Brennende lidenskap for en nedsota kiosk

Nå er hun nominert til den nyopprettede Tippenprisen for sitt engasjement.

Prisen skal deles ut under Østkantspellet 21. august.

Nominert

– Det er veldig hyggelig å bli nominert til Tippenprisen. Men jeg tenker at det er andre som har gjort mer for nærmiljøet enn hva jeg har gjort, sier hun ydmykt og kikker på restene av kiosken.

– Selv om kiosken ikke ser bevaringsverdig ut der den står nå, så er den absolutt det. Den er del av den gamle trehusbebyggelsen på Vålerenga, og den bør bevares som en del av lokalmiljøet, sier Hege Stensrud Høsøien til Dagsavisen.

Fire branner

I dag, etter fire branner og et mangeårig forfall, er det kun rester igjen. Og selve kiosken, som ligger på hjørnet av Etterstadgata og Strømsveien, er inngjerdet av sikkerhetsmessige hensyn.

Les også: Vålerenga-helten Tippen er blitt pris som skal deles ut til en Oslo-ildsjel

– Det er mange som har engasjert seg, og særlig barn. Fortsatt henger det mange barnetegninger på gjerdet, hvor de ber om at Sotakiosken bli bevart, sier Hege og kikker på de tegningene som er laminert, og tåler å henge ute.

Mange barn har også uttrykt sin støtte for Sotakiosken i form av tegninger. Foto: Mina Ræge.

– Men vi har tatt vare på alle, sier hun.

Obos vil flytte kiosken til et torg de ønsker å opprette på nabotomten, ut mot Strømsveien, for å dermed få plass til nybygget.

Les også: Bruker fritiden på skittentøy og svette drakter

– Men jeg tror ikke kiosken er i en slik forfatning at den tåler å flyttes. Dessuten blir det feil å flytte den. Den hører til der den er i dag, sier hun.

Både hun, byantikvaren og bydelsutvalget tror at kiosken kan bli satt i stand, og bli et sted som igjen kan fylles med liv.

Nabolagsaksjonen «La Sotakiosken leve» er en undergruppe av Vålerenga vel, og de kjemper for å bevare kiosken, og naboeiendommene i nummer fire og seks.

– Nå har Plan og bygningsetaten skudd, og anbefaler ikke lenger boligutbygging i Etterstadgata 2,4 og 6. Også bydelsutvalget i Bydel Gamle Oslo går enstemmig inn for å bevare den gamle trehusbebyggelsen, sier Hege.

– Vi kommer til å kjempe til siste spiker og murbit, sier hun ettertrykkelig.

Hege er opprinnelig fra Kolbotn og har bodd i bydelen i 30 år. De siste 20 på Vålerenga.

– Jeg har vært engasjert i lokalmiljøet, både i FAU og i idretten og kulturaktiviteter gjennom egne barn som har vokst opp på Vålerenga.

– Noe av det fine med Vålerenga er den tydelige historien og identiteten. Den er viktig for dem som har bodd her lenge, men har også verdi for dem som flytter hit. Det er en felles historie man kan bli en del av. Vi har vært beredskapshjem for barnevernet, og har erfart er at her kan man ta på seg en hettegenser med VIF-logo, selv om man ikke har tilhørighet fra før av, og være en av oss, sier Hege, som også er leder av Vålerenga vel.

– Det var etter brannene jeg for alvor begynte å engasjere meg framtida til Sotakiosken, sier Hege, som i det daglige er direktør for fag og forskning ved Nasjonalbiblioteket.

I år blir Østkantspellet og forestillingen «Neste kamp» avlyst på grunn av koronaen. I stedet blir det blant annet laget en film.

– I den filmen skal det også fortelles om kampen for Sotakiosken og Etterstadgata 2–6. Om det store engasjementet for historien og den verneverdige bebyggelsen som har vært typisk for Vålerenga gjennom lang tid, sier Hege entusiastisk.

Tippen

Henry «Tippen» Johansen var et stort forbilde for mange i hele Norge, men spesielt for barn og unge fra Vålerenga, på Oslos østkant. Han var en legendarisk målvakt og en av spillerne på det smått så berømte bronselaget fra OL i 1936.

