Vet ikke hvilket land de bor i i neste uke

I ISRAEL, JERUSALEM (Dagsavisen): Ehab Nabber i Jeriko er klar over at han og innbyggerne i Jordan-dalen går mot skjebnesvangre dager. Men han vet lite eller ingenting om hva konkret som vil skje.

– Vi har ikke informasjon. Det er klart mange er stresset og redde, sier Nabber.

– Dette vil jo selvfølgelig påvirke våre liv, det vil påvirke folket i Jordan-dalen.

For uten en gang å bevege seg ut av hjemmet sitt, vil titusener av palestinere kunne våkne opp en morgen og mot sin vilje plutselig befinne seg i et helt annet land.

Nabber jobber som leder for en institusjon for foreldreløse og vanskeligstilte ungdommer i utkanten av Jeriko. Det er ingen optimistisk stemning der nå.

I hele området i Jordan-dalen, bor i alt rundt 60.000 palestinere. Dalen ligger øst for Ramallah, under havets overflate. Gjennom den årtusenlange historien har mange dramatiske hendelser funnet sted akkurat her.

Les også denne: Den lange krigen i Syria er nærmest avgjort. Men så skjedde det noe uventet (+)

Annekterer 1. juli

Og nå skal det altså skje noe igjen. For ifølge Israels statsminister Benjamin Netanyahu er området, som utgjør rundt en tredel av Vestbredden, avgjørende for Israels evne til å forsvare seg militært.

Netanyahu sier at Israel kun er 18 kilometer på det smaleste, fra vest til øst, og dermed trenger Jordan-dalen som en «strategisk dybde» for å kunne stå imot en militærtrussel fra øst - fra land som Irak og Syria. Derfor må Israel annektere området, i følge Netanyahu. Planen sier det skal skje fra 1. juli.

Jeriko er kjent som en av verdens eldste byer, den er over 7000 år gammel, men de fleste palestinerne i Jordan-dalen jobber i jordbruket, i blant annet palmetreplantasjer. Rundt 11.000 jødiske bosettere, sendt dit av både høyre- og venstreorienterte regjeringer i Israel, lever også i Jordan-dalen, vanligvis i mindre bosettinger nær grensen til Jordan.

Planen til statsminister Netanyahu vil imidlertid påvirke langt flere enn innbyggerne i området. Den palestinske regjeringen, med sitt sete i Ramallah, sier at skulle Israel annektere det østre grenseområdet, vil det bety slutten på muligheten for en historisk fred med Israel basert på ideen om to stater, en for israelerne og en for palestinerne.

Les mer: Slutten på tostatsløsningen? 

(Saken fortsetter under bildet.)

Palestinske ungdommer bruker det tradisjonelle palestinersjalet som munnbind mot covid-19 og protesterer mot Israels planer om å annektere deler av Vestbredden og Jordandalen.Foto: Mohammed Abed / NTB scanpix

«Het sommer»

Mohammad Shtayyeh, den palestinske statsministeren, advarer at det vil bli en «het sommer» hvis Israel gjør alvorlig av sine anneksjonsplaner. Den palestinske regjeringen har innstilt alt sikkerhetssamarbeid med Israel. Men Shtayyeh sier også at skulle Netanyahu avstå fra å annektere områdene, er palestinerne rede til å forhandle fred.

En sideeffekt av at palestinerne har brutt alt samarbeid med Israel er at president Mahmoud Abbas er blitt strandet i Ramallah. Uten avtale med Israel kan ikke president Abbas lenger passere gjennom israelsk-kontrollerte områder på Vestbredden for å komme seg til flyplassen i nabolandet Jordan. Ved lignende kriser tidligere har Abbas kunnet reise fra hovedstad til hovedstad for å mobilisere verdenssamfunnet.

Det er også noe symbolsk over det at Israel i neste uke kan starte en anneksjonsprosess. Jeriko var nemlig den første byen på Vestbredden som kom under palestinsk kontroll som følge av Oslo-avtalen i 1992. Etter det flokket israelere til byen for å spille på et kasino som i praksis ble bygget for det israelske markedet. I neste uke kan Jeriko bli den første byen til å falle.

Anneksjonsplanen vil også kunne få regionale følger i Midtøsten. Jordans kong Abdullah advarer at hans land, som jo har en fredsavtale med Israel, vil komme til å bryte de diplomatiske forbindelsene med nabolandet. Flere EU-land snakker også om å innføre sanksjoner mot Israel.

Les mer: Palestinas president erklærer slutt på avtaler med Israel og USA

Amerikansk «mekling»

Ikke overraskende stepper USA inn for å mekle mellom partene. Men det er ikke mellom israelerne og palestinerne president Donald Trump sin utsending mekler mellom, men heller mellom de to israelske regjeringspartiene, som ikke er enige om anneksjonsplanen.

Benny Gantz, som leder partiet Blåhvitt, er litt mer tilbakeholden enn Netanyahu. Hvis ambassadør David Friedman greier å mekle mellom israelerne, vil dette trolig bli Trumps eneste «fredsløsning» i Midtøsten.

Hva konkret Israel kommer til å gjøre i neste uke er det faktisk ingen som vet, kanskje bortsett fra Netanyahu selv. Nå ser han ut til å ha gått bort fra tanken om å annektere alt i en jafs, og snakker heller om en gradvis anneksjon. Han vil heller ikke gi palestinerne i området israelsk statsborgerskap. Det vil bety en apartheid-situasjon, advarer venstresiden i Israel.

Les mer: Drømmen om en palestinsk stat kan bli et mareritt for palestinerne

Advarer mot apartheid

– I Israel snakker man ikke om apartheid, det er et stygt ord, advarer Zehava Galon, den tidligere lederen for det venstreorienterte Meretz partiet, i avisen Haaretz i forrige uke.

– Men hvis anneksjonen skjer, vil Israel formelt bli en apartheidstat, skrev hun.

Israelere flest er likevel ikke så opptatt av den dramatiske utviklingen som kun er dager unna. Kanskje er det koronaviruset eller kanskje er det en avmaktsfølelse, en uteblivende tro på at fred er mulig. For mange israelere er Jeriko også så langt unna at få lar seg engasjere.

Men historien har vist at det er feil. Et bombeangrep nettopp i Jeriko i 1988 kom til å forandre regionens kurs. Den 30. oktober det året satt to palestinske ungdommer, to venner, på en lokal kafé i byen og spilte kort. På et tidspunkt foreslo den ene at de skulle lage en Molotov-cocktail, en enkel brannbombe, og kaste den på en israelsk buss.

Den kvelden kastet de brannbomben mot en forbipasserende israelsk buss, og fem mennesker ble drept og fem andre ble såret. Og historiens gang ble forandret. Dagen etter skulle det holdes parlamentsvalg i Israel, de to store partiene lå an til dødt løp, men bombeangrepet i Jeriko trakk nye stemmer til Likud-partiet - som Netanyahu i dag leder -  siden de da som nå, fokuserte på sikkerhet.

Foreløpig er det stille i Jeriko-området. Bare få pilegrimer er å se ved Kasr al Yahud, den hellige elvebredden rett øst for Jeriko der tradisjonen sier at Jesus ble døpt. I motsetning til en annen flere tusen år gamle bibelhistorie, er det ingen i dag som vil marsjere seks ganger rundt Jeriko for å håpe at murene skal falle. Hva som derimot kan skje i neste uke med et enkelt pennestrøk i lovboken, er det ingen som vet.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen