En blandet opplevelse

Kafé Asylet

Mat 3

Meny 4

Miljø 5

Service 2

Prisnivå 4

Det er midt mellom lunsj og middag og Byløvene befinner seg i hovedgata i området, og bestemmer seg spontant for et måltid i den gamle, fredede bygningen. Bygningen er blant annet kalt «Kommunalgården» og her har det opp gjennom årene vært blant annet barneasyl, sykehus og tinghus. Men opprinnelig ble huset bygd som kjøpmannsgård rundt 1730. Det er historisk sus i de gamle lokalene. I 1967 ble bygningen fredet og fra 1982 har det fungert som bydelshus. Asylet er et kulturminne med eget nummer i Riksantikvarens kulturminnebase.

Byløvene passerer den hyggelige bakgården og trer inn i de gamle lokalene. Røde vegger og en lun, nesten hytteaktig stemning preger det første rommet. Videre innover er veggene grønne, langbordene fulle av gjester og på veggene skimtes portretter av blant andre Johnny Cash, Keith Richards og Elvis. Byløvene er heldige og finner ledige plasser i hovedrommet der bardisken befinner seg.

- Koselig sted, sier Løven og kikker seg rundt.

Rustikt interiør og hyggelig stemning. Det er ikke servering ved bordene, bestillingen skjer ved disken. Paret unner seg hvitvin i glassene og forsyner seg med menyer.

Byløvene befinner seg i en mellomsone i dagens måltider. Lunsjrettene byr blant annet på lun leverpostei med bacon og sopp, karbonade med speilegg og stekte poteter og lun brie med spekeskinke. Rettene koster fra 99 til 149 kroner. Løven, som er mer klar for lunsj enn middag, velger Asylets kyllingsalat med kylling, feta og oliven. I tråd med årstida har hovedrettene inntatt spisekartet med pinnekjøtt og juletallerken med ribbe og alt tilbehør, men Løvinnen er ikke helt klar for julemat. Hun klarer likevel ikke å motstå en favoritt, rakefisk. Den serveres i liten eller stor porsjon, med lefse, poteter, rødløk og rømme. Valget faller på den store etter anbefaling fra servitøren bak disken. Hun blir helt i stuss på spørsmålet om hvilken hvitvin hun tror passer til. Hvitvin til rakefisk? Det er det ingen som vet, servitøren melder pass og forteller at kjøkkenet foreslår akevitt. Løvinnen er imidlertid klar for å prøve hvitvin til rakefisken, men servitøren kan ikke si noe om vinene stedet serverer annet enn at valget står mellom en spansk og en italiensk. Italienske Soave Tamelini går av med seieren, og den skal også gå til kyllingsalaten. Vinen koster 385 kroner og det tar lang tid før den kommer på bordet. Maten kommer etter en stund, og bordkavaleren går til bardisken for å minne om vinbestillingen. Det er kø ved disken så det tar tid før han kommer til. Ganske riktig, bestillingen hadde gått i glemmeboka.

Det er to romslige porsjoner som har landet. Løvinnen ser med ett øyekast at hun har tatt i da hun bestilte den store varianten av rakefisken. Rikelig med lefser og store poteter, en skål med rømme og rødløk.

- Rakefisken er mild i smaken og smelter i munnen, sier hun fornøyd.

Det eneste som er å trekke for retten er at den ikke er filetert som den pleier, her er det bein i midten. Smaken veier opp for dette. Hvitvinen passer utmerket til fisken og viser seg som et godt følge. Senere oppdager hun at en rakefiskekspert på Fagernes anbefaler nettopp en Soave til rakefisken. Han går forresten enda lenger og slår et slag for en utviklet champagne til moden rakefisk. En spennende kombinasjon. De siste årene har de tradisjonelle drikkevarene, som øl og akevitt til lutefisk og rakefisk, fått flere utfordrere. Også pinnekjøttet kan nytes med hvite viner og annet drikke enn det som vanligvis serveres.

På den andre siden av bordet er det en litt umunter stillhet. Bordkavaleren er ikke fornøyd med kyllingsalaten. Salaten er grei, men kyllingbrystet er en skuffende opplevelse.

- Dette var tørt, da mister det mye av smaken og det skal mer til enn en skål med rømme for å redde det, sier han.

Til trøst får han en av Løvinnens rakefiskbiter og den faller i smak med litt lefse til.

Selv om Løven er misfornøyd med sin «hovedrett», har han lyst til å runde av med dessert. Stedet har to desserter, dagens kake (gulrotkake) og en julevariant - riskrem. Paret bestiller en av hver og ønsker et lite glass med noe passende ved siden av. Tida går, men dessertene uteblir. Nok en gang er paret glemt. Når dessertene kommer, mangler bestikket. Riskremen er dekket av rød saus, pyntet med nøtter og rosiner og smaker utmerket. Gulrotkaka er fyldig og god. Det tørre kyllingbrystet får terningkast to, mens rakefisken får fire. Dermed ender terningen for mat på tre. Dårlig service trekker ned, men miljøet står til en femmer.