Her står striden

Lederne for de 28 medlemslandene var i går kveld i gang med den vanskelige oppgaven med å bli enige om hvor langt de kan strekke seg for å finne en løsning på flyktningkrisen med Tyrkia. I dag fortsetter toppmøtet i Brussel, denne gang også med Tyrkias statsminister Ahmet Davutoglu.

Men før toppmøtet begynte i går kveld var det fortsatt mye som gjensto før alle EU-landene var klare for å gå inn for planen som ble skissert etter samtaler med Tyrkia og Tysklands kansler Angela Merkel i samarbeid med Nederland i begynnelsen av forrige uke.

EU-president Donald Tusk har denne uka vært både på Kypros og i Tyrkia for å jobbe for en avtale.

Her er de vanskelige spørsmålene:

Migrantbytter

«En til en»-byttet er kjernen i avtalen, og kontroversielt på mange plan. EU skal kunne sende flyktninger og migranter som kommer til Hellas tilbake til Tyrkia, og for hver syrer som sendes tilbake, skal EU ta imot en syrer til bosetting i et EU-land.

Her er det motstand fra flere hold, både mot prinsippet om å sende mennesker tilbake til Tyrkia, og fra enkelte EU-land mot å ta imot flere – utplassering av tidligere avtalte kvoter går allerede ekstremt tregt. Ordningen vil kreve forbedringer i Hellas´ asylsystem så vel som hos Tyrkia, for at sistnevnte skal behandle migrantene «i henhold til internasjonale standarder» – noe det i dag ikke gjør. Det er altså store ankepunkter, både juridiske, etiske og praktiske, ved planen.

Tyrkia og EU

I utkastet til avtale heter det at EU og Tyrkia skal forberede åpning av nye kapitler om tyrkisk medlemskap i EU «så snart som mulig». Men på dette punktet er det innbitt motstand særlig fra Kypros, som vil nedlegge veto mot EU-forhandlinger for Tyrkia så lenge Tyrkia ikke anerkjenner Kypros og nekter Kypros tilgang til tyrkiske havner. Det er den 42 år gamle konflikten på Kypros som ligger i bunn. Det pågår forhandlinger om Kypros som kan føre til at den splittede øya blir gjenforent, og det er viktig at planene med Tyrkia ikke ødelegger for disse.

På den andre siden spørs det om ordlyden «så snart som mulig» er nok for å tilfredsstille Tyrkia, som lenge har ønsket videre forhandlinger om EU-medlemskap.

Visumfrihet

Avtaleforslaget legger også opp til at 70 millioner tyrkiske borgere skal få visumfri tilgang til Schengen-sonen i Europa, og målet er at det skal skje allerede i juni. Men her er det mange som er skeptiske. Flere EU-land har sterke partikrefter som vil arbeide imot dette og som kan tjene på denne motstanden. Blant annet har Frankrike og Østerrike kritisert planen. Det er også stor motstand i Europaparlamentet. Også her kommer motstanden fra Kypros inn.

Det ligger også dessuten 72 kriterier på bordet som Tyrkia må oppfylle dersom dette skal gå i orden.

Penger til Tyrkia

Ifølge avtalen skal Tyrkia også fortsette å få økonomisk hjelp fra EU til å takle flyktningsituasjonen på tyrkisk jord.

EU har allerede lovet tre milliarder euro til Tyrkia for å forbedre situasjonen for flyktninger og skjerpe kontrollen over dem som prøver seg over til Hellas. Ifølge planen skal EU vurdere å betale ytterligere tre milliarder, men avgjørelsen rundt dette vil utsettes – EU vil se resultater av de første utbetalingene først.