Victoria-plassen i Athen sentrum har blitt tilholdssted for de mange afghanerne som ikke kommer noen vei. FOTO: PANAYOTIS TZAMAROS/NTB SCANPIX

Afghansk leir midt i Athen

Rådløse afghanere samler seg opp i Athen etter at grensen i nord er helt stengt for dem. Victoria-plassen i sentrum er blitt en afghansk leir.

 

ATHEN (Dagsavisen): – Vi får ikke hjelp, for vi er afghanere, sier tobarnsmor Aneeda.

Hun sitter med mann og to små barn i på Victoria – plassen i Athen sentrum, hvor de har slått seg ned med tepper. Det myldrer på plassen, som er som en bitte liten park med trær og benker, og kafeer rundt. Men nå er dette først og fremst blitt oppholdssted for migranter og flyktninger som ikke kommer seg videre fra Hellas.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Stengt

Mens 10.000 syrere og irakere fortsatt venter på den greske siden av grensen til Makedonia med et ørlite håp om å komme gjennom nåløyet, og stadig flere av dem strømmer dit, har mennesker med andre nasjonaliteter stort sett gitt opp å komme videre nordover på lovlig vis. De fleste er afghanere, som her på Victoria plass.

Afghanere utgjør 25 prosent av flyktningene og migrantene som kommer til Europa. De er den nest største gruppen etter syrerne. Fram til forrige uke var afghanere, syrere og irakere de eneste nasjonalitetene som ble sluppet videre gjennom Vest-Balkan. Så ble afghanerne utelukket også. Nå befinner mange av dem seg i leirer i Athen, eller i gater og parker. Både barnefamilier og unge afghanske menn og barnefamilier sover her om nettene, og vet ikke hva de skal gjøre.

Les også: «Husene våre er bombet i stykker. Hva annet kan vi gjøre?

– Vil bli drept

– Hvis vi drar tilbake til Afghanistan vil mannen min bli drept av Taliban. De har sagt de vil drepe ham, sier Aneeda, og forteller at mannen Khalid er politi hjemme i Kabul.

– Det er ikke trygt i Afghanistan, det er selvmordsbomber, og Taliban kutter hodet av folk og setter fyr på skoler, sier hun.

Hun sier begge de to små barna er blitt syke av å sove ute om nettene.

Aneeda er utdannet ingeniør og snakker bedre engelsk enn de andre rundt seg. Familien vil til Tyskland, der de har familiemedlemmer som har bodd i mange år.

Ved siden av Aneeda sitter en annen afghansk familie; ekteparet Karima og Muzhgkan, deres to barn og Karimas søster. De har brukt fire uker på å reise med buss fra Mazar e-Sharif i Afghanistan til Tyrkia, og så med båt hit. Her har de sovet i seks netter.

Karima er lærer.

– Men det er farlig i Afghanistan, for Taliban angriper skolene, sier hun.

Les også: Slik skal de løse krisen

Ingen annen plan

Ingen av dem har noe svar på hva de har tenkt å gjøre nå. De vil bare til Tyskland.

Afghanere og andre migranter og flyktninger som ikke har noen mulighet til å komme seg videre nordover, har to lovlige alternativer: søke asyl i Hellas, eller dra tilbake til hjemlandet. Men mange ønsker ikke å søke asyl i Hellas. Utlendingsmyndighetenes kapasitet er sprengt, og asylsøkere har få muligheter her, påpeker menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch.

– På grunn av langvarig dårlig styring av asylsystemet, forsterket av Hellas’ dype økonomiske krise og dramatiske økning av ankomster, står asylsøkere overfor alvorlige hindre hvis de søker asyl i Hellas, og Hellas tilbyr ikke effektiv beskyttelse for asylsøkere, skriver Human Rights Watch i en rapport fra februar.

Les også: Slik øker antallet mindreårige asylsøkere fra Aghanistan

Blir lurt

Dersom afghanere ikke søker asyl har de bare lov til å være i Hellas i én måned. Noen forsøker å komme seg videre på ulovlig vis gjennom menneskesmugling. Men mange blir lurt av menneskesmuglere som tar imot store summer for å skaffe falske dokumenter og ta dem videre, men som deretter forlater menneskene ved grensen, påpeker Human Rights Watch.

Mange av menneskesmuglerne har sin virksomhet nettopp her på Victoria-plassen.

Om afghanere får asyl i Europa kommer an på individuelle forhold som hvor i landet de kommer fra. Noen får asyl, mens andre anses som økonomiske migranter.

– Afghanere er blitt en slags annenrangs flyktninger. Det er veldig urettferdig, sier jurist Spyros Rizakos i Aitima, en organisasjon som hjelper flyktninger og migranter med juridisk og praktisk hjelp.

Les også: – Jordan er ikke redningen

– Ikke kom

Idet flyktningkrisen intensiveres fra dag til dag i Hellas, skjerpes tonen fra EU. EU-president Donald Tusk advarte torsdag dem som søker seg til Europa av økonomiske årsaker.

– Jeg ønsker å appellere til eventuelle ulovlige økonomiske migranter, uansett hvor dere kommer fra: Ikke kom til Europa. Ikke tro på smuglerne. Ikke sett livet og pengene dine på spill. Det vil være forgjeves, sa Tusk.

Selv om syrere, irakere og afghanere utgjør hoveddelen av strømmen til Hellas, er det også blant annet marokkanere, pakistanere, eritreere, somaliere, palestinere og iranere.

– Mens mange av dem som står fast i Hellas er regulære migranter med liten sjanse til å få asyl, har andre trolig sterke asylgrunner, skriver Human Rights Watch.

En del har gitt opp og reist tilbake, for eksempel folk fra Nord-Afrika og Pakistan.

Fortvilelsen for enkelte blir for stor. Her på Victoria-plassen i forrige uke forsøkte to unge menn, angivelig fra Pakistan, å henge seg i trærne.

Les også: Dette flykter de fra i Syria