– Norge må ha forsvarspolitisk plan B

– Det er grunn til å spørre seg om hvordan Trump kommer til å opptre overfor NATO. Selv om det er for tidlig for å trekke bombastiske konklusjoner, er det åpenbart at vi nå står foran et linjeskifte i amerikansk utenrikspolitikk, sier Svein Melby, seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier.

Med Donald Trump som amerikansk president kan det bli store omlegginger i den amerikanske forsvarspolitikken. Trump har ved flere anledninger i valgkampen trukket både artikkel 5 og hele NATO-alliansen i tvil. Han har også vært krystallklar på at USA skal bidra mindre og Europa mer til NATO dersom han blir president.

– Hvis det Trump sa i valgkampen om NATO blir hovedlinjen i deres politikk, snakker vi om en eksistensiell krise i NATO. Men vi må se situasjonen an før vi kan trekke endelige konklusjoner, sier Melby.

Kommentar: Det største «fuck you» i historien (Hege Ulstein)

Forsvarspolitisk plan B

NATO-sjef Jens Stoltenberg var i går raskt ute med å gratulere Trump med valgseieren. Sentrale norske politikere var på sin side opptatt av å understreke at Norge fortsatt skal ha et godt politisk samarbeid med USA.

Likevel er det høyst uklart hva som vil skje når Trump neste år inntar verdens mektigste posisjon, ifølge Melby.

– Trump er ingen politiker, og har lite personlig prestisje knyttet til tidligere uttalelser. Der ligger noen av mulighetene for at NATO tross alt vil fungere. Men dette er uklart farvann. Norge er avhengige av NATO-systemet og USAs garantier, så jeg tror det er viktig at man nå begynner å tenke på å formulere en sikkerhetspolitisk plan B der man ikke lenger tar for gitt at USA er en grunnpilar i NATO, sier Melby, og legger til:

– Det samme måtte vi til en viss grad ha gjort dersom Clinton ble president. Det gamle utenrikspolitiske grunnlaget til USA er i ferd med å forvitre. Det hadde også preget Clintons politikk, selv om hun ville vært en ønskepresident for Norge.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Stor usikkerhet

Forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), Nina Græger, trekker også fram at det er stor usikkerhet knyttet til hva slags sikkerhets- og forsvarspolitikk Trump faktisk vil føre.

– Vi har lenge sett at USA har sittet mer i baksetet i NATO-sammenheng. De har ikke tatt den samme lederrollen nå som de har hatt alle årene NATO har eksistert.

– Det signalet kom med den strategiske balanseringen mot Asia for noen år siden, sier Græger, og legger til:

– Så kom Ukraina-krisen, og det ble mer fokus på NATOs artikkel fem. Der har USA vært helt tydelig på at den skal gjelde for alle. Men Trump har uttalt at det fordrer at Europeerne bidrar vesentlig mer til egen sikkerhet. Et kompliserende element er også hva slags forhold Trump har til Putin. Han har tidligere uttalt seg positivt om Putin. Samtidig er de to veldig eksplisitte og tydelige ledere som på hver sin kant ønsker å markere sin makt.

– «Make America Great Again» handler ikke bare om interne amerikanske forhold, men også om USAs rolle og status internasjonalt. Men summa summarum tror jeg at vi vil se et mindre aktivt USA i internasjonal politikk.

Les også: Nå må Norge bli kjent med Trump-leiren

– Må bevare roen

Generalsekretær for Den norske Atlanterhavskomité, Kate Hansen Bundt, sier også at Trumps krav om at Europa må bidra mer i NATO egentlig er en videreføring av Obama-administrasjonens politikk:

– Selv da forsvarsminister Robert Gates gikk av i 2011 holdt han en tordentale i NATO om at de europeiske landene må ta en større del av ansvaret. Den amerikanske posisjonen har vært at amerikanske skattebetalere ikke kan betale for Europas sikkerhet. Det kravet ville kommet uansett hvem som hadde blitt president, sier hun.

Selv om det er stor usikkerhet knyttet til Trumps utenrikspolitikk, mener Hansen Bundt at det er viktig å bevare roen.

– Verden faller ikke sammen selv om amerikanerne har valgt Trump. Jeg tror Trump vil våkne i møte med sine generaler, admiraler og sitt utenrikspolitiske team.

– Han vil få beskjed om at amerikanernes globale rolle er tuftet på at de står ved sine sikkerhetsforpliktelser. Stiller man spørsmål ved det faller på mange måter grunnlaget for den amerikanske maktposisjonen i verden vekk, sier generalsekretæren.

Les også: All makt i hans hender

Retorikk og politikk

Melbye ved Institutt for forsvarsstudier sier at en annen grunn til bekymring er at Trump ser ut til å ville forhandle direkte med Russland uten å gå veien via ulike fora.

– En annen grunn til å være bekymret er at han ikke ser ut til å forstå rekkevidden av en amerikansk presidents retorikk og signaler. Hvordan USA blir vurdert er avhengig av hvordan en amerikansk president opptrer og hva han sier eller ikke sier han.

Han minner også om at Trump ikke har noe politisk erfaring, og ser ut til å tilnærme seg politiske forhandlinger på samme måte som forhandlinger innen forretningslivet ved å gå høyt ut for å sikre et godt kompromiss.

– Men dette blir spennende tider. Hadde Clinton vunnet kunne vi med ganske stor grad av sikkerhet sagt hvordan amerikanernes politikk kom til å bli. Med Trump er det annerledes. Dette er hans første politiske embete noen gang, og det skaper usikkerhet og grunn til bekymring, sier forsvarsforskeren.

Les også: Putin kan juble

Sikkerhetsgaranti

Om poenget om at Norge nå bør vurdere å diskutere en forsvarspolitisk plan b, sier Græger ved NUPI at selv om hun ser poenget, skal man være forsiktig med å trekke noen direkte linjer mellom valgresultatet i USA og norsk forsvarspolitikk.

– Jeg er enig med dem som sier at uansett hvor stort forsvaret vårt blir, så er det ikke vårt forsvar som avskrekker russerne. Det er NATO og USA som er vår sikkerhetsgaranti.

– Jeg vil ikke trekke noen direkte parallell mellom valgresultatet i USA og størrelsen på det norske forsvaret, der et mer usikkert trusselbilde er det avgjørende, sier NUPI-forsker Nina Græger til Dagsavisen.

Les også: - Jeg kan ikke tro at dette er landet mitt