Byhistorie

Ilden brændte i Ovnen, og der var lagt Røgelse paa Kanterne

Røkelse hører jula til. Lukt er noe av det som bærer i seg mest minner. Jeg er neppe den eneste som har et par forskjellige bokser med kongerøkelse av ulik alder som kommer fram sammen med julepynten. Men kongerøkelsen er bare én av de mange røkelsestypene som var i bruk i norge på 1800-tallet.

I en sylinder av klart glass ligger noe som ser ut som tørre brune rosiner.

I 1902 ble forfatteren Alexander Kielland grundig irritert da han oppdaga at “mors gamle røgelsepapir fra Petersburg” ikke lenger ble solgt hos parfymehandler Daniel Steen. Steen hadde, slik Kielland så det “sviktet en gammel vellukt og erstattet den med noget nytt, som naturligvis er billigere, som lukter av de simpleste piger som får forbi på gaten, – et stinkstoff som er uhyre moderne – jeg vet ikke hva det er, men det ender i stuen med harskt smør eller margarine (...) så over all måte ubeskriveligt gement at det må utluftes.

Rense luft

Det var ikke bare for velbehaget man brukte røkelse på 1800-tallet. Det var vanlig å tenke at man ble sjuk av dårlig luft. Et vanlig råd mot sjukdom var å lufte – men folk prøvde også å forbedre lufta ved å brenne røkelse.

De som mente slik røkelsesbrenning var poengløs eller skadelig argumenterte gjerne imot. I ei bok om sykdomsårsaker står det at:

“det nytter slet ikke at slaa lidt rosenvand eller kongerøgelse paa ovnen … lugten kan derved blive en anden, men luften er den samme”. Ti år skrev Sebastian Kneipp at: “Jeg be’r lad Udrøgning i Barneværelset være (f.eks. Kongerøgelse). Lug heller Vinduerne op!”

Men synet på røkelsens luftrensende kvaliteter fortsatte. De franske røkelsespapirene “Papier D’Armenie” mottok for eksempel helsepriser ved verdensutstillinga i Paris i 1889.

Les også: Når hjertet sier: – Ta en pause (+)

Mange typer røkelse

Den mest gjenkjennelige av 1800-tallets røkelser er nok kongerøkelsen. Den var i salg alt på 1830-tallet, og er den eneste av 1800-tallets røkelser som har overlevd. Apotekene har holdt tradisjonen og produksjonen i hevd, og derfor brukes den fortsatt. I alle fall i jula.

Tre brune poser ligger oppå hverandre.

Alexander Kiellands barndomsduft kom fra røkelsepapir – parfymerte papirer som avga duft når de ble brent. Det var også vanlig med røkelseskjegler som man satte fyr på. Formen ligner dem vi bruker i dag, men duften var annerledes. Der vi i dag forbinder ulike røkelsesaromaer med land som Japan, Vietnam og India, ble duftene på 1800-tallet forbundet med mer nærliggende strøk. Blomsterduftende berlinerrøkelse var populær i flere tiår. Det finnes også flere oppskrifter på røkelse fra Paris, ofte mer vaniljeprega aromaer.

Noen av 1800-tallets røkelsestyper er i dag helt gått ut av bruk. En av dem er røkelakk, en lakkstang satt sammen av ingredienser som smelta ved oppvarming. Man brukte den ved å stryke den over en varm ovn slik at lakken smelta og avga duft.

Hjemmehygge

Selv om noen mente velduft var bra for helsa, var den nok aller mest sentral for hjemmehygga. Mange bøker fra slutten av 1800-tallet som beskriver røkelsesbruk i hjemmet. Her ser vi at røkelsen virkelig understreker følelsen av hjemmehygge. I bøkene er det vinter. Familien samles i stua. Man har lagt røkelse på ovnen.

På bordet er det dekket på med hvit duk. De tre damene ser mot fotografen.

Hjemmene som beskrives i disse bøkene er ikke nødvendigvis velstående, men de framstår alltid velordna og fulle av omtanke. Røkelsesduften fra ovnen blir den detaljen som markerer noe ekstra – at vi her snakker om et hjem hvor noen har anstrengt seg for å gjøre det hyggelig, og har overskudd til å få det til.

Med motsatt fortegn brukes mangel på røkelse i litteraturen for å understreke en utilstrekkelighet. I fortellinga Stedbarnet skildrer Else Aubert en funksjonsnedsatt mors sorg over det hun ikke kan gi sønnen sin: “istedetfor at komme hjem til Hygge og Omhu ser han bare Sygdom. Jeg kan aldrig dække bord for ham, aldrig lave ham en liden Yndlingsret, ikke tænde lidt i Ovnen og lægge Røgelse paa, naar jeg venter ham hjem”. Denne følelsen hører også jula til.

---

KILDER

● Vetlesen, H.J. De almindeligste Sygdomsaarsager: fire populær-medicinske foredrag. Christiania: Cammermeyer, 1883

● Kneipp, Sebastian. Barnepleie: leve- og lægeraad. Kristiania: Mittet, 1895

● Kielland, Alexander L. (Red: Pollestad, Kjell Arild). Kielland privat: et brevportrett tegnet av ham selv. Cappelen, 2006

● Aubert, Else. Stedbarnet – forælling. 1889

---

Les også: – Som foreldre må vi tåle å være uenige med barna våre (+)

Les også: Bøker er best i gave: Her er årets harde julegavetips

Les også: Bunaden kommer på eksklusiv verne-liste (+)

Mer fra Dagsavisen