Slutten på tostatsløsningen?

JAFFA (Dagsavisen): Statsminister Benjamin Netanyahu ser ut til å gjøre seg klar til at Donald Trump kan bli kastet ut av Det hvite hus i november. Så før det kan skje, vil statsministeren raske til seg så mye palestinsk land som mulig.

Ifølge Netanyahus plan skal Israel fra og med 1. juli starte prosessen med å annektere Jordan-dalen, altså formelt innlemme deler av den okkuperte Vestbredden i staten Israel. USA ser i et avvik fra sin mangeårige linje ut til å gi sin støtte til planen, og sier innlemmelsen er en «intern israelsk beslutning».

For palestinerne er imidlertid en annektering skjebnesvanger. Dalal Iriqat fra byen Jeriko i Jordan-dalen har forsket på konfliktløsning, og frykter at en annektering nå vil bety slutten på drømmen om en egen palestinsk stat. Hun ber verdenssamfunnet stoppe Israel før det er for sent.

Les også: Er det lov å vitse med Holocaust? Israelsk TV gjorde det (Dagsavisen+)

Frykter apartheidstat

– Hvis Israel annekterer Jordan-dalen, må EU og det internasjonale samfunnet forstå at dette vil bety slutten på en tostatsløsning, sier hun til Dagsavisen.

Om en skulle trenge noe symbolsk ved denne dramatiske beslutningen, så var jo slik at Jeriko i 1994 ble den første byen på Vestbredden som palestinerne fikk kontroll over. En innlemmelse av Jordan-dalen vil bety at byer som Ramallah, Nablus og Hebron vil bli omringet av staten Israel på alle kanter. Palestina, hvis en slik stat fremdeles da vil være relevant, vil bli fullstendig avskåret fra den arabiske verdenen, og en fredsløsning i all praktisk forstand fjernet fra bordet.

I Israel er de politiske kreftene som i sin tid kjempet for Oslo-avtalen nå som blåst fra dette bordet. Dagens israelske Arbeiderparti er villig til å gå i koalisjon med Netanyahu. Kun enkelte individer, de fleste av dem tidligere generaler og topper i de israelske sikkerhetstjenestene, har gått hardt ut mot planen.

Ami Ayalon, tidligere sjef for Shin Bet-etterretningen, sier at planen vil sette hele Israels framtid i fare.

– Etter en annektering vil ikke Israel lenger kunne være både en jødisk og en demokratisk stat, sa han i et opprop. Frykten er at Israel vil bli en apartheidstat. Ayalon og hans støttespillere advarer også om at de historiske fredsavtalene med Jordan og Egypt kan komme i fare hvis Israel annekterer deler av Vestbredden.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Smalt land

I mange tiår har Israel hevdet at landets internasjonalt anerkjente grenser vil være vanskelige å forsvare i en krigssituasjon. På det smaleste er Israel faktisk bare 14 kilometer bredt fra Middelhavet i vest til Vestbredden i øst, og det rett nord for storbyen Tel Aviv.

Etter at Israel okkuperte Vestbredden i 1967, vokste også stemmene som sa at landet måtte ha Jordan-elven i Jordan-dalen som en framtidig grense for å sikre seg mot trusler fra Syria, Irak og Jordan. Så kom Oslo-avtalene på 90-tallet. Daværende utenriksminister Shimon Peres hevdet da at raketter og jagerfly hadde gjort behovet for kontroll over land mindre relevant, og argumenterte for at Israel kunne trekke seg tilbake.

Netanyahu holder derimot fast ved den tidligere doktrinen. Statsministerens tolkning av virkeligheten ser slik ut: Fra EU trenger ikke Israel frykte stort. Netanyahu har etablert nære bånd til den såkalte Visegrad-gruppen, altså Polen, Ungarn, Tsjekkia og Slovakia. Siden beslutninger om eventuelle sanksjoner som følge av en annektering vil kreve bred enighet innad i EU, vil trolig ikke noen sanksjoner komme fra den kanten.

I USA kan president Donald Trump komme til å tape valget til Joe Biden. Demokratenes kandidat er også proisraelsk, men han støtter ikke fredsplanen Trump la fram i fjor, og som gir Israel kontroll over store deler av Vestbredden. Så Biden vil kunne gå tilbake til USAs gamle linje som i to tiår har forutsatt opprettelsen av en palestinsk stat.

I så fall har Israel kun et mulighetens vindu i de neste månedene før presidentvalget.

Les også: Russland mener USAs Grønland-donasjon truer freden i Arktis

Urimelig koalisjon

Et annet spørsmål mange spør seg i Israel i dag er hvorfor den israelske opposisjonslederen Benny Gantz, som fikk et flertall bak seg i valget i mars, i det hele tatt lot Netanyahu fortsette som statsminister. Gantz kunne ha endt Netanyahus politiske karriere, noe som også var hans erklærte mål under valgkampen. Likevel har han i stedet inngått en koalisjon med ham.

Så nå dukker de mest utrolige forslag til forklaringer opp. Enkelte av dem hører hjemme i mafia-verdenen, men de blir framlagt av seriøse israelere.

– Netanyahus folk har gravd opp dritt på Gantz, og han ble utpresset, hevder tidligere statsminister Ehud Barak.

Netanyahus folk har tidligere truet en annen politiker og sagt at «pinlige detaljer» vil bli offentliggjort om henne med mindre hun støttet Netanyahu. Og Gantz sin mobiltelefon ble hacket av folk som støttet Netanyahu. Det foreligger likevel ingen beviser for at Gantz ble presset, men som en israelsk statsviter sier det; når «valget han foretok var så ekstremt urimelig, kan en ikke lenger utelukke urimelige forklaringer».

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen