– Utrolig sjenerøse grekere

ATHEN (Dagsavisen): – Alle kan hjelpe litt, sier Kostas Stralis.

Den unge mannen er blant de mange grekerne som er møtt opp på Victoria-plassen i Athen for å dele ut mat og drikke til flyktningene som holder til her natt og dag. Han har vært i butikken og kjøpt inn varer. Informasjon om hva som trengs får han på sosiale medier av organisasjoner som bistår flyktningene. Også et par eldre greske kvinner er her samtidig og deler ut.

Les også: Grenseflyktninger frykter retur

Helt stengt

Kostas Stralis tror flyktning­situasjonen kommer til å bli verre i Hellas. I går og i dag holder EU toppmøte om flyktningsituasjonen i Europa.

Men hvordan går det når det økonomisk svakeste landet i EU må takle den største flyktningstrømmen inn til Europa noensinne?

Økonomikrisen i Hellas er langt fra over. Hver fjerde greker er arbeidsledig. Regjeringen må implementere omfattende reformer i pensjons- og skattesystemet etter krav fra EU og IMF. Det har ført til streiker og demonstrasjoner mot Syriza-regjeringen, som ledes av Alexis Tsipras.

Midt oppi dette har Hellas blitt et oppsamlingssted for minst 35.000 flyktninger og migranter som ikke kommer seg videre nordover. For en uke siden ble grensen mot Makedonia fullstendig stengt.

Trengt i et hjørne

– Mange i Hellas strever med å forstå hvorfor Hellas blir trengt opp i et hjørne, sier forsker Asimina Michailidou ved Senter for europaforskning.

– Det er ikke Hellas som har skapt disse problemene, og mange europeiske land viser en fullstendig mangel på å forstå dette, sett med greske øyne, sier Michailidou.

EU og Tyrkia jobber nå med en plan som kan redusere overfarten av migranter fra Tyrkia til Hellas. Men planen er høyst omstridt og kan bli vanskelig å gjennomføre. Den vil uansett ta tid.

Les også: Her står striden

Belastning

Så langt har Hellas vært et transittland. Bare i løpet av de siste få ukene har dette endret seg, og migrantene og flyktningene er her på ubestemt tid.

OECD-sjef Angel Gurría mener flyktningkrisen er en stor belastning for Hellas.

– Flyktningkrisen skaper et betydelig problem for gresk økonomi og vekst. Hellas trenger omfattende støtte for å håndtere denne nye utfordringen. Et enkeltland kan ikke håndtere en slik utfordring på egen hånd, sa Gurría da han møtte statsministrer Tsipras før helgen.

Tsipras sier gresk økonomi er ventet å være i vekst i tredje kvartal i år, men advarer mot at flyktningkrisen kan påvirke veksttakten.

Asimina Michailidou sier grekerne viser stor forståelse, men at krisen tærer på.

– Alt koster penger. Men den viktigste konsekvensen for grekerne er kanskje den psykososiale. Det er en utfordring å overbevise et folk som har lidd mye de siste seks-sju år om å vise solidaritet, sier Michailidou.

Les også: Afghansk leir midt i Athen

Mer EU-skepsis

Mange grekeres forhold til resten av EU er anstrengt fra før av etter de siste års krise. Nå rettes mye av frustrasjonen mot EU.

– Grekere flest viser solidaritet med flyktningene. Men situasjonen har gjort folk enda mer skeptiske til EU, fordi de føler EU ikke viser solidaritet med Hellas, sier Michailidou.

En undersøkelse nylig av tankesmien Dianeosis viste at 92 prosent mener EU ikke har gjort nok for å støtte Hellas finansielt med flyktningkrisen. Den greske regjeringen ba nylig om mer penger, og nylig ble det besluttet at Hellas og andre land som er hardt rammet, skal få mer av EU.

Samtidig har EU kritisert Hellas for ikke å gjøre nok og for å bruke for lang tid på å bygge opp et fungerende mottakssystem. Først da presset mot Hellas økte ble det fortgang blant annet i etableringen av mottakssentra i Hellas.

Sjenerøse grekere

Virginia Moncrief i Flyktninghjelpens beredskapsstyrke NORCAP er utstasjonert i Hellas, og har sett grekernes respons på nært hold. Hun er full av beundring for hvordan det greske folket har respondert.

– Dette er helt klart en enorm belastning for Hellas. Folk er bekymret. Men samtidig er grekerne bemerkelsesverdig sjenerøse, snille og forståelsesfulle. De har virkelig en ektefølt forståelse for hva folk flykter fra, sier Moncrief.

Det samme sier Spyros Rizakos, som jobber med juridisk rådgivning for flyktninger i Athen.

– Det er utrolig hvordan grekerne har respondert. Jeg tror mange tenker at man ikke kan snu ryggen til dette, sier han.

Men også i Hellas har det vært protester. Det er ikke bare lett for innbyggerne når lokalsamfunnene plutselig må huse store flyktningleirer. På øya Kos var det nylig demonstrasjoner mot etableringen av et av mottakssenter.

Les også: «Husene våre er bombet i stykker. Hva annet kan vi gjøre?

Gyllent Daggry

Det har også vært et par tilfeller av ildspåsettelser av steder med flyktninger, og da det skulle opprettes et transittmottak i Schisto like ved havnen Pireus utenfor Athen, møtte et lite antall personer for å protestere. Gruppen ble kalt «beboerkomité», men antas å ha vært organisert av det høyreekstreme partiet Gyllent Daggry, som fikk sju prosent av stemmene ved valget i september i fjor.

Spyros Rizakos påpeker at Hellas står overfor en ny situasjon nå.

– En ting er å være transittland, noe annet er det hvis mange blir her. Jeg tror folkets respons vil avhenge mye av regjeringens holdning. Syriza-regjeringen har hatt en positiv innstilling til flyktningene. Det samme har vi stort sett i gresk presse, sier han.