Nå får han sin egen pris, som skal gå til en ildsjel i Oslo. Tippenprisen deles for første gang ut under Østkantspellet 21. august og er et samarbeid mellom Østkantspellet, Norsk Tipping og Dagsavisen.

Prisvinneren mottar en statuett av Henry «Tippen» Johansen, til odel og eie, samt en pengepremie på 25.000 kroner til en fritt valgt mottaker som er, eller kan bli medlem av Grasrotandelen.

Fire ganger det siste året har det vært branntilløp i kiosken. Obos vil rive og bygge leiligheter på tomta.  Lokalmiljøet vil bevare kiosken. Foto: Mina Ræge.

Fra 1852

Sotakaféen lå på Sotahjørnet siden slutten av 1800-tallet og var opprinnelig en slags skyss-stasjon, der bønder på vei inn til byen kunne kjøpe mat og drikke og la hestene hvile. Stedet hadde skjenkebevilling fram til 1891, da avholdslosjen i Strømsveien fikk trumfet igjennom tørrlegging.

Alkoholomsetningen fortsatte imidlertid på bakrommet, der gjestene fikk kjøpt hjemmelaget «akevitt» under kodeordene «søt kaffe» og «nakkeskudd». Kafeen var også samlingssted for pokerlag der bydelens arbeidsledige karer samlet seg for noen runder hasardspill, ifølge Wikipedia.

Kafeen ble nedlagt i 1956, og huset ble revet i 1958.

I 1852 ble bolighuset i Etterstadgata 2 oppført, og i 1900 ble det kjøpt av Johanne og Julius Svendsen. Julius Svendsen døde fire år senere, og Johanne Svendsen livnærte seg ved å lage og selge blomsterkranser.

29. juli 1913 stiftes Vålerenga Idrettsforening i Vålerengagata 29.

Renseri

Kiosken på hjørnet har en historie som går nesten 100 år tilbake i tid.

I 1922 søkte enkefruen om å oppføre en fruktbod på tomta, og den blir snart en del av det etablerte VIF-miljøet på Sotahjørnet.

Det var kioskdrift i huset fram til Obos kjøpte Etterstadgata 2, inkludert kiosken, i 1947. Fra 52 til 74 var det renseri i det lille huset, før det igjen var kioskdrift fram til 1998.

Da søkte utbyggeren Obos første gang om å få rive huset og kiosken, men fikk avslag.

Siden da har forfallet fått råde, og kiosken står der som et tomt skall.

– Vi har sett flere eksempler på dette gjennom årene, At eier bare lar den verneverdige bebyggelsendet stå og forfalle til det ikke er noen annen løsning enn å rive, sier hun oppgitt.

Obos ønsker å bygge et 8–10 etasjer høyt boligkompleks på tomta, noe som forutsetter riving av det kulturhistoriske miljøet i Etterstadgata 2–6.

Skifabrikk

I januar 1922 starter Reidar Amundsen sin egen skifabrikk. R. Amundsen A/S Ski Fabrikk på Vålerenga, med den erfarne skiprodusenten Einar Olsen som formann. Grunnet navnet ble firmaet en umiddelbar suksess i det folk trodde det var selveste polfareren Roald Amundsen som sto bak.

I kjelleren i Etterstadgata 4 laget Hans Olsen Oset skismurning som ga både VM- og OL-medaljer.

– Fortsatt er det spor etter skismøringsfabrikken. Osern’s produksjonsutstyr, finnes fortsatt i kjelleren. Og «Tippen» gikk antakelig på ski laget på Vålerenga, sier Hege Stensrud Høsøien.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Som er levende opptatt av nærmiljøet på Vålerenga.

– Det er mye å engasjere seg i. Vi kan ikke la den verneverdige bebyggelsen demonteres bit for bit. Selv en nærmest nedbrent, gammel kiosk i Etterstadgata er viktig for helheten, avslutter Tippenpris-nominerte Hege Stensrud Høsøien.