Byhistorie

Blackie-gjengen var Oslos tøffeste

Med svarte skinnjakker, olabukser og traktorsko skilte ungdommene som samlet seg på Stripa seg ut. Guttene hadde en patron rundt halsen. Blackie-gjengen ble regnet for byens tøffeste gjeng.

I dag kan Lise Karlsen se tilbake på et langt liv i arbeid for de utslåtte etter å ha grunnlagt Evangeliesenteret sammen med mannen Ludvig Karlsen i 1983. I september 1956 var hun tretten år og ble sammen med hundrevis av ungdommer som samlet seg etter filmvisningen av Rock Around the Clock på Sentrum kino jaget av politiet med hester og køller. Rockeopptøyene viste at en ny ungdomskultur var i ferd med å vokse fram. I 1958 var Lise femten år og søkte fart og spenning. Opprørstrang førte henne fra Grønland til Kontraskjæret hvor det vanket motorsykkelgjenger som tok henne med på turer til Bilhjulet på Mosseveien eller Gjelleråsen, eller hun og venninnene drev rundt i gatene for å se om det var noe som skjedde. Veien var ikke så lang til Stripa – Karl Johans gate fra Egertorget til Slottsparken – hvor hun ble med i Blackie-gjengen. For dette ble hun sendt på Bjerketun skolehjem i Bærum.

] Dette var Blackie-gjengens kjennemerke: et geværprosjektil i kjede rundt halsen. 17-åringen som fortalte ukebladet Aktuell om gjengen i 1958, sa at mange, også ungdommer som ikke var Blackies, staset seg til for å være barske. Foto fra reportasje i Aktuell 41/1958.

Beryktet gjeng

Etter krigen dukket flere gjenger opp i Oslo. Frognerbanden var best stelt og erkefienden til flere av gjengene fra Oslo øst: Bølerbanden, Lambertsetergjengen, Haugenstuabanden, Årvollgjengen – og de som hadde rykte på seg for å være de tøffeste: Blackie-gjengen. Stilen var inspirert av amerikansk ungdomskultur: med svart skinnjakke, svarte bukser og traktorsko, brylkrem i håret og rundt halsen en patron. Klesdrakta ga dem navnet Blackie-gjengen. Med jentene var de vel 120 stykker.

Ukebladet Aktuell trykket en artikkel om gjengen i september 1958. 17-åringen som ble intervjuet fortalte at «Blackies betyr de svarte får i samfunnet». Han fortalte: «Felles for oss alle var at vi ikke hadde noe sted å gå og ikke noe penger. Halvparten av dem som er med nå har verken jobb eller noe sted å bo. De holder liv i seg ved priming, utpressing av homoseksuelle – eller bomming. Mange sover ute eller sammen med jenter når de får en sjanse til det.» Han nektet for at gjengen banket opp folk for moro skyld, men at primingen besto i å lure homofile som ville kjøpe sex og presse dem for penger.

17-åringen var bekymret for dem som ruset seg uten at de fikk hjelp og mente de ble dårlig behandlet av politiet: «Det er urettferdig at vi åker inn bare vi åpner kjeften på Karl Johan når russen kan stæle biler og kjøre uti dammen der mens folk bare flirer. Jeg lurer på hvor mange måneder vi hadde fått om vi hadde gjort det samme?»

Et par utenfor Oslo domkirke juni 1957. De avfotograferte var ikke tilknyttet Blackie-gjengen, men viser den nye ungdomskulturen som vokste fram på 1950-tallet med motorsykkel, skinnjakke og fart og spenning.

Etablerte ungdomsklubb

To Blackie-gutter uttalte til VG: «Vi er ingen engler, men heller ingen forbrytere.» På et stort, åpent møte arrangert av Norges Ungdoms- og Idrettslags ungdomsavdeling på Norderhov i november 1958 stilte to gutter maskert. De mente at gjengen oppsto fordi hjemmene sviktet og at ungdommene måtte klare seg selv. De bodde ute og bommet mat, eller sov hos jenter når de kunne: «Jeg har ikke no’ or’ntli’ hjem, fatter’n drekker og mutter’n flyr med andre. Nå er dem skilt, derfor blir det å være ute», forklarte den ene.

Kriminalsjef Lars L’Abbée-Lund avviste at Blackie-gjengen var en politisak: «Det er ingen grunn til å sette kriminalstempel på en ungdomsgruppe fordi den driver dank», men barnevernet sendte flere på ungdomsanstalter. Det kommunale Ungdomskontoret forsøkte å møte ungdommene med moderne tiltak – og etablerte en ungdomsklubb i lokalene til Deichmanske bibliotek på Grünerløkka. De ba pressen om å slutte å skrive om Blackie-gjengen, noe de mente var årsaken til at gjengen forsvant.

Flere av guttene skal ha blitt rekruttert rett fra Karl Johan til de hemmelige tjenestene av «Kjettingmannen», heimevernsmannen, arbeiderpartimannen og den tidligere motstandsmannen Helge O. Spilhaug. Han ansatte flere på Kjettingfabrikken i Hasleveien 28 der han var direktør, og ti ble silt ut til å være lojale soldater, slik som «Svarte-Per», med kallenavn tida i Blackie-gjengen.

Aktuell trykket i september 1958 reportasjen «Derfor var jeg med i Black-gjengen».

Kilder

Aktuell 41/1958

Ronald Bye og Finn Sjue, Norges hemmelige hær: historien om Stay behind, Tiden, 1995

Lise Karlsen, Håpet er i Guds løfter, Hermon 2019

Samtale med Lise Karlsen

E-postveksling med Tore Pryser

Nordisk Tidende 09.10.1958

Ola Melbye Pettersen, 50 år med oppsøkende sosialt arbeid blant ungdom i Oslo, Velferdsetaten, Oslo kommune, 2019

Ringerikes Blad, 20.11.1958

Torild Skard, Verksted for selvtillit: de kommunale fritidsklubbene for ungdom i Oslo, Gyldendal, 1973

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Ungdom har satt fra seg sykler, mopeder, scootere og motorsykler utenfor Sentrum kino 20. september 1956 for å se filmen Rock around the Clock. På kvelden startet opptøyer som varte i tre dager.