Verden

En spøk fra helvetet

«Har du hørt om konsentrasjonsleirfangen som drakk parfyme? Han sa at hvis han skulle bli såpe, ville han i det minste lukte godt.» Dette var en av vitsene som ble fortalt på israelsk fjernsyn – på Holocaust-dagen.

JAFFA (Dagsavisen): Israel er et av få land i verden der det ennå lever tusener av overlevende fra nazistenes drapsleire. Holocaust-dagen i Israel, som ble markert mandag og tirsdag, er dagen da jøder kommer sammen for å minnes de seks millionene som ble systematisk drept.

Nettopp derfor var det overraskende og nesten utenkelig at Kanal 11, den israelske statskanalen, kunne vie et fjernsynsprogram på Holocaust-dagen til humor.

Og ikke bare humor, men konsentrasjonsleirhumor.

Programmet åpnet med en samtale som fant sted i en pub, og der satt Holocaust-overlevende og fortalte vitser fra den gangen.

– Dette var livets beste skole, sa en, og siktet til dødsleiren Auschwitz.

Programmet ble laget av Tal Friedman, en israelsk komiker og sønn av overlevende på begge sider.

Les også: Omsider nådde varslene om virusfaren også inn i de lukkede samfunnene (+)

Ikke humor 

Men mange av fjernsynsseerne så lite morsomt i programmet.

– Jeg ser ikke humor i Holocaust. Ingen kan helt forstå hvordan det var å overleve, forteller Fanny Ben Ami. Som tolvåring i 1943 flyktet hun og hennes to yngre søstre fra nazistene, og levde som barn alene i skogen. En film om hennes usedvanlige flukt, «Fanny’s Journey», går på Netflix.

– Jeg tror ikke utenforstående kan skjønne hvordan det er å leve med minnene. Det faktum at uskyldige mennesker ble drept og myrdet er nok til å forstå at dette ikke er morsomt, sier Fanny Ben Ami til Dagsavisen.

Grunnen til at programmet kunne sendes på Holocaust-dagen, var trolig at det raskt ble klart at Friedman ikke lo av ofrene, men i stedet spurte spørsmålet om det var mulig å bruke humor til å bearbeide deres smerte og traume.

– Holocaust og humor går kanskje ikke sammen. Men for meg har det gjort det hele livet, sa Friedmann.

Gjennom programmet var det lett å se at komikeren følte med Holocaust-ofrene, og ikke prøvde å latterliggjøre dem. Han la også til at han trolig selv ble komiker for å bearbeide vanskene med å leve i skyggen av et ufattelig folkemord.

Saken fortsetter under bildet.

Holocaust survivor Shalom Stamberg, second left, and Holocaust survivor Miriam Linial, third right, wear a mask and keep a safe distance from others while the two-minute-long siren sounds during an annual Holocaust memorial ceremony held outside this year because of the coronavirus, in the northern Israeli city of Haifa, Israel, Tuesday, April 21, 2020. Stamberg, 97 and Linial, 99, both Holocaust survivors from Poland. The Hebrew sign reads "Holocaust memorial ceremony and Yad Ezer La-Haver foundation, warm home for Holocaust survivors". (AP Photo/Ariel Schalit)

Israel er et av få land i verden med mange Holocaust-overlevende. Her Shalom Stamberg (97), nummer to fra venstre, og  Miriam Linial (99), nummer tre fra høyre under den årlige minnemarkeringen i Israel for de seks millioner drepte jødene i nazistenes dødsleire, tirsdag. Foto: Ariel Schalit/NTB scanpix

Les også: Mona Levin klaget NRKs jødesketsj inn for PFU

Mange kjente komikere

Men det er ingen tvil om at han også tok opp et tabu. Israel er et land der symfoniorkestre vegrer seg for å spille verkene til Wagner ettersom han var Hitlers favorittkomponist. Israel har produsert verdenskjente musikere som pianisten Daniel Barenboim og fiolinistene Itzhak Perlman og Pinchas Zuckerman. Men dirigenten Zubin Mehta, som inntil i fjor ledet Tel Avivs symfoniorkester, mener at noe mangler i israeleres klassiske musikkutdannelse siden man ikke lærer Wagner.

Likevel er det samtidig noe usedvanlig jødisk i det å bruke humor til å bearbeide smerte og traumer skapt av århundrer med antisemittisme. Resultatet er blitt en lang rekke kjente komikere, som Jerry Seinfeld, Jon Stewart eller Groucho Marx. Friedman, derimot, ville spørre hvorfor humor var et effektivt verktøy i bearbeidingen av smerte.

Livet i leirene var preget av sadisme og bestialitet, en ondskap satt i system, og det er en kjent sak at svart humor da kanskje kan gi lyspunkt i en håpløs situasjon. En kvinnelig overlevende fortalte i programmet at de en kveld lagde et «moteshow».

– Bare se, siste mote er ikke lenger glitrede klær, men heller filler lett slengt rundt kroppen. Og se på henne, hvilken flott figur hun har fått med den dietten hun er på», gjenga hun i programmet.

Les også denne: Den vanskelige humoren

Latter er virkelighetsflukt

Forskeren Haya Ostruber, som har skrevet boken «Uten humor ville vi ha begått selvmord», var klar i sin overbevisning.

– Det er ingen tvil om at Holocaust er det største traumet i vår historie, men når vi er i nød hjelper humor oss å overleve, sa hun.

Professor Arie Sober, en forsker på humor, utdypet det.

– Når du ler av deg selv, selv under Holocaust, er det som om du fjerner deg fra virkeligheten, fra stedet du befinner deg. Det er en psykologisk, kognitiv prosess der du sier «jeg er ikke her», fortalte professor Sober.

Men programmet, som het «Du skulle ha vært der», understreket også at det er avgjørende hvem det er som forteller en vits og hvilke intensjoner personen har. Hvis for eksempel en Holocaust-overlevende forteller en vits fra konsentrasjonsleirene, er hensikten trolig å bearbeide smerte eller traume. Men hvis en antisemitt for eksempel forteller den samme vitsen - ordrett - blir resultatet det motsatte - siden målet trolig da vil kunne være å gi uttrykk for hat og fordommer.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Åndelig opprør

Forsker Ostruber mente at jødisk Holocaust-humor har i seg et slags åndelig opprør.

– Det var som om de sier: «Du kan knuse meg fysisk, du kan drepe meg, men min sjel får du ikke. Og det er det folk må forstå, humor er den høyeste formen for åndelig opprør, sa hun.

At noe har forandret seg i Israel er det ingen tvil om. I de første tiårene etter statens opprettelse i 1948 var det gjerne en skam å være Holocaust-overlevende. Den unge statens etos snakket om å kjempe for egen overlevelse, og det var antatt at Holocaust-overlevende hadde latt seg bli tatt av nazistene uten å gjøre motstand. Men nå har også dette forandret seg. Violetta Miller, en annen Holocaust-overlevende, så en gang showet til sitt barnebarn Adir, også han en kjent komiker i Israel. Dagen etter skrev hun et brev til ham. Der stod det:

– Det at du får mennesker i Israel til å le, det er mitt svar til Hitler.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen