En erfaren dame i strikkekunstens mysterier

Alette Bull var strikkedesigner og strikkeekspert og skrev i kvinnebladet Urd, et populært ukeblad som kom ut mellom 1898 og 1958. Urd var et blad av og for kvinner, med kvinnelige journalister og kvinnelig fotograf. Redaksjonen hadde tilsatte som var dyktige på sitt felt – enten det var litteratur, kunst, musikk, bridge eller håndverk. Det ble jevnlig publisert mønstre og oppskrifter på ting man selv kunne sy, hekle, veve og brodere strikke. Alette Bull var bladets strikkeekspert.

Et kjent navn

Hun debuterte på trykk i 1931 med en intarsiastrikket genser. Intarsiastrikking var like populært på 1930-tallet som det er i dag, men det er ikke for nybegynnere. Det var erfarne strikkere Bull beregna oppskriftene sine på.

I løpet av kort tid ble hun et kjent navn. I 1932 vant hennes skigenser pris i en internasjonal konkurranse i Chamonix i Frankrike. Året etter ga hun ut sin første strikkebok, hvor hun naturligvis presenterte oppskrift på den premierte genseren.

I en anmeldelse av den første versjonen av strikkeboka hennes, omtales Bull som “En meget erfaren dame i strikkekunstens mysterier (...) Svært mange av Oslo smartest strikkende fruer skylder hennes veiledning den fremgang de har hatt”

Strikketreff med leserne

Når anmeldelsen presiserte at det var nettopp Oslodamene som hadde lært av henne, sikta de ikke bare til hennes trykte oppskrifter.

Hver torsdag mellom 12 og 15 kunne nemlig Urds lesere – i alle fall de som ikke selv var i lønnsarbeid – møte opp i bladets lokaler på Egertorget for å lære av bladets strikkekonsulent. Man ble anbefalt “å ta strikketøiet med, hvis der er et eller annet De ikke riktig får til eller kunde ønske et godt raad til”.

De som ikke selv kunne møte opp i redaksjonen, kunne sende inn spørsmål og få dem besvart på trykk i bladet.

På 1930-tallet hadde hun egen husmortime på radioen og egen spørrespalte i Urd.

Lang karriere

Bulls mønstre ble publisert gjennom en lang periode, fra debuten i 1931 til Urd gikk inn i 1958. Hun hadde en stor og variert produksjon, fra lette sommerplagg og badedrakter til tykke skiklær.

Det var også stor variasjon i hvor omfattende og arbeidskrevende de ulike oppskriftene var. Imellom de større prosjektene som krevde planlegging og mye garn – gensere, jakker og helstrikkede drakter til voksne – kom det hatter, vanter og barnetøy i flere farger som lett kunne strikkes av restegarn.

En del av mønstrene hørte hjemme i øyeblikket – som evakueringsgenseren til barn som hun ga ut ved krigsutbruddet i 1940. Noen var utprega moteplagg, mens andre bedre tålte tidens tann.

Strikkehistoriker Annemor Sundbø har vist hvordan elementer fra Bulls strikkemønstre er blitt tillempa og brukt videre i norsk strikketradisjon. Men enkelte av mønstrene hennes lever også videre slik hun skapte dem, og er blitt gjenutgitt i senere tid.

Kilder:

• Annemor Sundbø: Kvardagsstrikk: kulturskattar frå fillehaugen. Samlaget 1994.
• Gjennomgang av Ukebladet Urd, digitalisert via nettbiblioteket.no
• Alette Bulls strikkebok, Aschehoug 1933.
• Urd i Conny Juells tid i Urd 26/1958.