På den tida var det stor fiskehandel ved Vaterlands bru. Elva var fortsatt åpen, og småbåtene kom inn hit fra fiske i Kristianiafjorden. Dette fiskemarkedet var østkantens største.
Miljøet blant fiskekonene er beskrevet av mange. Marcus Thranes skuespillet Idag mig, imorgen dig begynner i nettopp på Vaterlands torg, det som idag heter Lilletorget, «fuldt af Koner med Fisk i Kurve og Bøtter.»Her skildres et røft og levende miljø, med høyt tempo og kjappe replikker.
Dårlige forhold
Fiskehandelen foregikk lenge på en avsats mellom elva og selve lilletorget. I et avisinnlegg fra 1883 står det at det ved vaterlands bro er «livligt nu om Dagen i den saakaldte Makrel-tid … et Snes med Baade ladet med Fisk ligger fra tidlig om Morgenen til sent paa Aftenen ved Fiskebryggen dersteds; og Omsætningen er særdeles livlig, da ikke alene den halve By, men ogsaa endel af Landdistriktene hente, hvad der forbruges af fersk Fisk dersteds.»
Problemet var at at kloakken fra Grønland, Vaterland og Storgata kom ut i den allerede forurensa elva nettopp ved Vaterlands bro. I tillegg til lukta var det et problem at det ikke fantes tilgang på rent vann der fisken ble solgt. Særlig når sola sto på om sommeren var dette plagsomt. Et leserinnlegg påsto at fiskehandlerskene dynka fisken i vann fra elva for at den skulle se friskere ut. Jeg velger å ta den siste påstanden med ei klype salt - de fleste henta nok vann fra vannposten på Lilletorget - men at forholda ikke var lagt til rette for renslighet er det ingen tvil om.
Derfor ble det i 1885 bygd et «et tidsmessig og bekvemt fiskeudsalg», ei fiskebrygge med tak over på bruas østside. Tanken var at fiskehandlerne skulle få mer plass, skygge og bedre hygieniske forhold. Fiskehandelen flytta dit, og fra 1888 ble det forbudt å selge fisk fra vestsiden av elva.
Hvem var fiskekonene?
Murer Karl Sigurd Kristiansen ble født på Grønland, over gata for Olympen. Han fortalte om hvordan mora hans, Netta, begynte som fiskehandler. Karl Sigurds far hadde vært fisker med egen skøyte, og da han døde begynte Netta «i samme faget som far, nemlig i fiskerbransjen. Hun ble fiskerkone, og solgte fisk ved Vaterlands bro. Hun måtte sørge for den store barneflokken, og det gikk selv om det var dårlig bevendt mangen gang. Men vi hadde da iallfall fisken å ty til. De ble jo gjerne til at det var fisk til overs fra mors butikk, og poteter til ble det jo alltid en råd med».
Ser vi på folketellingene, bodde mange av byens fiskere, fiskearbeidere og fiskehandlere på Grønland, Vaterland og i strøka rundt. Som for eksempel Helene Olsen, som bodde i Bispegata og forsørga sin blinde ektemann. Flere bodde også i Christian Kroghs gate og Karl XII. gate, like ved brua.
I 1899 skrev redaktøren av Kristiania Dagsavis en misfornøyd artikkel om at han hadde vært på fiskebrygga og kjøpt torsk. Han kjente ikke navnet på kona som solgte ham torsken, og som han var så lite tilfreds med, så han valgte kalle henne Madame Iversen. Av de tolv fiskekonene på brygga var det bare en Iversen, Josefine. Hun var enke og bodde i Karl 12. gate, og hun ble så forbanna over å ha blitt urettmessig hengt ut i avisa, at hun valgte å anmelde avisas redaktør for æreskrenkelser. Dessverre for Josefine Iversen slapp redaktøren med en advarsel, men hun fikk medhold i retten. Navnet hennes ble vaska rent i alle byens aviser.
---
Kilder
- Paul Holmsen, Haandbog i Politilovgivningen. Fabritius 1890
- Nicolai Heiestad, En liten gutt fra Vaterland, Tiden 1950.
- Johan Pedersen. Murarbeidernes forening Oslo, 1892 - 8. april - 1967, Oslo 1967
- Søk i eldre dagspresse via nettbibioteket.no
---
