Byløvene

Italiensk i Samvirkelaget

En gang var det kooperativt her. Der Oslo samvirkelag holdt til dufter det i dag nybakt brød - og pizza. Lofthus samvirkelag er en strøkskafé med norsk vri på italiensk pizza.

Kokken svinger pizzaen i Lofthus samvirkelag. FOTO: HILDE UNOSEN

Lofthus 
samvirkelag

Mat 4

Many 4

Miljø 3

Service 5

Prisnivå 4

Byløvene har vendt føttene i retning Sandaker for å oppleve italiensk pizza på norsk. Lofthus Samvirkelag holder til i Åpent Bakeri som etter klokka 16.00 åpner dørene for servering av nystekt pizza med norske råvarer, bøffelmozzarella og mye annet godt. I dag et populært spisested, i 1930-årene en avdeling av Oslo samvirkelag til glede for dem som bodde i arbeidergårdene på Sandaker. Årene imellom har forskjellige virksomheter holdt til på hjørnet.

Lokalet er ikke stort, pizzarestauranten er i ferd med å fylles opp kort etter åpningstid, men en hyggelig servitør finner en plass til de to. Mange har reservert plass til senere på kvelden, noe som tyder på at stedet er populært. Og uhøytidelig. Enkelt interiør, store fotografier på en av endeveggene, og vinduer fra gulv til tak ut mot gata. Samvirkelaget ligger på hjørnet av Åsengata og Hans Nielsen Hauges gate.

Servitøren kommer raskt med et glass hvitvin, Soave classico, som skal nytes mens menyen studeres. Både menyen og vinkartet er svært oversiktlig. Sistnevnte omfatter, foruten to typer champagne, to typer hvitvin og fem typer rødvin. I relativt rimelig prisklasse fra 280 kroner til 410. Bare så det er nevnt, den rimeligste champagnen koster 530.

- Spennende ølvarianter, sier Løven og peker på hesjeøl og Norwegian Wood «med gode smaker fra de norske skoger». De koster 89 og 94 kroner.

Spisekartet er ikke omfattende, fem pizzavarianter med hvit saus og fem med rød saus.

- Hvit saus, spør Løvinnen lett forundret og får assosiasjoner til fiskeboller i hvit saus. Ikke til forkleinelse for fiskebollene, bare litt undrende.

- Ja, sausen er basert på crème fraîche, den røde er en tomatsaus, sier servitøren som opplyser at stedet også har dagens pizza som er råvarebasert. Det er for så vidt alle pizzaene, men løvene skjønner hva han mener. Råvarer som kanskje ikke alltid er like tilgjengelige.

Både de røde og de hvite pizzaene har bøffelmozzarella og rødløk. Ellers varierende oster. Reinsdyr, steinsopp, parmaskinke og selvsagt pepperoni, er noe av fyllet som tilbys. Løvinnen velger pizza med hvit saus, reinsdyr (indrefilet, ytrefilet eller bogstykke), cheddar og granateple. Løven har blinket seg ut en pizza med rød saus og urtemarinert kylling, soltørkede tomater, oliven, cheddar, gruyère og parmesan. Til maten velger de en Chianti Casselino (til 280 kroner) som ifølge menyen skal være lettdrikkelig. Løvene tror de skulle klart motstanden i de andre vinene også, men det er fristende med en rimelig Chianti.

Lofthus samvirkelag har ingen forretter, men har sjokolademousse for den som ønsker dessert. Dessuten ser løvene et lovende ostekart på siste side i menyen.

Det dufter av varme pizzaer som leveres rundt til gjestene, og plutselig er det Byløvenes tur. To store, fristende pizzaer lander foran de to.

- Reinsdyrkjøttet ser innbydende ut og smaker som det skal. Av reinsdyr, dette er godt, sier Løvinnen. Pizzabunnen er sprø, men det er litt tungt for kniven å skjære gjennom. Arbeidet er bryet verdt, de små kjernene fra granateplene gir litt ekstra til både smak og syn. Kjøttet er ytrefilet, det er det som for det meste brukes, opplyser servitøren. Dette er avgjort en italiensk pizza på norsk, tenker Løvinnen.

Bordkavaleren er også fornøyd. Den urtemarinerte kyllingen gjør seg godt sammen med de soltørkede tomatene og resten av tilbehøret. Det er mye mat og de to må sette igjen litt for de har tatt en titt på ostekartet. En ostetallerken lokker i det fjerne. Men, nei. Det viser seg at siden med oversikt over ostene er en presentasjon av ostene som brukes i pizzaene, ikke ment som egne retter. En gjennom gang av ostene gir bare mersmak. Foruten bøffelmozzarellaen og cheddaren, fristes det med Gammel Ole en vellagret danske, og Kraftkar, en vellagret blåskimmelost fra Tingvoll som er tilsatt ekstra fløte. Og Roquefort, og den velsmakende gruyèren.

- Jeg skal se hva jeg kan gjøre, sier servitøren som forstår at paret kan tenke seg en ostetallerken til dessert. Han stikker ut på kjøkkenet for å sjekke om det lar seg gjøre. Det gjør det, og de to får romslige og gode smaksprøver på stedets oster. Ostene innfrir, de smaker like godt som de framstår i menyen. Kraftkaren fra Tingvoll er et spennende møte. Det er forresten en ost som har gått til topps som årets ost og har vunnet nordisk sølv. Litt brød fra bakeriet og et glass rødvin supplerer ostebitene. Byløvene forlater bygningen tusen kroner senere.

Powered by Labrador CMS