Den første familieunderholdningen

Fram til slutten av 1880-åra var Kristianias uteliv forbeholdt menn. Dannede kvinner kunne i hvert fall ikke vise seg på forlystelsesstedene.

Kristianias kulturliv foregikk lenge bak lukkede dører og i private sammenhenger. De privilegerte arrangerte salonger, konserter og teateroppsetninger for og med hverandre. Det var også vanlig å anlegge private lysthager for lek og moro. Men etter hvert som Kristiania utvikla seg til en storby, ble kulturen flytta ut i det offentlige rom og ble profesjonalisert og kommersialisert. Det betydde blant annet faste teatre, konsertscener, gallerier og offentlige «forlystelsessteder».

Disse arenaene var til å begynne med de øvre samfunnssjikts domene. Men i takt med at flere arbeidere fikk fast inntekt og arbeidstida ble kortere, fikk også de tid og råd til å more eller «forlyste» seg.

Les også: Mysteriet frøken Fougner. Hun mishandlet små jenter på det mest sadistiske (Dagsavisen+)

Fram til slutten av 1880-tallet var det et skarpt klasseskille i Kristianias kulturtilbud. Syslene de øvre sjikt benytta seg av, var regna som dannete og høykulturelle, mens arbeidernes ølbuler, laddevinssjapper og dansesaler ble kalt tarvelige, uanstendige og umoralske.

Kulturen var også kjønnsdelt. Sosietetskvinnene kunne la seg invitere på teater eller konsert av en mann. Men hun måtte i anstendighetens navn avstå fra å bli med han på byen etterpå. De kveldsåpne «Muntrationsstedene» var forbeholdt herrer. I dagslys derimot kunne dannete kvinner gå på et leiebibliotek eller spise makroner og drikke sjokolade på konditori aleine eller med venninner.

Saken fortsetter under bildet.

I 1890 fikk Tivoli ny hovedbygning kombinert med inngangsportal mot Stortingsgata. Den inneholdt bl.a. kafé, biljardsalong, flere restauranter og høy terrasse med servering ut mot gata. Bildet er fra en dag i 1895–1900 med stor tilstrømning.

I 1890 fikk Tivoli ny hovedbygning kombinert med inngangsportal mot Stortingsgata. Den inneholdt bl.a. kafé, biljardsalong, flere restauranter og høy terrasse med servering ut mot gata. Bildet er fra en dag i 1895–1900 med stor tilstrømning. Foto: Severin Worm-Petersen/Norsk Teknisk Museum

Kvinnene i de lavere klassene var ikke underlagt like strenge regler, sjøl om også de risikerte å bli stempla som «uanstendige» eller prostituerte ved å frekventere visse steder. I 1876 ble det innført lover som forbød prostituerte å gå på konserter eller restauranter. De fikk heller ikke bruke sporvognene og måtte ta til takke med de dårligste plassene i folketeatrene.

I samfunnets øvre lag het det seg at kulturen ikke bare skulle være underholdende, men også opplysende. Åndelige verdier som kunst, musikk, litteratur og dramatikk var en selvfølgelig del av dannelsen. Og dyder som høflighet, god folkeskikk, korrekt språk og innsikt i kulturelle koder var regna som forutsetninger for å kunne forstå kulturens innhold og nyte den på «riktig» måte.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Arbeiderklassen ble ansett for å ha lite av denne type dannelse. Men en tanke om at forlystelser kunne virke folkeoppdragende, førte ifølge Forlystelsesstedet Christiania Tivoli «i fuldt Strud!», til at det ble oppretta forlystelseshager eller tivolier rundt om i Europa. På tivoli var nemlig høykultur og populærkultur blanda sammen. Her skulle folket få tilgang til en drømmeverden etter modell av overklassens lysthager, en luksus og overflod som ikke var dem forunt i hverdagen.

Kulturopplevelsene skulle dessuten gi tilskuere fra ulike samfunnslag en følelse av fellesskap. Dette skulle så danne grunnlag for at «noen», de dannete, kunne gå foran som et godt eksempel. Og «andre», det vil si allmuen, kunne observere og bli inspirert til å etterligne atferden. På den måten ville allmuen bli leda vekk fra kriminalitet og annen uorden og i stedet bli sivilisert og heva til «et sosialt og kulturelt høyere nivå».

Denne oppdragelsen innbefatta naturlig nok ikke de fattigste, som ikke hadde penger til å betale inngangsbilletten. Men disse ble uansett regna som fortapte.

Da svenske Knut Oscar Tivander overtok Klingenberg og døpte stedet om til Christiania Tivoli i 1877, var hans uttalte mål å endre konseptet. Fra å være en forlystelseshage for de lavere klasser skulle det bli et «fashionabelt Sted for værdige Adspredelser, i hvilke enhver tør tage Del». De nye innretningene besto blant annet av fontene, kunstige grotter, skytebane, karusell, kraftprøver, kjeglebane og skøytebane.

Les også: Da det var akseptert som et nødvendig onde at menn kjøpte sex

Og taktikken virka. På åpningsdagen sto folk fra ulike samfunnsklasser og begge kjønn i kø for å komme inn på Tivoli. Men suksessen var forbigående. Det høykulturelle publikummet gikk snart tilbake til teatrene, og etter to år var Tivander konkurs.

Danske Bernhard Holger Jacobsen overtok driften i 1887, hvilket ble starten på Tivolis gullalder. Nå var ikke Tivoli lenger et mannsdominert skjenkested, men et familievennlig tilbud. I 1889 kunne Dagbladet meddele at Tivoli hadde lykkes med å tiltrekke seg den del av Kristianias elite «som paa Grund af Dansesalen har holdt sig borte fra Etablissementet».

Nå var det også akseptabelt for dannete kvinner å vise seg på Tivoli. I hvert fall sammen med mann og barn. De kunne sågar få abonnementskort, sjøl om det bare ble udlevert «paa Forlangende af en navngiven Herre». Barnepiker som ledsaga barn fikk derimot gratis entré. (Se også artikkel 30.9 og 14.10.2019)

Kilder: Ida Pernille Dahl: Forlystelsesstedet Christiania Tivoli «i fuldt Strud!», Morten Ole Mørch: Vika – fra Stortingsgaten til Tjuvholmen, Muus: Kristiania hemmelige Prostitution og Lastens Planteskoler, Muus: Gamle Kristianiaminder, H.E. Hanson: Om Kristiania og dets Forhold, Muri: Byen slik den var, Oslo byleksikon, Byminner 2/1981, St. Hallvard 4/2003 og 1/1987, wikipedia, lokalhstoriewiki.no, norgeshistorie.no, snl.no