstykke af et Bygverk. Man finder den ikke rummeligere, mere tidsmæssig eller smukkere udstyret i Udlandets større Byer, hvor Cirkus er en ganske anderledes gammel Sport end hos os.»

Bygningen, som var tegna av arkitekt Ove Ekman og utført i rød teglstein, var dominert av en gedigen kuppel med en innvendig høyde på 32 meter og diameter på 40 meter. Det var sitteplass til drøyt 2500 personer fordelt på fem etasjer samt en egen kongelosje. Publikum ble slusa inn gjennom ni innganger i ulike priskategorier – fra 15 øre til 12 kroner. I sidebygningene var det to restauranter, verksteder, garderober, lagre, en utstillingssal og stallplass til mer enn 70 hester.

Les også: Da det var akseptert som et nødvendig onde at menn kjøpte sex

Cirkusbygningen ble innvia 15. mars 1890 med en forestilling av danske Cirkus Schumann. Ifølge Tønsbergs Blad gikk hovedstadsbefolkninga av skaftet allerede da sirkuset ankom til byen med et ekstratog inneholdende 100 hester og et personale på 180:

«Det var en i Sanhed misundelsesværdig Modtagelse, som blev Cirkus Schumann tildel, da det holdt sit Indtog fra Østbanestationen i Norges Hovedstad. Folk stod i tætte Sværme for at se Herskaberne stige i Vognene. Et Hav af Mennesker, som klemte hverandre halvt ihjel for at faa et Glimt, holdtes under hele Begivenheden i den festligste Stemning.»

Aftenposten skrev: «Toget aabnedes af Klown Tanti, smilende og fornøiet, med et stort Trækspil i Hænderne, og saa fulgte Vogn paa Vogn (med) det brogede Selskabs mange Artister, alt efter Stand og Skikkelighed (...) en ganske merkværdig Samling af Mænd, Kvinder og Masser af Børn, Skjødehunde, Reiseeffekter og Tøi.»

Saken fortsetter under bildet.

Det var 32 meter høyt under taket i Cirkus-kuppelen. Folk og interiør fotografert cirka 1900. FOTO: UKJENT PERSON/OSLO MUSEUM

Det var 32 meter høyt under taket i Cirkus-kuppelen. Folk og interiør fotografert cirka 1900. Foto: Ukjent/Oslo museum

Ifølge Tønsbergs Blad forsøkte direktør Schumann å lure seg unna menneskemengden på Karl Johan ved å få «Droskekuskene» til å kjøre en omvei. Men publikum storma gjennom tverrgatene og tok vognene igjen: «over Direktørens Ansigt gled et saligt Smil: Dette er dog det stiveste, jeg har set. Droskerne maatte kjøre den lange Vei i Skridt. Først da de vel havde bjerget sig ind paa Tivoli, begyndte den norske Hovedstad at faa sit normale Udseende tilbage».

Blant forestillingas beste numre framheva Dagbladet blant andre: «Familjen Leon (bestaaende af 6 Personer, virkelige Specialiteter i sin Branche), Familjen Bayer, 2 Damer og 2 Herrer, der producerer sig som Luftgymnastikere, Frk. Brose paa Staaltraadlinje, Frk. Foottit udførende ekvilibristiske Produktioner, Hr. Melas udførende Abemennesket — et Nummer, der før ikke er udført i Kristiania.»

Forestillinga gikk for fulle hus og «rigelig Applaus». Bergens Tidende fant det på sin plass å kommentere: «I Cirkus er det vist «Fint» at applaudere, dette er som bekjendt ikke Tilfældet i Theatret».

Det var ikke bare i Cirkus det var eksotisk underholdning. Sommeren 1892 annonserte «Tivoli Haven» med en stor «Zoologisk Afdeling (Dyrehaven)» med ulike ville dyrearter. Blant dem var to ulvefamilier med 7 unger født i Christiania samme år. I «Rovdyrhuset» kunne man se løver, tigre, leoparder og hyener.

I tillegg kom «Isbjørngrotten med stort Svømmebasin – Elefanthallen – Ulvecentralburet – Bjørnetvingeren – Vandbasin for Pelikanerne – Sælhundebasinet – Fugle og Abehuset – De fritgaaende Strudse – Lamaer, Kænguruh, Hjorte – Terrarium for Slanger og Krokodiller – Flyvebur for Rovfugle etc. etc.» Publikum hadde også anledning til å se rovdyra bli dressert og fora.

I 1896 fikk Tivoli Marked en ny attraksjon, nemlig «en stor Bygning, som enkelte nok har antaget for en Prøve paa Andrees Ballonhus, men som i Virkeligheten vil blive en svær «Dobbeltkarusel» i to Etager og drevet med Elektricitet istedenfor den vanlige Hestekraft.»

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Aftenposten kunne videre berette om «den fornøielige «Holmenkolbane» fra Johs. Bruns Markedet, et elektrisk Marionettheater, der efter Forlydender har «reist med Barnum i Amerika i 5 Aar», det gamle «Herreværelse», Panoptikon, Panorama og «elektrisk Billiard».

Det ble også utstilt «en «Ameisen-bjørn», der skal være noget merkværdigt paa Grund af en meget lang Næse, samt en Næshornfugl, der som bekjendt ogsaa udmerker sig ved særlig udviklet «Snudesystem», og endelig en stor Oxe, som er til at slaa for Panden – for Liebhabere. Den er riktignok udstoppet, men derfor kan den ogsaa staa for Slag hele Sommeren og saaledes under Markedet optræde som «Kraftprøver».»

Men årets største attraksjon var nok i Tivoli Annex, som «For første Gang i Skandinavien og først i Christiania» kunne framvise «Menges Østafrikanske Udstilling og Somali-Karavane» hvor man kunne se «33 Indfødte og en Del Kjæmpestrudse» fra «Strædet Bab el Mandeb til Wituland» opptre med «Kamplege, Krigsdanse, Bueskydning og Landsekastning».

Utstillinga ble regna som folkeopplysning da de færreste nordmenn hadde sett mørkhudete personer før. Ifølge lokalhistoriewiki.no fikk publikum oppleve somalierne i et tilnærma naturlig miljø, og de kunne sågar til en viss grad sosialisere med dem.

Ifølge Aftenposten var attraksjonen en suksess: «Somalikaravanen paa Tivoli trak igaar som ilørdags en Mængde Tilskuere, hvad ogsaa den interessante Opvisning fortjener, baade hvad selve Leiren og den dermed forbundne ethnografiske Udstilling angaar». Men avisa mente Tivoli ikke hadde tatt høyde for den store publikumstilstrømninga: «der var sørget meget daarligt for Pladse for Tilskuerne, saaledes at en hel Del omtrent intet fik se.»

Saken fortsetter under bildet.

Kristianias Cirkus med sin enorme kuppel var inspirert av Københavns sirkus. Danske Cirkus Schumann sto på plakaten både på åpningsdagen i 1890 og avskjedsdagen i august 1935.
Foto: Anders Beer Wilse/Oslo museum

Kristianias Cirkus med sin enorme kuppel var inspirert av Københavns sirkus. Danske Cirkus Schumann sto på plakaten både på åpningsdagen i 1890 og avskjedsdagen i august 1935.

Les også: Både menn og kvinner som befant seg på bordell skulle straffes, men de fikk ikke samme straff

Cirkusbygningen ble ikke mye brukt til sitt opprinnelige formål. De mindre, utenlandske sirkusene hadde ikke råd til leia og foretrakk å sette opp telt i utkanten av byen. Lokalene ble i stedet brukt til konserter, teaterforestillinger, pantomimer, folkemøter, dans og utstillinger, og om sommeren fungerte bygningen som reserveløsning for sommerteateret i regnvær.

I 1896 fant Norges første filmvisning sted der. I 1908 ble bygningen omgjort til kino under navnet Cirkus Verdensteater. Men 16. oktober 1935 rykka Cirkus Schuman inn igjen, for å holde avskjedsforestilling i bygget de hadde åpna i 1890. Samme år ble bygningen revet.

 

Kilder: Ida Pernille Dahl: Forlyst­elses­stedet Christiania Tivoli «i fuldt Strud!», Morten Ole Mørch: Vika – fra Stortingsgaten til Tjuvholmen, Muus: Kristiania hemmelige Prostitution og Lastens Planteskoler, Muus: Gamle Kristianiaminder, H.E. Hanson: Om Kristiania og dets Forhold, Oslo byleksikon, Byminner 2/1981, Byminner 1/2007, St. Hallvard 4/2003 og 1/1987, wikipedia, lokalhstoriewiki.no, norgeshistorie.no, snl.no, Hedemarkens Amtstidende 1890.03.21, Tønsberg blad 1890.03.21, Moss tilskuer 1890.03.13 Dagbladet 1890.03.12

Se også artikkel fra 30.9, 14. og 28.10.2019

Beate Muri er historieformidler.